Bokkunnskap

Grunnlaget for dagens litteraturpolitikk ble utformet på 1960-tallet. Bakgrunnen var behovet for å ivareta skriftkulturen i et lite og sårbart språksamfunn. Sentralt i politikken stod innkjøpsordningen, som blant annet hadde til hensikt å sikre forfatterne og forlagenes inntekter, og dermed bidra til et bredt og variert utvalg av norsk og oversatt litteratur. Året før innkjøpsordningen ble vedtatt i 1965, kom det ut 82 nye norske titler og 83 oversatte. Sett mot dagens bokmarked er det tydelig at innkjøpsordningen virker etter sin hensikt (Naper, 2009, s. 30). Det er Norsk kulturråd som administrerer de ulike innkjøpsordningene for litteratur. Norsk kulturråd kjøper inn bøker, som blir sendt til bibliotekene med hjelp fra Biblioteksentralen. Bøkene blir kjøpt inn på bakgrunn av vurderinger gjort av et faglig utvalg for litteratur. Bibliotekene er forpliktet til å beholde og formidle bøkene som kjøpes inn i fem år.  

På Biblioteksentralen sine nettsider finner du en oversikt over bøker som er meldt på og kjøpt inn på innkjøpsordningen. På nettsidene ser du også når bøkene sendes ut til bibliotekene.

Innkjøpsordningene ble i sin tid vedtatt sammen med en rekke andre støtteordninger og politiske føringer. Siden den gang har litteraturpolitikken i Norge gjennomgått flere dereguleringer, noe som blant annet har ført til en større bestselgerkonsentrasjon i bokmarkedet. En som har forsket på sammenhenger mellom litteraturpolitikk og lesevaner, er litteratursosiolog Cecilie Naper2. Hun finner at nordmenns lesevaner har blitt mer ensrettede i takt med at bestselgende bøker har fått større dominans i bokmarkedet (Naper, 2009, 2023). Dette er relevant også for bibliotekene, da vi møter den samme etterspørselen etter populære bøker. På den ene siden er dette en utfordring, da noen bøker får lange ventelister. På den andre siden styrker en slik utvikling bibliotekenes samfunnsoppdrag om å formidle et bredt og variert litteraturtilbud. Dette gjenspeiles også i Nasjonal bibliotekstrategi, som har formidling av «det store mangfoldet i bibliotekenes samlinger» (ref.), som en av sine satsninger.   

Bokkunnskaper  

En forutsetning for å formidle mangfoldet i samlingene, er at bibliotekarene har tilstrekkelig med bokkunnskaper. Det store antallet kulturfondbøker som ankommer bibliotekene årlig, krever en innsats som går langt utover egen fritidslesing. Det er derfor viktig med en kultur for å jobbe med litteratur. Det kan handle om å delta i lokale eller regionale nettverksmøter hvor bibliotekarene deler boktips og interne bokmøter i eget bibliotek. Det kan handle om å bygge gode interne rutiner hvor de ansatte leser anmeldelser, og setter av tid til å bli kjent med nye bøker. Det kan også handle om noe så enkelt som at de ansatte regelmessig snakker med hverandre, eller nabo-bibliotekarene, om bøker. Se også kapittel 2 om bokvalg under samlingsutvikling. 

Her er tre forslag til arrangementer og ressurser biblioteket kan ta i bruk for å bidra til de ansattes bokkunnskaper:  

Bokdager, årets bøker og bokgilde 

Bokgilde kan beskrives som en regional dugnad der bibliotekansatte og kanskje lærere leser årets nye bøker med tanke på formidling for hverandre og for publikum. Ofte er også forfattermøter en del av programmet. Et eksempel på dette er Ungdomsbokgildet, en årlig tradisjon som arrangeres i Drammen av Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold. 

Biblioteksentralen arrangerer årlig bokdager om høstens nye bøker, de siste årene har arrangementet vært både digitalt og fysisk. Flere av forlagene har også tradisjon for å invitere med bibliotekansatte til bokdager. 

IBBY  

IBBY Norge – Barnebokforum er den norske seksjonen av organisasjonen International Board om Books for Young people (IBBY), og er en uavhengig organisasjon som drives på frivillig basis. Alle som er glad i barne- og ungdomslitteratur kan bli medlem. Organisasjonen sprer kunnskap om barne- og ungdomslitteratur, og arrangerer turnéer med kurs for bibliotekansatte og lærere over hele landet. Fylkesbibliotekene legger til rette for kursene og rekrutterer deltakere. 

Ibbys høstkurs

Presentasjon av årets barne- og ungdomslitteratur.

Kulturfondstafetten  

Kulturfondstafetten er et resultat av prosjektet Formidlingskompetanse i folkebibliotek (FiF-prosjektet 2021-2024). Fylkesbibliotek og folkebibliotek i hele landet samarbeider om å lage videopresentasjoner av kulturfondbøker. Hensikten er å spre kunnskap om og interesse for innholdet i kulturfondbøkene. Formidlerne selv øker sin bokkunnskap, og de gir kollegaer ved bibliotek i hele landet inspirasjon og redskap for å forberede formidlingsaktiviteter i eget bibliotek. Videopresentasjonene fungerer også godt som digital litteraturformidling rettet mot publikum.

En oversikt over både filmene og prosjektet Kulturfondstafetten: 

Kulturfondstafetten

Formidlere fra hele landet har laget videoboktips der de formidler litteratur fra Kulturrådets innkjøpsordninger. Filmene kan brukes i bibliotekenes digitale formidling. Vi har også laget syv lesersørvisbrosjyrer som kan lastes ned, skrives ut og deles ut på ditt bibliotek.

Lesersørvis  

Flere forslag og metoder til hvordan du og personalet kan jobbe aktivt med å utvide bokkunnskapene er beskrevet i Lesersørvishåndboka (2017).

Lesersørvis

I dette nettkurset blir du kjent med Lesersørvis, en veiledningsmetode. Kurset handler om hvordan du kan bruke Lesersørvis i praksis.