Kompetansebehov for morgendagens bibliotekarer

Søknad

Rapporter

Lenker

Tilleggsinformasjon

Mål

Målet er å synliggjøre bibliotekarers kompetansebehov i fag- og forskningsbibliotek. God bibliotekarkompetanse er essensiell for å støtte brukere av fag- og forskningsbibliotek i deres forskning og utdanning.

Prosjektets mål om å klargjøre kompetansebehovene vil være en viktig synliggjøring for bibliotekledelse, for den enkelte bibliotekar og for tilbudet om grunn- og videreutdanning for bibliotekarer. Dette gjøres gjennom en casestudie, spesifikt knyttet til bibliotekarer innen arbeidsfeltet medisin og helsefag. Studien kan gi innblikk i kompetansebehov som gjelder generelt for fag- og forskningsbibliotek, og spesifikt for bibliotek i medisin og helsefag.

Beskrivelse

Utviklingen i oppgaver og roller er reflektert i bibliotekenes strategiarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå. Oppgaver innen helsefaglige bibliotek viser til open science, systematic review, brukererfaringer, kliniske bibliotekar- og virtuelle referansetjenester. Det er stort behov for spesialisering av kompetanse, og rekruttering i sektoren er en utfordring (1, 2).

I løpet av de siste ti årene har det utviklet seg en rekke nye tjenesteområder som ikke eksisterte i bibliotekene tidligere. som en konsekvens av teknologisk utvikling og forskningspolitiske krav. Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 vektlegger oppbygging av ny kompetanse som avgjørende for å utvikle nye tjenester og et fremtidsrettet bibliotektilbud (3). Likeledes vektlegges betydningen av relevant og oppdatert kompetanse i de enkelte deltakende institusjonens strategiplaner (4-5). For å være oppdaterte må både bibliotekledere og den enkelte ansatte være bevisst på behovet for å bygge nye kompetanser og ferdigheter. I en situasjon med mange endringer for ansatte i bibliotekene er det viktig med klargjøring av behovet for kompetanse og å lage en plan for målrettet kompetansebygging for å skape en følelse av mestring og kvalifisert personale.

I Norge har prosjektet “Morgendagens veileder” sett på kompetansebehov og utvikling av veiledning i folkebibliotek (6). For fag- og forskningsbibliotekene, er behovene av en litt annen karakter. I Danmark har “Tænketanken fremtidens biblioteker” intervjuet ledere i bibliotek og hatt workshop med ansatte både i fag- og folkebibliotek angående viktige utviklingstrekk og kompetansebehov. Innenfor området forskning og vitenskap pekes det på at bibliotekaren bør ha kjennskap til finansiering av forskning, forskningsdatahåndtering og tjenester i forbindelse med publiseringsprosessen. Innenfor undervisning og læring fremheves kompetanse innen studie- og referanseteknikk, superbrukerkompetanse på relevante aktuelle verktøy, didaktikk og undervisningskompetanse. I tillegg peker rapporten på viktigheten av å ha tettere samarbeid mellom ulike bibliotekinstitusjoner slik som mellom fag- og folkebibliotek. Å skape samarbeidsrelasjoner og inneha relasjonell kompetanse er viktig for bibliotekarer (7).

I dette prosjektet fokuserer vi på kompetanse som kreves for at bibliotekene i Norge skal tilby fremtidsrettede tjenester, og vil spesifikt undersøke: “Hva er kompetansebehov blant ansatte i fag- og forskningsbibliotek innen medisin og helsefag?”.

For å få oversikt over gjeldende, oppdaterte kompetansebehov brukes flere metoder: Workshop med bibliotekledere om kompetansebehov, undersøkelse av bibliotekarers egne oppfatninger om kompetansebehov, gjennomgang av internasjonale bibliotekorganisasjoners oversikter over kunnskaps- og kompetanseområde, og gjennomgang av kompetansekrav i norske stillingsannonser. Til sammen vil dette gi et godt bilde av kompetansebehovene for fag- og forskningsbibliotekene.

Del 1 – Etablering av kunnskapsgrunnlag
Den første fasen av prosjektet vil se på dagens status internasjonalt og på stillingsannonser for bibliotekarer i Norge, for å legge grunnlag for videre undersøkelse (survey) og workshop om kompetansebehov.

De internasjonale bibliotekorganisasjonenes oversikter over kunnskaps- og kompetanseområder for bibliotekarer gjennomgås. Interesseorganisasjoner slik som Chartered Institute of Library and Information Professionals, CILIP, (Storbritannia og Irland) og Medical Library Association, MLA, (USA) har utviklet rammeverk for kompetanse. Disse har igjen blitt sammenlignet av interesseorganisasjonen Australia Library and Information Association, ALIA, (2, 8-11). Organisasjonene har utviklet egenvurderingsskjemaer med verktøy for den enkelte bibliotekar til å kartlegge sin styrke innen ulike kompetanseområder innenfor bibliotek. Tilsvarende verktøy finnes ikke i norsk eller nordisk sammenheng.

Aktiviteter i del 1 – etablering av kunnskapsgrunnlag:
• Analyse av kompetanse slik det er presentert hos internasjonale bibliotekorganisasjoner
• Analyse av stillingsannonser i fag- og forskningsbibliotek i Norge
• Basert på disse analysene, utvikle survey blant bibliotekarer og legge grunnlag for workshop med bibliotekledere

Del 2: Datainnsamling og bearbeiding
Vi vil samle inn data fra bibliotekledere og fra bibliotekansatte for å få innsikt i deres tanker om morgendagens bibliotekarer i medisin og helsefag.

Vi planlegger en workshop med inviterte ledere for å få frem deres tanker om utvikling og kompetanse. I tillegg vil vi gjennomføre en spørreundersøkelse av bibliotekansatte i medisin og helsefag om hva de selv anser som viktig i tiden fremover.

Aktiviteter i del 2 – datainnsamling og bearbeiding:
• Ressurspersoner (ledere, teamansvarlig o.l.) inviteres til å gjennomføre workshop
for å få frem deres tanker om utvikling innen medisin og helsefag / fag- og forskningsbibliotek
• Gjennomføre en spørreundersøkelse blant bibliotekarer for å identifisere dagens behov

Del 3: Formidling
Formidling, kunnskapsutveksling og erfaringsdeling er en viktig del av prosjektet. Det vil legges vekt på formidlingsarbeid underveis og i etterkant av prosjektet i relevante faglige fora. Å formidle resultatene til aktuelle aktører som tilbyr grunnutdanning, etter- og videreutdanning for bibliotekarer vil være sentralt. Dette kan forhåpentligvis stimulere til utvikling av aktuelle og relevante tilbud som kan føre til formell kompetanse for den enkelte bibliotekar.

Det er et mål at en del av arbeidet resulterer i artikler, men også lett tilgjengelig informasjon gjennom fagartikler, blogginnlegg og andre kanaler der bibliotekfaglig informasjon spres.

Aktiviteter i del 3 – formidling:
• Skrive artikkel om resultatene
• Artikler om prosjektet på norsk for å presentere prosjektet, for eksempel åpne tilgjengelige blogginnlegg på SMH-bloggen (www.smhbloggen.wordpress.com), Bok og bibliotek, bibliotekutvikling.no
• Presentasjoner og poster på konferanser som har fokus på (kompetanse)utvikling innen bibliotek.
• Målrettet informasjon til aktuelle aktører som utvikler videreutdanningstilbud for bibliotekarer, for eksempel SMH sine kurstilbud som nyansatt-kurs og “bli ny”-kurs (for deg som har arbeidet en stund), EAHIL Continuing Education Courses, videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer, som NUDGE/All, kompetansenettverket for e-læring innen bibliotek (carpentry osv).