Kunnskapsformidling

Før vi ser nærmere på temaene litteratur- og kunnskapsformidling, vil vi se på selve formidlingsbegrepet. Det er nemlig slik at selv om det kreves ulike strategier for å formidle ulikt materiale, er det noen aspekter ved formidlingen som gjelder uavhengig av det som blir formidlet. Dette blir synlig hvis vi ser på definisjonen Helge Ridderstrøm1 bruker om formidling i biblioteksammenheng:   

Formidling i biblioteksammenheng er alle handlinger og medier (kanaler, redskaper) som oppfyller ett av eller begge disse kriteriene:  

1) vekker brukernes interesse for dokumenter, dvs. gir dem lyst til å undersøke og bruke dem, tilegne seg innholdet osv. 

2) hjelper brukerne til å øke sin evne til å tilegne seg innholdet i dokumentene, altså fremmer brukernes forståelse, innsikt, selverkjennelse, leseglede, musikkopplevelse osv. (REF). (https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/formidling.pdf

Ridderstrøm er her innom flere viktige aspekter ved bibliotekenes formidling. For det første synliggjør han at det er mange måter en bibliotekar kan utøve sin formidling på. Det kan være som veileder i møte med brukerne på biblioteket, eller gjennom tilrettelegging av det fysiske bibliotekrommet. Det kan være snakk om gode nettsider, eller gjennom å skape situasjoner, arenaer og fora hvor bibliotekarene når ut med sin formidling.  

Videre peker Ridderstrøm på at formidling handler om å vekke interesse. Bibliotekaren kan gjøre brukerne kjent med et materiale, eller informasjon, gjennom å gjøre det synlig og interessant. En god formidler fremmer informasjon med utgangspunkt i brukernes behov, interesser og forutsetninger. En god formidler løfter også frem det brukerne ikke visste at de hadde interesse av, og tilrettelegger for nye oppdagelser. Brukerne kan deles i forskjellige målgrupper. Du kan lese mer om målgruppebevissthet i siste del av kapittelet. 

Gjennom formidling gjør biblioteket et materiale tilgjengelig. Tenker vi på ordet tilgjengelig i utvidet forstand, handler dette også om hvordan vi bruker bibliotekrommet og hvordan vi organiserer samlingene. Et godt tilrettelagt bibliotekrom bidrar til at alle, uavhengig av funksjonsgrad, økonomisk og kulturell bakgrunn, språk og digital kompetanse kan bruke biblioteket. Les mer om universell utforming i kapittel 3/side x?. En godt organisert samling gjør det lettere for lånerne å finne frem, både fysisk og på nett. Utstillinger og annet veiledningsmateriale virker også som formidling, da det bidrar til å løfte noe frem og synliggjøre det for brukerne.  

Vi går nå over til å se på de to temaene litteratur- og kunnskapsformidling. Underveis i gjennomgangen trekker vi frem eksempler på formidlingstiltak, som har det til felles at det er tiltak mange bibliotekarer kjenner til og praktiserer.