Eksempler på kunnskapsformidling

Kunnskapsformidlingen i et folkebibliotek favner bredt, og er nært knyttet til litteraturformidlingen. Det ser vi ikke minst når vi går inn på ulike metoder for aktiv formidling: temautstillinger, verksteder og kurs, arrangement og møter. Her får du lese om ulike eksempler på kunnskapsformidling.

Temautstillinger – fysisk og digitalt 

Det er behov for å jobbe målrettet både mot brukere og ikke-brukere av folkebibliotekene i arbeidet med kunnskapsformidling. Fysiske utstillinger skaper stadig interesse, i noen tilfeller kan de være tilrettelagt sammen med elever eller andre ulike samarbeidspartnere. Det finnes også mange muligheter for digitale utstillinger. Kanskje bibliotek kan samarbeide om å utvikle temapakker rettet mot ulike målgrupper, med både litteraturoversikt, henvisning til podkaster, filmer og andre typer informasjonskilder? 

Verksteder og kurs 

Bibliotekenes rolle i folkeopplysningen tar stadig ny form. Folkeverksted er nevnt under kapitlet biblioteket som møteplass, men representerer også en metode for kunnskapsformidling. I tillegg kan bibliotekene legge til rette for grunnleggende kurs i søk, lavterskel datahjelp, kildekritikk og mer målrettede kurs om litteratursøk innen for eksempel samfunnsaktuelle tema som folkehelse, demokrati, jus, klima og bærekraft. 

Bærekraftsbiblioteket er et eksempel på målrettet formidling om samfunnsaktuelle tema for barn. Se også nettkurset: 

Nettkurs

Lær å bruke Bærekraftsbiblioteket

I dette kurset blir du bedre kjent med Bærekraftsbiblioteket, en ressurs for bibliotekarer som ønsker å formidle litteratur til barn og unge med bærekraft som tema.

Arrangement og møter

Det er relevant å nevne arrangement og møter som metode for å drive kunnskapsformidling. Det kan være foredragsrekker og litteraturorientering om tema som treffer både gamle og nye bibliotekbrukere, eller debatt mellom aktører som løfter fram ulike sider av en samfunnsaktuell sak.  

Bibliotekloven sier: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Dette har vært fulgt opp i Nasjonalbibliotekets utlysninger og folkebibliotekenes prosjektarbeid over flere år. I dag har mange av folkebibliotekene rikholdige program for arrangement og møter gjennom året.

Digital kompetanse – kurs og veiledning

Mange bibliotek har gode erfaringer med å bidra til veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse. Dette startet for 15-20 år siden, og har pågått med ulike navn som datahjelp, datakafe, seniorsurf. I dag er Digihjelpen et mye brukt begrep. Det er lansert av KS, som navn på lavterskel digital veiledning for innbyggerne.

Tilbudet organiseres litt forskjellig på ulike steder. Biblioteket kan ha hovedansvaret eller være en støttespiller for det kommunale sørviskontoret. Det finnes mange eksempler på samarbeid med frivillige, og noen steder bistår elever i videregående skoler i veiledningsarbeidet. Hensikten er å hjelpe dem som føler at den teknologiske utviklingen har gått for fort, og gi dem hjelp til å kunne løse vanlige, viktige hverdagsoppgaver.  

• Digihjelpen Ei netthåndbok ment som hjelp til kommuner som ønsker å utvikle eller videreutvikle veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse for sine innbyggere. Her finner du tips og råd for etablering og utvikling av et kommunalt veiledningstilbud. Utviklet av KS i samarbeid med blant annet biblioteksektoren.
• Tilskudd til digitale hjelpere Kommunaldepartementet har i flere år utlyst midler til utvikling av tilbudet rundt i landet.  

Offentlig informasjon

Vi kan si at bibliotekpersonalet også er kommunens frontpersonale. Dette omfatter blant annet formidling av kommunens politiske dokumenter og utredninger, på en slik måte at ulike sider av en sak kommer fram. Bibliotekets formidling av offentlig informasjon favner også fylkeskommunal og statlig informasjon.  

I dag formidles det meste av offentlig informasjon digitalt, og det stiller nye krav til synliggjøring.

Nasjonal bibliotekstrategi beskriver folkebibliotekene som demokratihus. Det kan handle om å gi mulighet til deltakelse i samfunnet på mange ulike måter, og ut fra egne forutsetninger. Folkemøter, arrangement , foredrag og utstillinger kan bidra til samfunnsdeltakelse. Det kan også ses som eksempler på aktiv formidling av offentlig informasjon, med mål om balansert kunnskap innen ulike tema.

Muligheten til innsyn i offentlige utredninger, prosesser og vedtak er grunnleggende i et demokratisk samfunn. Her under ligger lenker til viktige offentlige informasjonstjenester og kilder som bibliotekene bør kjenne til og gjøre kjent:

• Forsiden – Lovdata Lovdatas åpne nettsted på Internett inneholder de primære rettskildene som regulerer borgernes rettigheter og plikter. Denne informasjonen er gratis og omfatter lover, sentrale og lokale forskrifter, nye høyesteretts-  og lagmannsrettsavgjørelser samt avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen – EMD.

• Stortinget.no Stortingets nettside gir orientering om saker, publikasjoner, møter, høringer, vedtak, representanter og komitéer

• Regjeringen.no Regjeringens nettside gir tilgang til offentlige dokumenter som propoisjoner, meldinger, NOUer, statsbudsjett, høringer, innspill, veiledninger, rapporter osv. her er også orientering om regjeringen og departementene.

• Statsforvalteren.no Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Mer å lære om aktiv formidling av kunnskapskilder

Aktiv formidling er et satsingsområde i Nasjonal bibliotekstrategi, og gjelder både formidling av litteratur og kunnskap. Folkebibliotekene fyller stadig på med nye idéer og erfaringer, blant annet gjennom prosjekter som har fått støtte fra Nasjonalbiblioteket. Se: Prosjektbank (bibliotekutvikling.no)

I Kompetansebanken finner du oppdaterte e-læringskurs, ressurser og videoer om relevante formidlingsmetoder og formidlingsaktiviteter.   

Fylkesbibliotekene bidrar til både kompetanseutvikling, koordinering og nye digitale innholdstjenester gjennom store samarbeidsprosjekt som FiF-prosjektet og Bibliotek 24.

Gjennom prosjektet Kompetanseløft for formidling av forskningsbasert kunnskap i folkebibliotek tilbyr OsloMet i samarbeid med fylkesbibliotekene studiet Åpen forskning og vitenskapelig kommunikasjon i folkebibliotek.