Sannhet og forsoning: Store spørsmål – små samtaler

Søknad

Mål

Med bakgrunn i Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport vil bybibliotekene i Finnmark, i samarbeid med de videregående skolene i sine respektive kommuner, ta en rolle i forsoningsarbeidet. Målet er å fasilitere de vanskelige samtalene som et av flere tiltak til forsoning i lokalsamfunnene. Gjennom samarbeid og dialog med våre innbyggere skal vi reflektere og tenke høyt om hvor veien skal gå videre i forsoningsprosessen. For å kunne gjøre dette på en troverdig og respektfull måte ønsker vi gjennom prosjektet å styrke bibliotekenes kompetanse på å være en arena for samtaler som fremmer ytringsfrihet og mangfold. Erfaringene som høstes vil bli delt med resten av fylket i ulike samarbeidsfora og i bibliotekledermøtet.

Beskrivelse

Forankring og bakgrunn:
I Finnmark er konsekvensene av fornorskingspolitikken gjennomgripende. Mange bærer på sår og en sorg over traumer på grunn av diskriminering og/eller tapt identitet og språk. Mange steder har fornorskingsprosessene og majoritetskulturen vært så dominerende og enerådende, at når minoritetene begynner å få og ta plass, oppleves det fremmed og kanskje til og med truende.

I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport pekes det på at alle offentlige institusjoner bør vurdere hvordan de kan bidra til forsoning. Rapporten peker også på at kulturlivet gjennom formidling har en sentral rolle i å fremme toleranse og forståelse for andre. I den regionale bibliotekplanen i Finnmark er ett av målene at “Biblioteket tar en rolle i forsoningsarbeidet”.

I mange kommuner er det biblioteket som er møteplassen, kulturhuset og kunnskapsformidleren, og det blir dermed avgjørende at bibliotekene tar en rolle i forsoningsarbeidet. I prosjektet vil vi styrke bibliotekarenes kompetanse for å kunne innta flere roller. Bibliotekene i Finnmark er allerede gode på å fasilitere foredrag og temakvelder, men vil i prosjektet utvikle dialogen som et verktøy for å fremme demokratisk deltakelse i lokalsamfunnet. Gjennom å fasilitere samtaler som omhandler de “store spørsmål”, vil en målsetning være å styrke innbyggernes demokratiske selvtillit. Prosjektet har også som målsetning å styrke bibliotekene/skolebibliotekene rolle, som demokratisk vertskap i sine lokalsamfunn og læringsmiljø.

For de videregående skolene i Finnmark er tema sannhet og forsoning et sentralt tema. I strategidokumentet “Bærekraftig opplæring i Finnmark – med hjerte rundt eleven og lærlingen: strategi for videregående opplæring i Finnmark heter det blant annet at “Opplæring i Finnmark skal jobbe aktivt for å hindre utenforskap.” og at “Opplæring i Finnmark ønsker å utvikle og styrke samisk identitet, språk og kultur blant de unge i Finnmark.”

Beskrivelse av prosjektdeltakerne:
Bybibliotekene i Finnmark går sammen med skolebibliotekene om et felles prosjekt for å utforske rollen biblioteket kan ta i forsoningsarbeidet, og som møteplass for den “vanskelige samtalen”. Søkerkommunene er Hammerfest (11 324 innbyggere), Alta (21 877 innbyggere), Sør-Varanger (9 963 innbyggere) og Vadsø (5 777 innbyggere). Selv om vi er små føler vi på et ansvar for å ta en rolle i våre lokalsamfunn, og for å skape et kunnskaps- og erfaringsgrunnlag gjennom utprøving av samtalearrangementer, som kan være modeller for andre kommuner i fylket. Hver for oss og sammen representerer vi et mangfold av utfordringer og konsekvenser tilknyttet fornorskningen. Nøkkelord for samtalene i kommunene kan f.eks være knyttet til sjøsamer, skoltesamer, reinsamer, reinflytting og beiteområder, bruken av naturressurser, kvensk og norsk/finsk, fornorskning, internatliv, tap av språk og identitet, kulturminner, majoritetskultur. For oss er det viktig at det er vi som folkebibliotek som eier og driver frem prosjektet. Det handler om legitimitet og kunnskap i møte med våre lokalsamfunn. Nettopp i Finnmark er det viktig at et slik arbeid drives frem lokalt og ikke som noe som kommer utenfra eller “ovenfra”.

Kompetanseheving og trygging av bibliotekansatte både i rollen som leder av den vanskelige samtalen og hvordan vi kan gå aktivt inn i forsoningsarbeidet er essensielt for prosjektet. De ansatte har i dag varierende grad av erfaring i å gjennomføre samtale- og debattarrangementer i bibliotekene i Finnmark. Og mange steder er tema tilknyttet samiske, kvenske og norsk-finske spørsmål veldig betente. En felles arrangementsrekke vil knytte bibliotekene sammen og gi oss et felles diskusjonsgrunnlag og støtte i arbeidet. Det vil være nyttig og viktig og kunne dra felles veksel på hvordan planlegge, gjennomføre og evaluere samtalearrangementene. Et felles prosjekt vil også gi et godt grunnlag til å reflektere rundt bibliotekenes rolle som demokratisk vertskap, ytringsrom og møteplass.

For å sikre et fremtidsperspektiv på arbeidet vil vi samarbeide med skolebibliotekene i de videregående skolene i våre kommuner. Satt på spissen ser vi at den eldre generasjonen har et større fokus på det som er gått tapt og er forsvunnet, mens ungdommene har et fremtidsblikk, og er mer engasjert i det som skjer her og nå. Ved å gjennomføre samtalearrangementer rettet mot ungdom i skoletiden, vil et viktig perspektiv bli ivaretatt, og skolebibliotekaren kan ta en rolle i utviklingen av skolebiblioteket, som en demokratisk arena i læringsmiljøet til ungdommene.

Akkurat hva og hvordan vil nødvendigvis være noe ulikt fra kommune til kommune. Bykommunene i Finnmark har forskjellig utgangspunkt og behov i sitt forsoningsarbeid. Og det er ulike dagsaktuelle saker som berører og engasjerer i lokalsamfunnet. Her er det stor variasjon med tanke på hvor “skoen trykker”. Det varierer også mellom de ulike generasjonene for hva som oppleves som viktig og relevant i forsoningsarbeidet. Selv om prosjektet vil ta noe ulik form i de forskjellige kommunene vil vi ha et felles utgangspunkt for prosjektet.

Konkret ønsker vi å:
– Gjennomføre en serie av samtalearrangement på folkebibliotekene på ettermiddagstid og på dagtid med elever ved videregående skole.
– Fasilitere samtalearrangementer som består av kunnskapsformidling og dialog som verktøy i forsoningsarbeidet, hvor form og innhold skapes og tilpasses lokalt.
– Engasjere samtaleinnledere og/eller moderatorer som kan legge til rette for den “vanskelige samtalen”.
– Samarbeide lokalt med ulike kunnskapsinstitusjoner og foreninger som jobber for å fremme kunnskap om samisk og kvensk kultur og språk. Samarbeidsformen vil variere og i ulik grad formaliseres i prosjektet basert på lokale forhold.
– Styrke bibliotekarenes kompetanse tilknyttet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport sett i forhold til eget lokalsamfunn, og kompetanse i hvordan man kan lede den vanskelige samtalen.
– Lage aktuelle utstillinger i biblioteket som speiler mangfold, språk og historie i kommunen, for eksempel tilknyttet samisk språkuke, samenes nasjonaldag, kvenfolkets dag.
– Arrangere workshop i folkebibliotek og skolebibliotekene for å synliggjøre samisk og kvensk historie, språk og litteratur i bibliotekrommet. Det kan for eksempel være språkverksted (navnsetting av samlinger, tjenester, lokaliteter i biblioteket på samisk og kvensk), ulike former for håndverk eller kunstnerisk utsmykning i bibliotekrommet som visualiserer kvensk og samisk kultur.
– Dele erfaringer og kunnskap fra prosjektet med de andre bibliotekene i Finnmark.

Organisering:
Prosjektet vil organiseres ved at alle lederne av bybibliotekene og koordinator for Fagforum for skolebibliotek i Finnmark sitter i styringsgruppen. Finnmark fylkesbibliotek vil være en viktig samarbeidspartner og rådgiver, samt ha en sekretærfunksjon for å lette arbeidet. Videre vil det bli dannet lokale arbeidsgrupper i kommunene med aktuelle samarbeidspartnere som har ulike roller innenfor de samiske og kvenske miljøene.

I alle kommunene foreligger det aktuelle prosesser, avtaler, strategier og planer som prosjektet vil forankres i lokalt, se eget vedlegg. Regional bibliotekplan og handlingsplan for Finnmark legges ved prosjektsøknaden.