Andre digitale tjenester

Det flerspråklige bibliotek – et tilbud om depotsamlinger 

Det flerspråklige bibliotek er en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket. Kjernetilbudet deres er depotsamlinger av bøker og andre medier på 70 ulike språk. Med depotsamlinger fra DFB er det mulig for bibliotek i alle størrelser å gi et variert tilbud som stadig fornyes til innvandrergrupper i kommunen. 

DFB tilbyr også andre tjenester som er nyttige deler av bibliotekets tilbud til innvandrer-befolkningen: blant annet utlån av norskkurs, språkspill, «eventyrposer», og ressurser til språkkafe.  

Du kan lese mer om dette hos: Det flerspråklige bibliotek (bibliotekutvikling.no)  

Bibliotek24

Fra 2023 er Bibliotek24 opprettet som et felles norsk konsortium for anskaffelser og drift av digitale innholdstjenester for folkebibliotek og videregående skoler. Det forhandles felles avtaler til best mulig priser for hele landet. Bibliotekene velger selv hvilke tilbud de vil benytte.  

Bibliotek24 driftes i perioden 2022-2024 gjennom Prosjekt Digin, og er organisert ved en gruppe fra fylkesbibliotekene i Vestfold, Agder, Rogaland, Viken og Deichman. Øvrige fylker har egne fylkeskontakter for Bibliotek24. Prosjekt Digin startet i 2021 som et forprosjekt med mål om å samle og effektivisere bibliotekenes digitale innholdstjenester, gi likere tilgang og bedre vilkår for bibliotekene.   

Følg med på Bibliotek24 og tilbudene som gis der. Finn ut hvilke avtaler ditt bibliotek har. 
Generelle henvendelser: support@bibliotek24.zendesk.com   

Nettbiblioteket fra Nasjonalbiblioteket 

Tjenesten som tidligere ble kalt bokhylla.no er omdøpt til Nettbiblioteket. NB har skannet nesten alle norske bøker, og svært mange aviser og tidsskrift. 

Dette er en grundig tjeneste, som har endret mye av bibliotekvirksomheten, både for brukerne og for bibliotekarene. Digitaliserte bøker fram til år 2005 ligger åpent tilgjengelig med mindre de er trukket fra ordninga av rettighetshaverne. Noen nyere bøker er også tilgjengelige. Her er noen av mulighetene med Nettbiblioteket: 

  • Du trenger ikke lenger å bestille fjernlån og vente på boka, for å sjekke faktaopplysninger.  
  • Du kan søke fulltekst/fritekst i en overveldende stor mengde bøker og aviser.  
  • Du kan finne ut om Olav Duun skrev noe sitat-vennlig om «jonsok»  
  • Du kan studere bruken av ord og begrep over tid, f.eks. «informasjonssamfunnet».  

Nettbiblioteket er ikke en plattform for lystlesning eller lesing av hele bøker.  

Bibliotekene kan gi utvidet tilgang til pliktavlevert materiale til forskning og dokumentasjonsformål.  

  1. Brukeren må søke om tilgang fra sitt bibliotek på https://www.nb.no/tilgang/ 
  1. Biblioteket må innvilge tilgang etter å ha logget inn med biblioteknummer fra https://www.nb.no/syn/ 
  1. Brukeren må bekrefte at det skal brukes til forsknings- og dokumentasjonsformål før hen får åpnet et dokument 

Materialet tilbys gjennom strømming, noe som betyr at man ikke kan laste ned eller skrive ut. 

Norske bibliotek kan også tilby utvidet tilgang til digitaliserte aviser via Nasjonalbibliotekets avistjeneste. Tilgangen gjelder aviser merket med “Tilgang i norske bibliotek”. Biblioteket går inn via https://www.nb.no/syn/ for å hente dagens passord. Passordet endres hver dag, og kan henges opp i biblioteket. Dere kan bestille en trykt plakat med plass til dagens passord fra inger.stenersen@nb.no  

Mer å lese om Nettbiblioteket  

Verdensbiblioteket 

Nettstedet verdensbiblioteket.no er et tilbud i Norge og Sverige; drevet av Nasjonalbiblioteket og Malmö bibliotek. Det gir tilgang til et utvalg litteratur på noen av de vanligste innvandrer-språkene. Her finnes både bøker og lydbøker, for barn og voksne.  

 
Dette er et viktig tilbud, som bidrar til rask og enkel deling av bøker på språk som kan være vanskelige å skaffe.  
NB har laget reklame- og veiledningsmateriell som kan brukes i utskrift og på skjerm. 

 Bokselskap.no 

Sammenlignet med Nettbiblioteket, er bokselskap.no en liten tjeneste, men den er konkret og nyttig.  
 
De skriver: «bokselskap.no er en ebokportal utviklet av Det norske språk- og litteraturselskap (NSL). Vi publiserer norske tekster som har falt i det fri, dvs. tekster av forfattere som har vært døde i minst 70 år.» De samarbeider tett med Nasjonalbiblioteket. 
 
bokselskap.no tilbyr bøker på nett og nedlastbare e-bøker i fire formater (epub, mobi, html og pdf). Utvalget omfatter over 350 bøker (februar 2024) av forfattere som mange har hørt om: Collett, Garborg, Grieg, Ibsen, Jølsen, Kinck, Nansen, Skram, Vinje, Wergeland, Winsnes. 

Bøkene kan leses både på pc, mobiltelefon og nettbrett. Dermed er dette det mest fleksible tilbudet av e-bøker.  

Nettsiden kan også være en fin lavterskel introduksjon til e-bøker for nye brukere: «her er ei e-bok som du kan laste ned gratis, som du aldri trenger å levere tilbake, og som du ikke trenger noen innlogging eller spesial-innstillinger for å lese».  

En bonuseffekt er at dette er kjente forfattere som mange folkebibliotek har et burde-forhold til; vi synes at vi burde ha dem på hylla, selv om de er lite utlånt. I og med denne nettsiden, er det lettere å våge å kassere de uleste burde-bøkene.  

Tibi- Bibliotek for tilrettelagt litteratur 

Tibi er en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket. I 2024 endret Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) navn til Tibi.

Tibi yter tjenester til blinde, svaksynte og andre personer med leseproblemer. De produserer og låner ut lydbøker og bøker i punktskrift. De har bøker for både barn og voksne. Tilbudet omfatter også studielitteratur for studenter.  Som bibliotekansatt bør du kjenne til at Tibi finnes, og hvem som kan låne hos dem.  

I kompetansebanken på bibliotekutvikling.no finner du et kurs om tilrettelagt litteratur beregnet på bibliotekansatte.

 usikkerhet om vilkårene er oppfylt. NLB tar også stikkprøver. 

Spørsmål å reflektere over i dette kapittelet kan være 

  • Bør dere benytte anledningen til å markedsføre biblioteket og dets tjenester når dere registrerer nye lånere? Dele ut en brosjyre om biblioteket, med åpningstider, kontaktinformasjon og bredden i tjenestetilbudet, og kanskje trekke fram det som er mest relevant for målgruppen låneren ser ut til å tilhøre i en muntlig samtale ved utdelingen?  
  • Noen bibliotek har en markering eller spesiell oppmerksomhet når de skriver inn barn som lånere og ønsker ferske småbarnsfamilier velkommen til biblioteket. Bør ditt bibliotek ha et opplegg for dette? 
  • Hvor stor andel av budsjettet er det naturlig å bruke på tidsskrift?  Kan digitale og fysiske aviser og tidsskrift dekke de samme behovene?