I dag er foreldrenes mobil en av de vanligste inngangene til spilluniverset for barn. Det starter kanskje med at de får låne mobilen når foreldrene er opptatt. Så utvikler barna gradvis en egen interesse for spill, og de begynner å spørre om å låne mobilen. Snart kjøper foreldrene like godt en egen enhet til barna – gjerne et nettbrett.
Nettbrett har stort sett det samme spillutvalget som smarttelefoner, men er bedre egnet til spilling. De er kraftigere, og den store skjermen gir bedre kontroll.
Nettbrettmarkedet er delt mellom tre systemer som styrer hvilke spill og apper du kan bruke. Disse er Android, iOS og Windows.
Android finner du for eksempel på Samsung, Lenovo og OnePlus-nettbrett. Disse er billigere enn Apple sine produkter og har flere tilpasningsmuligheter. Ios-systemet brukes i Apple sine Ipad produkter. Her er tilpasningsmulighetene færre, men sikkerheten og brukervennligheten større. Mange betaler gjerne ekstra for denne opplevelsen, men også på grunn av merkets status.
Microsoft sine Surface-enheter har Windows installert, og kan derfor føles mer som en PC. De er kostbare, men også svært kraftige. Likevel, for prisen de koster vil det for mange være bedre å investere i en PC. Vanlige bruksområder for nettbrett i bibliotek, slik som surfing og lesing av mail, krever nemlig ikke kraftige enheter. Selv større mobilspill kan drives på enheter fra nedre sjikt
Fra spillerens perspektiv tilbyr mobilspill et hav av ulike opplevelser. Nye, fristende spill dukker opp hver gang du åpner Appstore. Mange er gratis, og de fleste spillene som dyttes mot deg fra toppen av listene, er av en type som man kommer inn i på noen sekunder. Mange av disse spillene har likevel kort levetid, og jakten på det neste spillet kan fort bli omtrent like interessant som selve spillet.
De spillene som får lengst levetid har gjerne sosiale funksjoner. Enten ved at du kan spille med venner i samme rom, som med det norske Mario Kart-lignende gratis-spillet Fun Run – eller ved å konkurrere med spillere over nett.
I sistnevnte tilfelle finner vi spill som Clash Royale og Diablo Immortal. Her bygger du en karakter eller base over tid og sammenligner deg med, eller kjemper mot andre. For å holde på interessen din er de laget slik at de begrenser hvor raskt du kan vokse. Dette kan som regel omgås ved å betale penger. Mange unge har et sterkt ønske om å nå langt i spillene sine, og betaler gjerne for å ta igjen motstanderne. Her kommer det problematiske elementet med såkalt «pay to win» inn i bildet – altså at man betaler for å vinne – og gjerne dyrt.
Fra et formidler-perspektiv er det ikke stort å hente fra denne «pay to win» typen mobilspill. Rundebaserte spill hvor du kan velge hvem du skal spille med, slik som Fun Run, kan derimot brukes i sosiale spillaktiviteter.
Siden de fleste i dag har egne smarttelefoner, kan biblioteket enkelt organisere aktiviteter som benytter besøkendes mobiler til spill over Bluetooth eller Wi-fi. Da annonserer man for eksempel at de skal laste ned et gitt spill for å være med, og skriver dem opp i en turnering.
Mange av spillene fra innkjøpsordningen for norske spill er også laget for mobil og nettbrett. Når bibliotekaren ønsker å vise dem frem, kan de enkelt overføres til storskjerm med en hdmi-overgang.
Til slutt skal det nevnes at du finner en mengde apper for lyd-, tekst- og bildedesign til nettbrett. Med litt oppfinnsomhet kan disse også brukes i alt fra avslappende digitalt håndarbeid til kreative konkurranser.
Nettbrett er et kraftig verktøy med stort spillutvalg. Likevel melder enkelte at nettbrettene blir lite brukt, da de har PC’er som er mer populære for arbeid, og konsoller som er mer attraktive for spill. Noen har opplevd at brukere logger seg på og bruker egne kredittkort, penger som så kan gå tapt og bli en kime til konflikt. Andre steder fungerer de fint for kjapp tilgang til aviser, Youtube, mail og lignende, og senker behovet for antall PC’er.
Flere bibliotek har kjøpt inn stativer med spesialtilpassede nettbrett kalt Hublets. Dette er nettbrett som kjøres på en spesiell utgave av Android. De støtter selvbetjent utlån via nasjonale lånekort, og har programvare som lar biblioteket styre tilgang og installasjoner.
Den unike programvareløsningen til Hublets har en stor bakdel. Det er at man ikke får tilgang til alle spillene i app-butikken. Det er egne avtaler som avgjør hvilke spill og apper som er tilgjengelige på Hublets systemet. Innkjøpsordningen for norske spill, som NFI administrerer, har heller ikke en avtale med Hublets som sikrer at alle disse kan lastes ned.