Veiledning i skranken

Den utvidete nasjonale bibliotekstrategien «Rom for demokrati og dannelse» har til hensikt å «videreutvikle bibliotekene som relevante og viktige kunnskapsinstitusjoner som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen» (REF). Folkebibliotekenes ansvar for kunnskapsformidling går helt tilbake til det første oppdraget om folkeopplysning, og er en viktig del av grunnlaget for livslang læring og bibliotekenes tjenester for elever og studenter. Digitalisering av kunnskapskilder og stor utbredelse av tjenester innen kunstig intelligens stiller stadig nye krav til folkebibliotekenes rolle som kunnskapsaktør. 

Hva er det vi tenker på når vi velger oss kunnskapsformidling som innfallsvinkel? Det kan favne ganske bredt – og henger nært sammen med litteraturformidlingen: 

  • svar på konkrete spørsmål i skranken 
  • veiledning i litteratur- og informasjonssøk 
  • veiledning i informasjonskompetanse og kildekritikk 
  • synliggjøring og aktiv formidling av offentlig informasjon  
  • formidling av kunnskap innen ulike tema, bla utstillinger fysisk og digitalt 
  • veiledning i digital kompetanse 
  • verksteder og kurs 
  • arrangement og møter 

Sunniva Evjen og Heidi Kristin Olsen snakker om at bibliotekaren har en brobyggende funksjon i boka «Samle, formidle, dele»: (R. Audunson (Red.), 2015). Dette ligger nært bokmålsordbokas definisjon av ordet formidle: å være mellomledd, hjelpe til å skje, og dele videre kunnskap og informasjon. Det som kjennetegner brobyggingen i en bibliotektjeneste, er at den i hovedsak går mellom på den ene siden bibliotekenes organiserte samlinger og digitale tilganger, og på den andre siden personen/målgruppen som har et informasjonsbehov. Når bibliotekets rolle også favner det å være verksted og arena for samtale og debatt, så legges det til rette for kunnskapsdeling- og utvikling mellom de som deltar. Det gir en ekstra dimensjon til brobygger-rollen. 

Under går vi nærmere inn på punktene i listen over hva kunnskapsformidling kan handle om. 

Svar på konkrete spørsmål i skranken  

Bibliotekansatte yter sørvis ved å svare på spørsmål i skranken, være tilgjengelig for henvendelser ute i biblioteklokalene, svare på telefon eller digitale henvendelser. De er bibliotekets frontpersonale – og samtidig en del av kommunens frontpersonale. Noen ganger skal biblioteket bidra til å finne svaret – særlig på enkle spørsmål, men som regel handler det om å finne kilder der låneren selv kan finne svaret. Kildene ligger i bibliotekets samling, i fjernlånsmateriale, i databaser og åpent på internett. Nå framover vil trolig også ulike KI-tjenester inngå i søkearbeidet. 

Veiledning i litteratur- og informasjonssøk 

Referansearbeid og referanseintervju har vært mye brukt som begreper om «tjenesten bibliotek tilbyr brukerne som leter etter informasjon» (R. Audunson (Red.), 2015, s 127). I dag velger mange å bruke begrepene søkeveiledning og veiledningssamtaler. I biblioteksammenheng er veiledning nært forbundet med formidlingsbegrepet og det å være en brobygger, som forklart over. Veiledning i bibliotek handler om å spørre og lytte for å avklare behov, situasjon og tidsperspektiv. Videre gjelder det å vise vei til kilder som kan gi svar, og gjerne forklare hvordan søkingen gjøres. Slik kan en oppnå at den som søker informasjon bidrar til kvalitetssikring av søket og søkebegrepene underveis, og at vedkommende blir mer selvhjulpen ved en annen anledning.  

For lånere er det ikke alltid så enkelt å bruke søkesystemet, og fagtermer og ordvalg kan være fremmede. Noe å tenke over: Hvordan opplever en låner det er å bruke søk i biblioteket og be om hjelp til å finne informasjon? ​(Elsen, 2018)​. 

I mange tilfeller viser søkeresultatet at litteraturen som kan gi svar må bestilles fra andre bibliotek, det vi kaller fjernlån. Folkebibliotek, fagbibliotek og universitetsbibliotek bidrar i fjernlånstjenesten, og deler bøker og andre medier seg imellom.  

Nasjonalbiblioteket er en betydelig ressurs både i fjernlånsvirksomheten og med de store mengdene digitalisert materiale i Nettbiblioteket. Noen av kildene i Nettbiblioteket kan etter norsk lov bare tilgjengeliggjøres til forsknings- og dokumentasjonsformål. 

Veiledning i informasjonskompetanse og kildekritikk 

Bibliotekene mottar ikke referansespørsmål i samme grad som tidligere, siden innbyggerne har store muligheter for å søke informasjon selv. Det å ha tilstrekkelig informasjonskompetanse og ferdigheter knyttet til kildekritikk er imidlertid utfordrende for mange, og kan være et samfunnsproblem. Folkebibliotekene har en viktig rolle i å bygge denne type kompetanse både i sitt personale og ute blant innbyggerne.  

Når vi gir veiledning i søk, bidrar vi til å bygge informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse beskrives gjerne med følgende punkter: 

  1. å kunne erkjenne et informasjonsbehov 
  2. å kunne finne fram til/lokalisere informasjonen 
  3. å kunne vurdere informasjonen (kildevurdering)
  4. å kunne bruke informasjonen i egen kunnskapsdanning 
  5. å kunne dokumentere kilder (siteringsteknikk, utarbeiding av referanseliste) 
  6. å kjenne til sentrale prinsipp innen opphavsrett (hva kan brukes i ulike sammenhenger)  
  7. å kunne kommunisere på nett (produsere innhold på nett, dele)  

Disse punktene er hentet fra nettsiden skolebibliotek.no, og gir en detaljert oversikt over hva informasjonskompetanse omfatter. Det beskrives som en prosess med brukerens perspektiv. Brukeren eller den informasjonssøkende kan være for eksempel en elev, student eller skribent. Noen av punktene er mer relevante enn andre for bibliotekansatte, men det er viktig å kjenne til sammenhengen mellom de ulike delene for å kunne bidra best mulig.  

Det kan være nyttig å reflektere litt over hva som er bibliotekets rolle i ulike deler av prosessen: 

Bibliotekets veiledningssamtale kan være et bidrag til erkjennelse og konkretisering av informasjonsbehov (punkt 1). Bibliotekansatte stiller veiledende spørsmål for å forstå hva brukeren trenger av hjelp. Andre deler av folkebibliotekets formidling kan også bidra til erkjennelse av informasjonsbehov, som utstillinger, arrangement og digitale tjenester. 

Punktet om å finne fram (punkt 2) er det kanskje mest åpenbart å knytte til bibliotekets tjenester. Det handler om å hjelpe til med og veilede i søk. Det kan være i bibliotekets egen base, i Biblioteksøk (Nasjonalbiblioteket), Oria (universitet og høgskoler), internett og åpne kilder med forskningsbasert kunnskap.  

Det å kunne vurdere informasjonen (punkt 3) er det bibliotekene ofte omtaler som kildekritikk. Veiledning innen kildekritikk kan gjøres både i en-til-en-situasjoner og overfor grupper av elever eller andre. Det kan være aktuelt med samarbeid med lærere og skolebibliotekarer i videregående skole for å styrke egen kunnskap i biblioteket eller for å tilby kurs til innbyggerne.

Punkt 4-7 om å bruke informasjonen i egen kunnskapsutvikling, dokumentere kilder, opphavsrett og produsere eget innhold, er ikke nødvendigvis biblioteket mye involvert i. Men det er relevant å kunne se for seg brukerens videre bruk av informasjonen som søkes opp. For eksempel er det viktig at brukeren kjenner til grunnleggende regelverk om opphavsrett, sitatbruk og litteraturlister. Her kan biblioteket vise til relevant informasjon. Opphavsrett er et tema det også er viktig at bibliotekansatte kjenner til med tanke på egen litteraturformidling i arrangementer og på nett.  

Bibliotekets veiledning er rettet mot både store og små, alle på ulike nivå. Digital kompetanse, leseferdigheter og språk er grunnleggende forutsetninger som vil variere fra person til person. Det er forhold som påvirker hvordan en kan utvikle informasjonskompetanse, og som vil prege behovet for veiledning fra biblioteket. 

For å være trygg i rollen som formidler og veileder er det viktig å oppdatere og utvikle egen informasjonskompetanse.

Bibliotekansatte kan få faglig påfyll og støtte for sitt arbeid med informasjonskompetanse i kompetansebanken hos bibliotekutvikling.no:

Tema