Inkludering

Nasjonal bibliotekstrategi er tydelig på et mål om å nå ikke-brukere. Formålet er å øke bruken av bibliotekene. Noen kan være forhindret fra å benytte biblioteket, har ikke prioritert å bruke bibliotekenes tilbud eller har en terskel for å oppsøke biblioteket. Det er nærliggende å tenke universell utforming i denne sammenheng. Bibliotek har et godt omdømme, og biblioteket er en nøytral offentlig møteplass.  For folk med dårlig råd kan bibliotekenes gratis tilbud være særlig viktig.  
Bibliotekets røtter i folkeopplysningstanken gjør det naturlig å bidra til at innvandrere kan ta del av samfunnet ved å lære språk og kultur. Språktrening er en av måtene bibliotek kan ta inn innvandrere slik at de kan få praksis fra arbeidsliv, kultur, språk og samfunn. Det er også positivt for biblioteket å ha folk i språkpraksis. Bibliotekets personale vil få nye impulser, og nye oppgaver eller aktiviteter kan gjennomføres. Innvandrere i personalet kan også bidra til å trekke nye brukere fra sine nettverk. 
 

Samarbeid med frivillige  

Et godt samarbeid med institusjoner og grupper i lokalsamfunnet kan gjøre biblioteket relevant og godt forankret i lokalmiljøet. Dette nevnes også i Nasjonal bibliotekstrategi. Samarbeid om arrangement kan altså gjøre det lettere å trekke flere og nye folk til arrangementene, da aktuelle samarbeidsparter er godt kjent med og i målgruppen(e). Samarbeid med eksterne lag/organisasjoner kan også være viktig dersom dere tenker på å søke eksterne midler. 

Motivasjonen for de frivillige handler generelt sett om å gjøre noe meningsfylt ut fra et ønske om å få noe (som anerkjennelse eller tilbakemeldinger) eller å gi noe: omsorg, ferdigheter eller kunnskap. 

Det å være frivillig må ikke oppleves å koste for mye. Dersom den frivillige opplever at kostnadene ved å fortsette et engasjement blir for store, er det sannsynlig at personen lar være å engasjere seg. For noen handler det også om praktisk tilrettelegging. Det skal være tilstrekkelig enkelt å utføre den frivillige oppgaven, og de praktiske tingene som er nødvendige må være tilgjengelige. Dette gjelder alt fra penn og papir til at maler som brukes og tekster som skal leses er forståelige. De frivillige må også vite hva de skal gjøre, og at oppgavene er tydelige. Ha klare forventningsavklaringer, del informasjon (ofte mer enn du tror er nødvendig) og vær ærlig, åpen og tydelig. 

Frivillighet Norge er den sentrale organisasjonen for frivillighet i Norge. Venneforening ala Bibliotekets venner kan være en mulighet.  

Leksehjelp 

Leksehjelp i biblioteket er et tilbud etter skoletid. Det er ofte i samarbeid med Røde kors som rekrutterer leksehjelpere blant frivillige. Tilbudet kan gå til både barne-, mellom- og ungdomsskoletrinn, til videregående og til voksenopplæring. Målgruppene deles inn slik at deltakerne som møtes er på omtrent på samme trinn. Det gir en viss forutsigbarhet for leksehjelperne, det betyr også at deltakerne kan hjelpe hverandre. De fleste som setter i gang med leksehjelp må gjøre en prioritering, gjerne i samarbeid med skolen. Kapasiteten hos både frivillige og i biblioteket setter en grense for hvor mange ulike grupper en kan åpne opp for.  

Besteforeldre og hjemmeværende foreldre kan være aktuelle som frivillige. Pensjonerte lærere kan oppleve det som meningsfylt å kunne fortsette litt av sin lærergjerning som frivillige. Leksehjelpen annonseres innenfor et bestemt tidspunkt, og elevene som møter opp fordeles rundt på flere gruppebord. Noen innleder leksearbeidet med et lite måltid, med gratis frukt eller yoghurt til elevene. Leksehjelp i biblioteket er ofte et supplement til skolenes tilbud om leksehjelp, men det kan også være et samarbeid. 

Språkkafé i biblioteket 

Språkkafé i biblioteket er både viktig i språkopplæringen og i integreringsarbeidet. Mange steder er dette blitt et supplement til voksenopplæringens tilbud til dem som skal lære seg norsk. Deltakerne fordeler seg rundt på småbord, med frivillige samtaleledere som er forberedt på å snakke om ulike hverdagslige tema, eller om noe som er aktuelt fra nyhetene. En metode går ut på å trekke kort med relevante begreper eller bilder for å sette i gang samtalen. Lesing av skjønnlitteratur kan være et annet godt utgangspunkt for samtale og undring rundt ord. Røde kors, Saniteten og Frivillighetssentralen er eksempler på samarbeidspartnere. Hos Leser søker bok finner du blant annet en håndbok for både nye og erfarne arrangører av språkkaféer.  

Spørsmål til refleksjon: 

  • Hvorfor er bibliotekrommet viktig i en formidlingssituasjon?    
  • Hvordan skape et godt læringsmiljø?  
  • Hva skal til for å være en god møteplass?  
  • Hvordan legge til rette for skapende aktiviteter? 
  • Er biblioteklokalet lett å orientere seg i? 
  • Hvordan kan rommet gi inspirasjon til å lese? 
  • Hvordan involvere brukerne i å utvikle et bedre bibliotek for lokalsamfunnet?