Fjernlån

Fjernlån er en tjeneste som er regulert i bibliotekloven. Både i §1 «Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.» og i §3 «Bibliotekene skal følge felles regler om lånesamarbeid og registrering …». Ingen bibliotek er selvforsynt. Fjernlån omfatter både lån av navngitte bøker, kopier, og emnebestillinger. Fjernlån brukes som overordnet begrep om lån mellom bibliotek. Mer spesifikt brukes innlån om det som lånes inn fra et annet bibliotek til ditt bibliotek, mens fjernlån sendes fra ditt bibliotek til et annet. 

Fra gammelt av har fjernlånet vært organisert som en sentrum-periferi-tjeneste, hvor store bibliotek og spesialbibliotek har lånt ut bøker til små bibliotek; bøker som har vært for spesialiserte til at det enkelte bibliotek har hatt råd eller publikum til å kjøpe bøkene. Dagens modell for fjernlån er mer organisk. Felleskataloger som bibsok.no gjør det like naturlig å låne fra nabobiblioteket som å låne fra fylkesbiblioteket. Flere av fylkeskommunene har avviklet sitt fjernlån. Det store volumet av fjernlån er ikke lenger spesialist-litteratur som bare finnes i store bibliotek, men bare en annen bok enn den som er kjøpt inn lokalt.  

Fjernlån gjøres mellom bibliotek, og det er bestillende bibliotek som er ansvarlige overfor eierbiblioteket hvis en bok forsvinner. Det bestillende biblioteket låner ut innlånet til sin låner. Låneren er ansvarlig overfor sitt eget bibliotek med hensyn til purringer og erstatning, men ikke ansvarlig overfor eierbiblioteket. 

Nasjonalbibliotekets tjeneste Biblioteksøk lar bibliotekansatte og privatpersoner søke og bestille bøker. Privatpersoner må logge inn, og kan få bøker satt av (hvis den er på hylla), reservert, eller innlånt til sitt bibliotek (hvis den ikke finnes i samlingen). Dette kalles lånerinitiert innlån. Ved lånerinitiert innlån kan bibliotekbrukere selv bestille medier som finnes i andre bibliotek via Biblioteksøk, for så å velge i hvilket bibliotek de ønsker å hente mediene. Sluttbrukere kan også levere inn det de har lånt i et hvilket som helst folkebibliotek. Ettersom de ulike biblioteksystemene ikke nødvendigvis snakker så godt sammen, er låneren i prinsippet ansvarlig for medier de har levert inn på et bibliotek til det er registrert mottatt av eierbiblioteket. 

Det er en algoritme som styrer hvor et innlån bestilles fra. Algoritmen kan ha ulike prioriteringer fra fylke til fylke. Eksempel på en slik prioritering kan være Nasjonalbiblioteket (Depotbiblioteket) – fylkesbibliotek – folkebibliotek i nærheten – andre folkebibliotek i landet – fagbibliotek.  

Depotbiblioteket tjener som folkebibliotekenes felles magasin og er en hovedleverandør av fjernlån. 

Tidligere bestilte folkebibliotekene fjernlån fra fagbibliotek gjennopm Oria. Nå skal også disse fjernlånsbestillingene gjøres i Biblioteksøk. Du bør likevel kjenne til Oria, da studenter bruker dette søkegrensesnittet for å bestille materiale fra fagbibliotekene. Det er ganske vanlig at studenter oppsøker folkebibliotek for å få hjelp til å søke etter og bestille inn litteratur. 

I 2023 kom det nye retningslinjer for fjernlån. I tillegg ble det gjort en endring i Biblioteksøk som gjør at sluttbrukere ikke lenger kan låne inn materiale fra andre bibliotek dersom det finnes i hjemmebiblioteket sin samling.  

Hovedprinsippene i retningslinjene for fjernlån: 

  • Materiale som finnes i egne samlinger, skal som hovedregel ikke bestilles på fjernlån. 
  • Materiale som blir levert gjennom kulturfondsordningen, skal som hovedregel ikke bestilles på fjernlån. 
  • Materiale som fortsatt er tilgjengelig for salg, bør alltid vurderes for innkjøp. 
  • Materiale som finnes digitalt tilgjengelig, bør alltid vurderes istedenfor fjernlån. 

Fjernlån er fortsatt en sentral bibliotektjeneste, men en voldsom kostnadsøkning for bibliotektransport de senere årene i tillegg til miljøbelastningen ved å frakte så mye materiale land og strand rundt har ført til et behov for å stramme inn retningslinjene. 

Det vil alltid være unntak som gjør at bibliotekansatte kan låne inn materiale i strid med disse hovedprinsippene, men da skal det ligge en vurdering til grunn. Et velfungerende lånesamarbeid forutsetter et fornuftig selvforsyningsnivå. Innlån skal supplere tilbudet i eget bibliotek, ikke erstatte en aktiv samlingsutvikling eller manglende ressurser lokalt. 

 
Bibsok.no er den primære inngangen for fjernlånsbestillinger, men det vil være mulig å logge inn hos, eller ta kontakt med, det enkelte bibliotek for å bestille direkte ved særskilte behov, f.eks. ved hastespørsmål. Fjernlånsarbeidet har mange prosedyrer, en egen logistikk, og regler for hvordan man går fram. Fylkesbibliotekene har et veiledningsansvar, og kan hjelpe deg videre med flere praktiske råd.  

Fjernlån fra utlandet. Bibliotek kan selv bestille lån fra andre land i Norden, og Nasjonalbiblioteket har veiledninger for dette. For lån fra øvrig utland kan Nasjonalbiblioteket bistå.  

Tidsskriftartikler. Folkebibliotek kan bestille artikkelkopier i Depotbiblioteket, UH-bibliotek i Alma. Sluttbrukere må kontakte sitt lokale bibliotek for artikkelkopibestilling. Før du bestiller tidsskriftkopier av eldre artikler, bør du sjekke om heftet/bladet finnes i Nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket. 

Les mer om fjernlån: 

Transport av fjernlån   


Det er ønskelig at fjernlån av bibliotekmateriale skal kunne foregå mest mulig sømløst mellom bibliotek, og at bibliotekene skal ha minst mulig arbeid med dette. Fra 2000-tallet har mange fylker inngått transportavtaler som har avløst tidligere pakking og sending av bøker med post.  Den største leverandøren av slike tjenester er Norsk bibliotektransport – NBT, som ble etablert i 2002 med dette som formål.  
 
Fylkeskommunene håndterer anbud og avtaler på vegne av folkebibliotekene i sine fylker. Dette utgjør en betydelig kostnad for bibliotekene og fylkeskommunene, som har ulike former for spleiselag for å dekke denne tjenesten. Bibliotekene i Nordland, Troms og Finnmark har ikke slike transportavtaler, men bibliotekene pakker og sender pr post. 

Hvert folkebibliotek må selv avgjøre om de vil delta i en slik transportordning når dette tilbys. Erfaringsvis er det stor oppslutning om å delta i anbudene da transportordningene bidrar til raskere forsyning av etterspurte bøker som biblioteket selv ikke har. Fordelene er ellers svært enkel pakking med kun en følgeseddel med biblioteknummer som adresse for hver bok. De legges i kasser som blir hentet av bibliotektransporten samtidig som bøker blir levert til hvert bibliotek på avtalte dager. Kostnaden er høy, men forutsigbar med denne ordningen, ettersom kontraktene har blitt inngått som fastprisavtaler som er uavhengige av volum.  

Biblioteknummer finnes i BaseBibliotek (nb.no). Base bibliotek driftes av Nasjonalbiblioteket, og er en oversikt over alle bibliotek i Norge. Sjekk innførselen for biblioteket ditt og oppdater om nødvendig. Ikke bruk personlige e-postadresser!  

Biblioteknummeret og passordet dere bruker i Base bibliotek benyttes flere steder: 

  • ved bestilling av fjernlån 
  • ved levering av statistikk 
  • ved søknader og rapportering om tilskuddsmidler fra NB 
  • ved innlogging for å styre utvidet tilgang til nettbiblioteket 

Dersom biblioteket er sommerstengt, eller av en eller annen grunn må stenge for fjernlån en periode, skal dette registreres i Base bibliotek.