Logg inn

Norsk musikkvokabular: Sjangre og former – Beskrivelse

Innhold og ansvar 

Nasjonalbiblioteket anbefaler norske bibliotek å bruke Norsk musikkvokabular: Sjangre og former i sin metadataproduksjon.

Tesaurusen er en del av musikkvokabularet Norsk musikkvokabular («Musvok») og dekker kun termer som beskriver musikalske sjangre og former i innspilt og notert musikk. Det vil si at termene i denne tesaurusen ikke benyttes til indeksering av emner og beskrivelser av hva et dokument handler om:

  • F.eks. skal en bok om julesalmer ikke indekseres med termer fra Musvok.
  • Derimot kan f.eks. en samle-CD med innspillinger av julesalmer indekseres med Musvok-termer som dekker sjangeren.

Tesaurusen oppdateres kontinuerlig. Kommentarer, forslag til endringer eller nye termer kan sendes til redaksjonen på e-post: musvok@nb.no

Redaksjonen består av:

  • Anders M. Jensen (Nasjonalbiblioteket)
  • Berit Stifjeld (Nasjonalbiblioteket)
  • Pia Fjeld Møller Johansen (Norges musikkhøgskole)
  • Kaare Dyvik Husby (Biblioteksentralen)
  • Anne Cathrine Johansen (Deichman)
  • Tone Nøtvik Jakobsen (NRK)

Tilgang til tesaurusen fås gjennom Nasjonalbibliotekets vokabulartjeneste (nbvok). 

Prinsipper

Oppbygging:

Anbefalte termer (foretrukket term/autorisert term)

For hvert begrep finnes det bare én anbefalt term. Termen er representert på alle språkene som omfattes av tesaurusen. I vanlig tale og skrift er det de anbefalte termene som brukes til å omtale/angi begrepene.

Eksempler:

  • [Fjernsynsmusikk] har anbefalt term ‘Fjernsynsmusikk’ på bokmål
  • [Romanser] har anbefalt term ‘Romansar’ på nynorsk

Den anbefalte termen kan bestå av et enkelt ord, f.eks. ‘Postludier, ‘Messer, ‘Viser’, ‘Industrirock’ og ‘Ragtime’, eller en frase, f.eks. ‘Dark ambient’, ‘Alternativ rock’ eller ‘Islamsk musikk’.

Anbefalte termer er unike innenfor ett og samme språk. Det skal, med andre ord, ikke forekomme at to begreper har samme anbefalte term. I tilfeller der homonymi er nødvendig, kan dette løses ved å gi termene forklarende tilføyelser.

  • [Serenader (suiter)] må kunne skilles fra [Serenader (sanger)] og [Serenader (kantater)]. (Obs! Sistnevnte er en henvisningsterm, men forklarende tilføyelser er svært nyttige også for å unngå misforståelser her).

Henvisningstermer (brukt for-henvisning/se-henvisning/alternativ term)

Henvisningstermer viser til de anbefalte termene, og er hjelpsomme i bl.a. søkesituasjoner. Henvisningstermer kan ofte ha en annen stavemåte eller form enn den anbefalte termen. De kan være synonyme, eller nesten-synonyme. I tilfeller der det ikke er ønskelig å etablere et eget underordnet begrep, kan henvisningstermene ha en betydning som er underordnet begrepet de viser til.

Henvisningstermer finnes for alle språkene som omfattes av tesaurusen. Ett begrep kan ha mer enn én henvisningsterm.

Eksempler:

  • [Serenataer]
    • har anbefalt term ‘Serenataer’ på bokmål
    • har henvisningsterm ‘Serenader (kantater)’ på bokmål
  • [Ouverturer]
    • har anbefalt term ‘Ouverturer’ på bokmål
    • har bl.a. henvisningstermene ‘Forspill’, ‘Operaouverturer’ og ‘Ouvertyrer’ på bokmål
  • [Capriccioer]
    • Har anbefalt term ‘Capriccioer’ på bokmål
    • Har henvisningstermene ‘Capricci’,  ‘Capricer’ og ‘Kapriser’ på bokmål

Overordnede og underordnede begreper

Overordnede og underordnede begreper uttrykker de hierarkiske relasjonene mellom begrepene. Et begrep kan ha null eller flere overordnede begreper, og null eller flere underordnede begreper.

Begreper som ikke har noen overordnede begreper kalles gjerne «toppbegreper» (evt. «topptermer»).

De fleste begreper har kun ett overordnet begrep, men kan potensielt ha flere. En tesaurus med rom for flere overordnede begreper, kalles gjerne «polyhierarkisk».

Eksempler:

  • [Populærmusikk]
    • har ingen overordnede begreper og er et toppbegrep.
    • har flere underordnede begreper
  • [Marsjer]
    • har overordnet begrep [Kunstmusikk]
    • har underordnet begrep [Bryllupsmarsjer]
  • [Bryllupsmarsjer]
    • har de overordnede begrepene [Bryllupsmusikk] og [Marsjer]
    • har ingen underordnede begreper
  • [Messer]
    • har de overordnede begrepene [Høytidsmusikk] og [Kirkemusikk]
    • har de underordnede begrepene [Messesatser], [Orgelmesser] og [Rekviem]

Relaterte begreper [se også-henvisninger/assosiative relasjoner)

Dette er begreper som har en assosiativ, symmetrisk relasjon til hverandre, som ikke uttrykker noe hierarkisk. De går, med andre ord, på tvers av hierarkiet.

Eksempel:

  • [Berceuser]
    • har relatert begrep [Vuggesanger]

[Berceuser]er en kunstmusikkform som er utviklet og inspirert av vuggesanger (ordet er fransk og betyr ‘vuggevise’). [Vuggesanger] er plassert som en type sang/barnesanger i tesaurusen. De to termene hører til hvert sitt hierarki, men har fått en relasjon på tvers.

Referanser til eksterne vokabularer

Termer i Musvok som også finnes i LCGFT og/eller FGF er lenket (mappet) med URI. Engelske termer fra LCGFT tas inn i Musvok som anbefalt term på engelsk. Enkelte termer er også lenket mot Norsk tesaurus for sjanger og form (NTSF). Lenkingen mellom termene kan gjøres med ulike typer relasjoner.

Eksempel:

Som regel vil det bare mappes mellom identiske termer («exactMatch»/«tilsvarende»), men det kan dukke opp sammenhenger mellom tesaurusene som trenger andre relasjonstyper, og hvor det er hensiktsmessig å vise frem relasjonen:

  • Lenking mot bredere termer («overordnede begreper): broadMatch
  • Lenking mot smalere termer («underordnede begreper»): narrowMatch
  • Lenking mot nærliggende termer (ikke identiske): closeMatch
  • Lenking mot relaterte termer (assosiative/«se også»): relatedMatch

Eksempel:

  • [Resitativer] har anbefalt term [resitatiivit/recitativ] i FGF. LCGFT har ikke en identisk term, men en nærliggende; [Monologues (Music)], hvor ‘Recitations with music’ bl.a. er henvisningsterm.
  • [Klagesanger] finnes som anbefalt term både i Musvok og NTSF. Det er viktig å trekke opp en klar grense mellom de to termene, ettersom de – utifra konteksten de står i – betyr forskjellige ting. I Musvok representerer [Klagesanger] musikksjangeren, eller en musikalsk form. I NTSF representerer termen det rent tekstlige; en litterær form eller sjanger.
    • [Klagesanger] er lenket mot FGF sin term:
    • [Klagesanger] er lenket mot NTSF med relatedMatch (relatert begrep):
    • Merk at også den underordnede Musvok-termen [Lamenti] (en mer spesifikt beskrevet form for klagesang) også er lenket mot NTSF sin term [Klagesanger] med relatedMatch. NTSF bruker nemlig ‘Lamentoer’ som henvisningsterm til [Klagesanger].

Definisjoner og andre noter

Hvert begrep har en definisjonsnote. Mange av begrepene har i tillegg én eller flere noter om bruk (scope), og /eller eksempelnoter. Notene finnes foreløpig bare på bokmål, men vil etter hvert legges inn på samtlige språk som dekkes av tesaurusen.

Definisjonene er som regel basert på kvalitetssikret informasjon fra seriøse leksika.

For definisjoner som ikke har fått oppgitt kilde, vil én eller begge av følgende årsaker være gjeldende: (1) Definisjonen er ansett av redaksjonen for å være selvforklarende (det vil si: Begrepsdefinisjonen er av en såpass åpenbar karakter at det ikke har vært behov for å konsultere kilder). (2) Det har ikke lyktes redaksjonen å finne en tilfredsstillende definisjon i eksterne kilder.

De mest konsulterte kildene er:

Dersom informasjon fra f.eks. en Wikipedia-artikkel er innhentet på et annet språk, er dette oppgitt i kildehenvisningen. De aller fleste definisjonene er parafrasert, forenklet og tilrettelagt for å passe inn i et kortfattet og klart språklig format. Flere kilder kan ha vært konsultert på samme definisjon, og er i så fall oppgitt i henvisningen.

Eksempel:

  • [Etyder]
    • Har definisjon: «En instrumentalkomposisjon innsiktet på spesielle tekniske vanskeligheter, ment som en øvelse. Under virtuostiden på 1800-tallet ble etyden utviklet til en mer selvstendig musikkform. (SNL, 20.05.2024).»
    • Har note om bruk: «Bruk Konsertetyder for etyder som hovedsakelig er komponert for framføring.
  • [Lieder]
    • Har definisjon: «En sjanger innen klassisk musikk; et tonesatt dikt, gjerne med episk innhold, der en strofisk tekst får en strofisk tilbakevendende melodisk behandling. (SNL, 30.07.24).»
    • Har noter om bruk: «Som musikksjanger» og «Se også betydninger av termen Romanser.»
    • Har eksempelnoter:
      • Franz Schubert: «Erlkönig» (op. 1) (1815)
      • Gustav Mahler: «Lieder eines fahrenden Gesellen» (1884–1885)
      • Robert Schumann: «Myrthen» (op. 25) (1840)

Forslag til nye begreper eller termer

Spørsmål, kommentarer og forslag kan sendes musvok@nb.no