Det skjer på biblioteket!

Søknad

Mål

Det skjer på biblioteket! Kompetanse, aktivitet, engasjement og samarbeid for utvikling av biblioteket som attraktiv møteplass.

Mål for prosjektet
Hovedmål: Bibliotekene i Agder skal utvikles til attraktive møteplasser med et bredt aktivitets- og kulturtilbud til publikum

Delmål:
a)Kompetanse og bevisste arrangører: Vi skal bygge arrangørkompetanse i bibliotekene

b) Modige og kreative arrangører: Vi skal utfordre bibliotekene til å utvide grensene for aktivitet og kompetanse og ha fokus på å gjennomføre arrangement.

c)Samhandlende arrangører: Vi skal videreutvikle samarbeids- og samordningsløsninger for utvikling av bibliotekene som kreative og utadvendte arenaer med nye samarbeidsallianser.

d) Metode: Vi skal, gjennom coaching, innøve en enkel metode for å stille positive spørsmål, og derigjennom øke evnen til positiv utvikling for bibliotekansatte og bibliotek.

Beskrivelse

BAKGRUNN:
Bibliotekene i Aust- og Vest-Agder har i flere år samarbeidet om større prosjekter. Samordningsprosjekter som bibliotektransport og samsøk er gjennomført side om side med kompetanseprosjekter som ikt-prosjektet ebib-Agder, markedsførings- og merkevarebyggingsprosjektet Biblioskopet, litteraturformidlingsprosjektet Agder rundt og innføring av felles løsning for utlån av e-bøker, E-lån Agder. Gjennom felles prosjekt har regionen vært opptatt av å bygge kompetanse i det enkelte bibliotek og arbeide systematisk med nettverksbygging mellom bibliotekene slik at både folkebibliotek, videregående skolers bibliotek og universitetsbibliotek samhandler til felles nytte for alle våre brukere. Det nære samarbeidet og helhetstenkingen har hatt en svært positiv effekt for biblioteksatsingen i regionen.

Utfordringen for mange bibliotek i Agder-fylkene, slik det også gjenspeiles på landsbasis, er at økonomi- og personalressurser til bibliotekutvikling i kommunene kuttes mens det forventes at både produktivitet og aktivitet i bibliotekene øker. Det er lett å bli motløse for bibliotekene når slike situasjoner oppstår, og erfaringer fra egen og andres virksomhet viser at det å skape et handlingsrom er enklest å få til når flere drar lasset i fellesskap. Å være en smule sprø i hverdagen, få dele arbeidsglede og entusiasme over aktiviteter sammen med kolleger kan få en enkelt bibliotekansatt til å bli litt mer leken, modig og kreativ enn det som er mulig å få til alene. Anita Traaseth, som er direktør i HP Norge, framhever betydningen ”galskap og glede på jobb” for å oppnå gode og oppsiktsvekkende resultater når økonomisk handlefrihet til en virksomhet setter begrensninger på aktivitet og
produktivitet. Vår egen erfaring fra markedsførings- og merkevarebyggeprosjektet Biblioskopet, viser også at kampanjesamarbeidet mellom bibliotekene gjorde bibliotekansatte både lekne og vågale. Med kampanjen ”Action i biblioteket”, dukket både rockeringen og revolver-bibliotekarer opp blant bokhyllene på Sørlandet. De ansatte bød på seg selv fordi de frontet en felles markedsføringskampanje. Dette er viktige egenskaper å ivareta i dette prosjektet.

Ny og aktiv formålsgraf i bibliotekloven skaper både forventninger og muligheter for bibliotekene som en arena for debatt, en kunnskapsallmenning, et møtested og en kulturarena. For å markere at ny biblioteklov er gjeldende fra 2014, vil fylkesbibliotekene i Aust-Agder og Vest-Agder, i samarbeid med de over 50 bibliotekene i regionen, ha fokus på å utvikle biblioteket som møteplass og dyktig arrangør. Prosjektet blir tredelt. I løpet av 2014 og 2015 skal vi jobbe med å gi
a) Arrangørkompetanse gjennom en kursrekke til alle bibliotek i regionen.
b)Hvert bibliotek vil bli utfordret til å utvikle et eller flere arrangement som de hittil ikke har erfaring med å gjennomføre, og arrangement(ene) skal henge tett sammen med innholdet i kursrekken. Fylkesbibliotekene følger opp som sparringspartnere for det enkelte bibliotek ved hjelp av veilednings- og coachingmetoder. Et overordnet fokus for prosjektet skal være at det enkelte bibliotek utvikles som en god og attraktiv møteplass og utvikler arrangementer som kan være med å bekrefte bibliotekenes egenart. For Universitetsbiblioteket vil formidling ved fag- og forskningsbibliotek bli belyst og ta utgangspunkt i hvordan de kan gjøre kjent og formidle egen forskningsvirksomhet, og de bringer inn erfaring fra forsøksprosjektet ”UBArrangerer” som blir gjennomført i 2013-2014.
c) Etter kurstilbudet i 2014, og gjennomføring av arrangementer i alle bibliotek, inviterer fylkesbibliotekene 10 bibliotek til mer intensiv og helhetlig arrangementsutvikling i 2015. Ved hjelp av veiledningsmetoder og etablerte samarbeidsgrupper med deltakere fra forskjellige bibliotek, vil fylkesbibliotekene bidra for å få til en langsiktig utvikling av biblioteket som en attraktiv møteplass med bredt kulturtilbud til publikum i de 10 kommunene som blir med videre i prosjektet.

Bibliotekene i Agder-fylkene gjennomfører flere arrangementer hvert år for ulike målgrupper. Bibliotekene bestiller inn foredragsholdere/forfattere eller er selv formidlere på arrangementene. Hvert år organiserer fylkesbibliotekene to forfatterturneer som tilbys folkebibliotekene. I forbindelse med Stemmerettsjubileet i 2013, tilrettela fylkesbibliotekene for en debatt-serie. Programmeringen av debattene ble gjort av fylkesbibliotekene, og bibliotekene var vertskap. Temaene for debattene var lokaldemokrati, ytringsfrihet, likestilling, samfunnsengasjement og miljø. Prosjektet ble støttet av fylkeskommunene og Fritt ord, og erfaringen fra denne satsingen i 2013, viste at debattsporet er interessant å jobbe videre med og at bibliotekene selv må være aktive bidragsytere i programmeringsarbeidet for å kunne forankre debattene godt i det lokale miljøet.

De to Agder-fylkene har en felles regionplan. Regionplan Agder 2020 har fokus på levekår i landsdelen, og det er et mål at Agder ikke lenger skal skille seg negativt ut på levekårs- og likestillingsindeksene. I den forbindelse er det er det satt i gang arbeid med en regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM).
Plangruppen har tatt initiativ til et samarbeid der bibliotekene i Agder kan brukes som en naturlig arena for å styrke dette arbeidet. Prosjektgruppen har blant annet et ønske om at bibliotekene skal etableres tydeligere som debattarenaer med problemstillinger knyttet til likestilling, inkludering og mangfold og vurderer bibliotekets møteplassfunksjon som et nyttig redskap i arbeidet.

FORPROSJEKT
Det skal gjennomføres en kartleggingsundersøkelse for å finne ut hvilket faglige nivå de ansatte i biblioteksektoren har på arrangørkompetanse.

GJENNOMFØRING
A OG B) ARRANGØRKOMPETANSE GJENNOM KURS OG GJENNOMFØRING AV ARRANGEMENT
På bakgrunn av kartleggingsresultatene skal kursinnholdet skreddersys kompetansebehovet i Agder-fylkene. Fylkesbibliotekene planlegger en kursrekke med tre kurs. Målet er at alle bibliotek stiller med minst en ansatt på kurset. Kursene skal være av praktisk og konkret art. Kursene skal hjelpe deltakerne til å få nødvendig kompetanse til å bli gode arrangører og tenke kreativt om hvordan de kan utvikle sitt bibliotek som en debattarena, møteplass og kulturarena. I løpet av et år skal samtlige bibliotek gjennomføre et eller flere arrangement i direkte tilknytning til kursrekken som tilbys. Mellom hver samling skal deltakerne jobbe med oppgaver som tar utgangspunkt i eget bibliotek, med oppfølging fra fylkesbibliotekene.
Søknadsbeløpet skal brukes til å stimulere alle bibliotek til kreativitet med muligheter for å gjennomføre arrangementer utover det de har muligheter for innenfor ordinær budsjettramme. Det enkelte bibliotek skal gis et arrangementsbudsjett som finansieres gjennom søknadsbeløpet til Nasjonalbiblioteket, og skal tas i bruk for å gjennomføre arrangementer med direkte tilknytning til kompetansen som gis gjennom kursrekken. Stimuleringsmidler til arrangementer i videregående skolers bibliotek, dekkes inn gjennom egenandel av friske midler fra fylkeskommunene.

Forarbeid og innhold i kursene:
b) Kurs 1: Hvilke typer arrangementer kan gjennomføres i et bibliotek? Hva særpreger de ulike arrangementene? Hva er bibliotekenes egenart? Stikkord er møteplass og mangfold.
Andre stikkord er lokalt eierskap/publikumsutvikling (samarbeidspartnere/allianser, målgruppetenkning, lobbyvirksomhet og publikumsutvikling), idéprosess med blant annet «hvilken type arrangement hos oss?», tematikk, tidspunkt og økonomi
c) Kurs 2: Kommunikasjonsarbeid og praktisk planlegging (for eksempel programmering, kjøreplan, utøverkontakt/kontrakt/rider, invitasjoner, plakater, annonse, markedsføring, pressearbeid, skrive for nett og risiko- og sårbarhetsanalyse). Dette kurset skal også ta opp temaer som lokaler og teknikk, om å skape atmosfære, behov for scenerigg, lyd og lys.
d) Kurs 3: Vertskap og møteledelse: Kurset skal omhandle praktisk tilrettelegging, detaljsjekking, få ting til å gli perfekt, jobbe usynlig i kulissene, behovet for en plan b+c. Videre skal kurs 3 ta opp hvordan vi som arrangører tar hånd om utøvere, hvordan en dokumenterer arrangementet underveis, møtelederrollen, rollen som debattleder eller bokbader. I tillegg tar kurset opp evaluering og etterarbeid som oppfølging av media, oppfølging av utøver, dokumentasjon/publisering, referat, regnskap/økonomi og evaluering.

Publikumsutvikling, forventninger til biblioteket som arrangør og biblioteket som en viktig faktor til felles identitetsbygging i et lokalsamfunn vil være gjennomgående temaer i utvikling av kursrekken.

Det vil bli lagt vekt på å dele erfaringer bibliotekene i mellom, og se på mulige samarbeid mellom bibliotekene gjennom hele prosjektet. Det vil bli oppfordret til å arbeide med biblioteket som debattarena, men det er viktig for prosjektet at det tas utgangspunkt i bibliotekenes egne ønsker og ideer for aktivitet i bibliotekene.

C) FASE 2: LANGSIKTIG PLANLEGGING AV AKTIVITETER I BIBLIOTEK MED VEILEDNING
Som en oppfølging av prosjektets første del i 2014, inviterer fylkesbibliotekene 10 bibliotek til mer intensiv og helhetlig arrangementsutvikling i 2015. Ved hjelp av veiledningsmetoder og samarbeidende bibliotekgrupper, vil fylkesbibliotekene bidra inn for å få til en langsiktig utvikling av biblioteket som en attraktiv møteplass med bredt kulturtilbud til publikum i de 10 kommunene som blir med videre i prosjektet. Prosjektet vil legge vekt på å utvikle nettverk og samarbeid inkludert samarbeid innad i kommunene og eventuelt med samarbeidskommuner. Fylkesbibliotekene skal bidra som sparringspartner i forbindelse med idéutvikling, synliggjøre bibliotekenes handlingsrom, bistå med å klargjøre eksterne og interne rammer som må tas hensyn til, og jobbe aktivt for å utvikle allianser mellom bibliotekene og andre samarbeidspartnere. Arrangementsutviklingen kan ta hensyn til både bibliotekenes egne arrangementer og tilrettelegging av arenaen for at andre samarbeidsaktører kan bruke bibliotekarenaen til sine arrangementer. Vår hensikt er å utvide de vanlige rammene for bibliotek, øke arrangørkompetansen og bidra til å tenke nytt og utradisjonelt om bibliotekutvikling. Noe som blir en viktig del av satsingen er å tenke markedsføring og publikumsutvikling spesielt tilpasset de kommunene vi samarbeider med. Å utvikle biblioteket som møteplass på bibliotekets egne premisser blir viktig, og fase to skal derfor bidra til at bibliotekene får hjelp til å skreddersy aktivitetssatsingen ut fra egne lokale behov.

METODE
For prosjektet er det viktig å fokusere på å finne en enkel metode for å skape positiv utvikling av bibliotekenes aktiviteter på en konkret og løsningsorientert måte.

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling gjennomførte på begynnelsen av 2000-tallet et veiledningsprosjekt mot folkebibliotekene. Folkebibliotekene deltok jevnlig i gruppesamtaler, og i løpet av prosjektperioden ble det jobbet med utviklingssamtaler mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene med følgende fokus: Hvordan ønsker du at ting skal være? Hva er det som hindrer deg fra å komme dit? Hva må til for å komme dit? Dette prosjektet brukte LØFT-teknikken som veiledningsmetode, og alle ansatte ved fylkesbiblioteket tilegnet seg kompetanse på veiledningsmetodikk.

Som en metode for å få til utvikling av bibliotekene som gode arrangører, ønsker fylkesbibliotekene å bruke veiledningsmetodikk. Coaching er en type læremetode som spør følgende spørsmål: Hvor er du i dag? Hva vil du? Hvordan komme dit?

Coaching er en veiledningsform og kan beskrives som en læreprosess som, gjennom aktiv lytting, spørsmål, tilbakemelding og god dialog, utfordrer og støtter et individ eller et team til å utvikle tanker og atferd, samt gode følelser for å nå viktige personlige mål og/eller organisasjonsmessige mål. (Berg og Ribe, 2013)

I følge Seligman (2002) er følgende viktig for mennesker når en spør om hva de ønsker å bruke livet sitt til og hvordan de prioriterer sine valg: Det er viktig for de fleste å oppleve positive følelser som glede, optimisme og lykke – helst sammen med andre. Et annet viktig aspekt er å få anledning til å utvikle seg personlig og faglig, ha frihet, ta ansvar og oppnå mestring. Som et siste punkt mener mange at de kan oppleve mening gjennom å hjelpe andre og jobbe for noe som er større enn seg selv.

Coaching kan være med å utvikle menneskers tenke- og handlemåter og gir rom for å oppnå resultater og læring. Som metode vil derfor fylkesbibliotekene ta i bruk deler av coaching- og veiledningsformer der det blir viktig å lytte aktivt, stille forløsende spørsmål, gi tilbakemeldinger og benytte ”stillhetens psykologi”. Gjennom å stille gode spørsmål, skal bibliotekene selv komme fram til ideer og svar på hvordan de skal utvikle biblioteket som en attraktiv og allsidig møteplass. Fylkesbibliotekene skal tilrettelegge for dette veiledningsarbeidet på både individuell- og gruppebasis.

ERFARINGSDELING: Det vil bli gjennomført et seminar for å dele erfaringene bibliotekene har hatt med sine arrangement i løpet av prosjektperioden, og det skal utarbeides brosjyremateriell som omhandler prosjektet.

MÅLING
Prosjektets målsettinger kan måles i antall gjennomførte arrangementer og kan ses i sammenheng med antall gjennomførte arrangementer i bibliotekene på Agder de siste årene. En kan også se på utviklingen som vi håper vil skje i mangfoldet av arrangementstyper som kommer til å skje i regi av prosjektet. Andre aspekter i evalueringen vil være å se om antall samarbeidspartnere til bibliotekene øker, om arrangørkompetansen heves, og om personlig utvikling i løpet av prosjektperioden får de bibliotekansatte til å våge mer. Det vil bli utviklet evalueringsskjema for å kunne vurdere måloppnåelsesgrad for prosjektet.

FORANKRING OG FØRINGER I OFFENTLIGE DOKUMENTER:

•Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest-Agder 2012-2020″

Møteplasser
Mål:
Folkebibliotekenes møteplassfunksjon skal styrkes.

Delmål:
1. Folkebibliotekene i Vest-Agder skal være en aktuell arena for samfunnsdebatt.
2. Folkebibliotekene i Vest-Agder skal ha tjenester og tilbud som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen.
Tiltak:
Legge forholdene til rette for at folkebibliotekene skal speile aktuelle samfunnstemaer gjennom debattmøter, utstillinger og arrangementer.
Ta initiativ til samarbeid mellom folkebibliotekene og de flerkulturelle miljøene i Vest-Agder.

•Strategisk handlingsplan for bibliotek i videregående skole i Vest-Agder 2013-2020
Tiltak: Øke mengden kulturelle aktiviteter og arrangement i regi av skolebiblioteket

• Enkelt, nært og gratis: Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2013-2016:
Bibliotekplanen for Aust-Agder er bygd opp omkring nasjonale føringer som for eksempel Stortingsmelding nr 23 (2008-2009).

Tiltak
5.1.4: Alle bibliotekene gjennomfører formidlingsaktiviteter / formidlingsarrangement som en del av sin virksomhet, alene eller sammen med andre aktører.

5.3.3: Hvert bibliotek utvikler sin profil for samarbeid med aktuelle partnere i kommunen, og arbeider for å tilby utstyr og arenaer i samsvar med brukernes
ønsker, ut fra lokale forhold. Flerkulturell integrering gis spesiell oppmerksomhet.

•REGIONPLAN AGDER 2020 ønsker gjennom tiltak å oppnå følgende innen 2020 innen likestilling og kultur:

Prioritere tiltak som øker kvinners yrkesdeltakelse og satse på kvinnelige ledere i både privat og offentlig sektor.
Kultursatsingen har skapt trivsel, styrket den regionale identiteten og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv.
Regionale kulturbygg i landsdelen har gitt betydelige ringvirkninger i forhold til både utvikling og livskvalitet.

•Utlysning av prosjekt- og utviklingsmidler til folkebibliotekene som møteplass og debattarena der midlene skal brukes til å stimulere folkebibliotekene til nye og kreative metoder for å gjøre bibliotekene attraktive som møteplasser og skape ny aktivitet i bibliotekrommet.

• Ny biblioteklov vedtatt juni 2013: Ny og utvidet formålsparagraf

• Biblioteket: verdi- og kommunikasjonsplattform for Biblioteket. Alle bibliotekene i Agder utarbeidet i 2010 en felles verdi- og kommunikasjonsplattform. I følge verdi- og kommunikasjonsplattformen skal vår posisjon være et univers av gratis kunnskap og opplevelser. Dette er inntrykket vi ønsker å etterlate i hode og hjerte til de vi kommuniserer med og er også et kvalitativt mål for våre kommunikasjonsaktiviteter. Gjennom plattformen har bibliotekene også gitt løfter slik at brukerne kan ha tydelige forventninger til biblioteket og dets tilbud, og bibliotekene i Agder skal tilby uendelig og gratis tilgang til kunnskap og opplevelser, kompetente og servicefokuserte ansatte og tiltalende og tilgjengelige møteplasser.

•Strategiplan for Universitetsbiblioteket i Agder
UBA skal vere eit hevdvunne forskingsbibliotek som deltek i den lokale, regionale, nasjonale og internasjonalen biblioteknettverket.

Brukarorientering • møte brukaren der brukaren er, bl.a. ved å ta i bruk nye kommunikasjonskanalar, • gjere innhaldet i biblioteket og tenester gjennom styrkt marknadsføring og profilering