3.1 Spillsjangre kontra emneord

Den som leter vil finne en rekke ulike sjangerinndelinger for dataspill. Noen holder antallet lavt, og samler dermed spill som andre helt sikkert ville skilt fra hverandre. Andre forsøker å lage fininndelte lister som rommer alle tenkelige undersjangre, uten at det nødvendigvis gjør gjenfinning eller diskusjon om spillene enklere.

En slik liste finner vi på Wikipedias List of video game genres. Wikipedia er generelt en god kilde til info om spillkultur. Her har forfatterne valgt å dele opp spillmediet i følgende hovedkategorier. Disse er:

• Action
• Action-eventyr
• Eventyr
• Puzzle
• Rollespill
• Simulator
• Strategi
• Sport
• MMO
• Andre nevneverdige sjangre
• Spill ut fra formål
• Sandkasse / Åpen verden

Disse hovedsjangrene leder videre til totalt over 60 undersjangre, og samtidig velger de å inkludere «andre nevneverdige sjangre». Det sier sitt.

Internett har skrudd tempoet opp på verden vi lever i, og utviklingen av spillmediet er på ingen måte noe unntak. Enkelt tilgjengelige utviklings- og publiseringsverktøy har gjort det mulig for hvem som helst å sende spill ut på markedet, og daglig slippes det mange spill av varierende kvalitet. Internett har på mange måter vært for dataspill, hva trykkpressen var for litteraturen, og vi befinner oss i den digitale kulturens renessanse.

Tagger – når sjanger ikke lenger er dekkende

I strømmen av nye utgivelser dukker det stadig opp diamanter som utvider sjanger-treet med nye hybrider. Resultatet er at sjanger ikke egner seg så godt til å beskrive spill i dag. Skrekkspill kan for eksempel ha innslag av både eventyr, puzzle og action, men så lenge skrekkelementene dominerer stemningen i spillet, vil det gjerne kategoriseres som et skrekkspill. Tilsvarende kan spillet ha en så klar hensikt at det defineres av hvorfor man skal spille det, for eksempel læringsspill.

Inn kommer «taggene», eller merkelappene. Tagger brukes til å beskrive virkemidler eller trekk ved spillet som appellerer til ulike spillere. Begrepet «looter-shooter” forteller at dette er et skytespill hvor fiendene gir deg nytt utstyr, og spillet i seg selv er gjerne bygget rundt denne stadige jakten på oppgraderinger. Du har «couch-coop», som forteller at du kan samarbeide i samme rom og dele skjerm med en venn. «Survival» sier at du må jakte på mat, materialer og andre ressurser for å holde deg i live.

Slike merkelapper er for mange bedre egnet til å beskrive hva de liker ved spillene sine. Der er god sjangerbeskrivelse en gang fortalte om flere trekk ved spillet, bruker man gjerne flere tagger for å formidle opplevelsen. Man kan for eksempel kombinere merkelappene «couch-coop», «survival», «åpen verden» og få en beskrivelse av Minecraft – eller spill med lignende appellfaktorer, som «The Forest» – en på overflaten helt annen opplevelse.

Merkelapper kan brukes til å snakke om, og anbefale spill. På Steam, den mest brukte spillbutikken for PC, er det brukerne selv som legger inn tagger, og de mest brukte etablerer seg som en del av språket i spillkulturen. En annen måte er å snakke om spill på er appellfaktorer, noe som kan anvendes på både spill og litteratur. På nettsiden til Lesersørvis finner vi en digitalutgave av heftet Levle med Lesersørvis. Her løftes det frem flere eksempler på spill og bøker som deler appellfaktorer.