Kommunale folkebibliotek rapporterer årlig til Nasjonalbiblioteket på utlån, besøk, økonomi og annet.
Mange av tallene du skal rapportere inn, finner du via ditt biblioteksystem og kommunens økonomisystem. Noen tall må dere skape selv ut fra notater og logger gjennom året; det gjelder for eksempel antall besøkende hvis du ikke har besøksteller, og antall deltagere i arrangement.
Du kan se gjennom en forhåndsvisning av skjema, eller tidligere rapporteringer fra ditt eget bibliotek for å få et inntrykk av hva det spørres om. Det er viktig at rapporteringen er så nøyaktig som mulig. Statistikkskjemaene ligger på Nasjonalbibliotekets nettsider.
Å jobbe målrettet for å nå flere innbyggere og få flere aktive lånere er et strategisk valg som bør reflekteres i bibliotekets planer. Sett opp målbare mål og bruk statistikk for å dokumentere om dere når målene.
De enkleste måltall er antall besøkende og utlånstall som brukes i den årlige statistikken. Men det er også mulig å sette andre parameter for måloppnåelse. Her kan kommunens planverk være til hjelp og bør brukes aktivt.
Biblioteksystemet kan gi deg verdifull innsikt og statistikk om bibliotekets brukergrupper. Tall du selv henter ut kan både sammenlignes med nasjonale tall og brukes som grunnlag for analyse før og etter gjennomføring av målrettede formidlingstiltak. Kan du for eksempel se en økning i antall nye barnelånere og utlån av barne- og ungdomsbøker etter en vellykket sommerleseperiode? Og kan disse tallene brukes både til synliggjøring av biblioteket og som argumentasjon for videre satsing på kampanjen til neste år?
Nedenfor er noen eksempler på større rapporter som er laget med utgangspunkt i bibliotekstatistikken de senere årene.
Refleksjonsspørsmål
Hvilke tall kan du bruke for å styrke din egen argumentasjon når du ber om økt bokbudsjett eller nye stillingsressurser til biblioteket?
Tallene du rapporterer i bibliotekstatistikken kan senere hentes ut via andre kanaler
Kostra nøkkeltall gir mulighet til å sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. Hver kommune tilhører en kostragruppe, den er basert på folkemengde, økonomiske rammebetingelser og frie disponible inntekter. Tallene i Kostra er basert på statistikk levert til Nasjonalbiblioteket, samt økonomiske tall fra kommunene levert til Statistisk sentralbyrå. Du skal ikke rapportere direkte til Kostra, fordi de blir hentet fra Nasjonalbiblioteket.
Kostra nøkkeltall kan være et godt hjelpemiddel i forbindelse med økonomi og strategiarbeid, men man bør være oppmerksom på at de gir bare et grovt bilde.
Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på utvalg allerede innrapporterte registerdata. For bibliotekene brukes tall hentet fra Nasjonalbiblioteket, med fire indikatorer: utlån, besøk, andel aktive lånere og deltagere på arrangement.
Målsetningen med Norsk kulturindeks er å beskrive det faktiske kulturtilbudet og den faktiske kulturbruken innenfor kommunen som geografisk område. Indeksen er utviklet av Telemarksforsking. Norsk kulturindeks strukturerer og vekter dataene slik at det kan gis rangeringer av «landets beste bibliotekkommune», «beste kulturkommune» osv.
I statistikkbanken til Bibstat finner du primært statistikk fra folkebibliotek i hele landet. Enkelte bibliotek har tall tilbake til 1992, selv om utgangspunktet er rådataen fra Nasjonalbiblioteket lagt inn nasjonalt fra 2005 og fremover. Det finnes også statistikk på KOSTRA-gruppe.
Bibstat gir gode muligheter for visualisering av statistikken, og for sammenligning av tall over år eller mellom kommuner.
Dersom du ønsker å vite mer om bruken av ditt eget bibliotek enn disse tallene kan fortelle deg, har Nasjonalbiblioteket en ressurs med ulike metoder for å kartlegge bibliotekvirksomheten: