Kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte
Prosjektet «Kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte» har jobbet for å sikre en felles forståelse og praksis for datahåndtering i norske fag- og forskningsbibliotek
Universitetsbiblioteket i Oslo har nylig gjennomført prosjektet Kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte med samarbeidspartnere fra Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sør-Øst-Norge, Høgskolen på Vestlandet, NSD/SIKT og OsloMet. Prosjektet ble støttet av Nasjonalbiblioteket med kr. 750 000.
Ønske om å styrke kompetanse til de som jobber med forskningsdatastøtte
Bakgrunnen for å utforme et slikt rammeverk var ønsket om å skaffe en kortfattet oversikt over kompetansebehovene for forskningsdatahåndtering tilpasset norsk UH-sektor, og å bidra til at ansatte som jobber med støttetjenester for forskingsdata får tilstrekkelig kompetanse. I tillegg ønsket prosjektet å sikre en felles forståelse og praksis for forskningsdatahåndtering på tvers av institusjoner.
Gjennomføring
Prosjektet har bestått av tre faser: Kartlegging, utforming av rammeverk og formidling. Det er lagt vekt på å se bibliotekets aktiviteter i sammenheng med andre aktører på forskningsfeltet.
Utgangspunktet for prosjektet har vært at forskere har behov for støtte tilknyttet fagmiljøet og at bibliotekets rolle i stor grad er koordinerende og utfyllende. I forbindelse med kartleggingen ble det blant annet gjennomført et verksted med deltakelse fra 20 forskjellige institusjoner. Her var målet å systematisk hente inn kunnskap om hvilke kompetanse som anvendes og vektlegges hos de som jobber med datahåndtering i Norge i dag. De ulike delene av prosjektet er dokumentert på Open Science Framework . En viktig del av prosjektet har vært formidling, og det er presentert på konferanser nasjonalt og internasjonalt og rapporten er også oversatt til engelsk .
Utforming av anbefalinger og behov
Med utgangspunkt i kartleggingen har prosjektet laget en rapport som identifiserer og beskriver seks kompetanseområder. Rapporten inneholder anbefalinger til UH-bibliotekenes ledelse, som arbeidsgivere, og til utdanning av datahåndterere (se nedenfor).
Rapporten oppsummerer rammeverket ved å gruppere og stykke opp kompetansebehovene i følgende seks kategorier:
- Administrasjon
- Formidling
- Datahåndteringsstøtte
- Etikk og juss
- Tekniske ferdigheter
- Fagområdekunnskap
I tillegg fremheves behovet for en rekke personlige egenskaper.
Prosjektets anbefalinger til UH-bibliotekenes ledelse
- Se forskningsdatahåndtering som et sentralt satsingsområde i arbeidet med åpen forskning og forskningskvalitet.
- Kartlegge kompetansen internt i organisasjonene med utgangspunkt i de seks kompetanseområdene som er beskrevet i rammeverket.
- Satse på etterutdanning, rekruttering og samarbeid for å bygge kompetanse på de kompetanseområdene som ikke er dekket i dag.
- Satse på fagområdekunnskap og forskningserfaring for å bygge opp dobbel ekspertise på henholdsvis fagområde og datahåndtering.
- Videreutvikle eksisterende kunnskap innenfor fagområder, samlingsforvaltning og metadata i arbeidet med datahåndtering.
- Være kontaktpunkt for datahåndterere som jobber i fagmiljøene.
- Pilotere modeller for datahåndtererstillinger koordinert av biblioteket etter modell fra foregangsinstitusjoner på feltet.
- Hente inn ekstern finansiering til utviklingsprosjekter for å heve kunnskapen om datahåndtering.
- Forankre eierskap til datahåndtering lokalt ved UH-bibliotekene og samarbeide nasjonalt.
- Delta i internasjonale nettverk3 og bidra inn i utviklingen på feltet.
Prosjektets anbefalinger til utdanning av datahåndterere
- Etablere studieemner med utgangspunkt i de seks kompetanseområdene som er beskrevet i rammeverket i ordinære utdanningsløp.
- Etablere tilbud om etter- og videreutdanning med utgangspunkt i de seks kompetanseområdene som er beskrevet i rammeverket.
- Koordinere utdanningstilbudene med kurs og sertifiseringsarbeid fra andre aktører nasjonalt og internasjonalt.