Metadatabrønnen
6.mars 2025
Bakgrunn for etableringen
Ett av tiltakene i regjeringens bibliotekstrategi 2020-2023 er en metadatabrønn: «Nasjonalbiblioteket skal i samarbeid med Unit etablere en nasjonal metadatabrønn som sikrer én autorisert kilde til metadata for norske bibliotek, og som muliggjør gjenbruk av metadata både mellom bibliotekene og mellom bibliotekene og andre aktører.»
Metadatabrønnen 2025
I mars 2025 inngikk Nasjonalbiblioteket avtale med Biblioteksentralen om å levere og drifte Metadatabrønnen. Etter planen skal den være klar ved utgangen av oktober 2025 slik at tjenesteutviklere kan begynne å utvikle tjenester – i første omgang vil dette gjelde folkebibliotekene.
Metadatabrønnen skal bli et samlet og permanent sted for tilgang til metadata for norske bibliotek. Den vil ikke være en tjeneste for brukerne av bibliotekene, men et kvalitetssikret og samlet datagrunnlag for utvikling av gode tjenester til dem, både for det enkelte bibliotek og for nasjonale tjenester som Biblioteksøk og den planlagte formidlingsløsningen.
I første omgang skal Metadatabrønnen inneholde gratis metadata for norske forlagsutgivelser – metadataleveransen, levert av Bokbasen. I tillegg vil den gi tilgang til øvrige data fra Biblioteksentralen for de som abonnerer på disse. Andre data fra Nasjonalbiblioteket, samt data fra digitale innholdstjenester, kan komme med senere.
Bibliografiske data fra bibliotek som ønsker å være del av Metadatabrønnen, vil bli importert og slått sammen med eksisterende data i Metadatabrønnen, dermed fjernes også dubletter. Hvis det lokale biblioteksystemet har funksjonalitet for det, kan det også bli varslet automatisk hvis det skjer oppdateringer eller rettelser.
Åpne lenkede data
Bibliotekstrategien pekte også på en overgang fra MARC-format til åpne lenkede data. I løpet av strategiperioden har dette blitt stadig mer realistisk, med konkretisering av datamodellen og utvikling av tjenester. Metadatabrønnen skal bidra til denne overgangen for norske bibliotek. Datastrukturen vil være basert på lenkede data med RDA/LRM som datamodell – en datamodell som Nasjonalbiblioteket også anbefaler brukt i norske bibliotek. Når datagrunnlaget blir stort nok, dvs. når i praksis alle bibliotek er med, kan Biblioteksøk hente data fra Metadatabrønnen der problemene med sammenslåing av data fra bibliotekene allerede vil være løst.
Hensikten er selvfølgelig å få til god gjenfinning og navigering i bibliotekenes samlinger, men også ekte deling av data mellom bibliotek. Metadatabrønnen vil være en typisk «back-office-tjeneste». På toppen av den må det lages søke- og formidlingstjenester for brukerne.
Lenkede bibliografiske data gir nye og gode muligheter for dette, som for eksempel en oversiktlig opplisting av en forfatters verk. Metadatabrønnen vil derfor henge godt sammen med den øvrige satsning på en felles utvikling av formidlingstjenester for bibliotek.
Med lenkede bibliografiske data deles metadataposten opp i verk, uttrykk (lydbok/trykt bok/svensk utgave), manifestasjon (konkret utgivelse) og eksemplar. Alle informasjonselementene får unike identifikatorer. Dataene som er koblet til verksentiteten utgjør i praksis et felles verksregister for bibliotek, som kan brukes som utgangspunkt for nye tjenester. Den nye strukturen kan gi oss ryddigere trefflister og mer effektiv produksjon av data, og gjøre det enkelt å koble metadata sammen med data fra eksterne kilder.
Etablering av Metadatabrønnen skal ikke bety noen bratt overgang til en ny datastruktur. Bibliotekene skal fortsatt få levert MARC-poster, men også ha tilgang til det samme datasettet som lenkede data. Bibliotek som har biblioteksystem basert på lenkede data, kan dermed få tilgang på data uten å måtte konvertere fra MARC-formatet.
Fram til lansering av den nasjonale metadatabrønnen, vil det komme mer informasjon både her og fra Biblioteksentralen om hvordan bibliotek og tjenesteutviklere kan bruke den.
Se også: Nasjonalbibliotekets anbefaling om datamodell for bibliografiske lenkede data i norske bibliotek.