Fjernlån
Målet med lånesamarbeidet mellom bibliotek er å styrke bibliotekets rolle som kunnskaps- og kulturknutepunkt. Som del av dette skal bibliotekene tilby et bredt utvalg, blant annet ved å låne inn materiale som ellers ikke ville vært tilgjengelig lokalt.
Fjernlån er en tjeneste som er regulert i bibliotekloven. Både i §1 «Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.» og i §3 «Bibliotekene skal følge felles regler om lånesamarbeid og registrering …». Ingen bibliotek er selvforsynt. Fjernlån omfatter både lån av navngitte bøker, kopier, og emnebestillinger. Fjernlån brukes som overordnet begrep om lån mellom bibliotek. Mer spesifikt brukes innlån om det som lånes inn fra et annet bibliotek til ditt bibliotek, mens fjernlån sendes fra ditt bibliotek til et annet.
Fra gammelt av har fjernlånet vært organisert som en sentrum-periferi-tjeneste, hvor store bibliotek og spesialbibliotek har lånt ut bøker til små bibliotek; bøker som har vært for spesialiserte til at det enkelte bibliotek har hatt råd eller publikum til å kjøpe bøkene. Dagens modell for fjernlån er mer organisk. Felleskataloger som bibsok.no gjør det like naturlig å låne fra nabobiblioteket som et større bibliotek. Flere fylkeskommuner har avviklet sitt fjernlån, etter at alle folkebibliotek har fått en likeverdig plass i lånesamarbeidet.
Fjernlån gjøres mellom bibliotek, og det er bestillende bibliotek som er ansvarlige overfor eierbiblioteket hvis en bok forsvinner. Det bestillende biblioteket låner ut innlånet til sin låner. Låneren er ansvarlig overfor sitt eget bibliotek med hensyn til purringer og erstatning, men ikke direkte ansvarlig overfor eierbiblioteket.
Refleksjonsspørsmål
Hvilke vurderinger har ditt bibliotek gjort med tanke på å velge mellom innkjøp og fjernlån? Økonomi? Etterspørsel?
Hender det at biblioteket ditt låner inn materiale dere burde hatt i egen samling på grunn av dårlig økonomi? Er det greit?
Retningslinjer for fjernlån
I 2023 kom det nye retningslinjer for fjernlån. I tillegg ble det gjort en endring i Biblioteksøk som gjør at sluttbrukere ikke lenger kan låne inn materiale fra andre bibliotek dersom det finnes i hjemmebiblioteket sin samling.
Hovedprinsippene i retningslinjene for fjernlån:
- Materiale som finnes i egne samlinger, skal som hovedregel ikke bestilles på fjernlån.
- Materiale som blir levert gjennom kulturfondsordningen, skal som hovedregel ikke bestilles på fjernlån.
- Materiale som fortsatt er tilgjengelig for salg, bør alltid vurderes for innkjøp.
- Materiale som finnes digitalt tilgjengelig, bør alltid vurderes istedenfor fjernlån.
Fjernlån er fortsatt en sentral bibliotektjeneste, men en kraftig kostnadsøkning for bibliotektransport de senere årene i tillegg til miljøbelastningen ved å frakte så mye materiale land og strand rundt har ført til et behov for å stramme inn retningslinjene.
Det vil alltid være unntak som gjør at bibliotekansatte kan låne inn materiale i strid med disse hovedprinsippene, men da skal det ligge en vurdering til grunn. Eksempelvis kan biblioteket låne inn et større antall eksemplarer av en bok til en lesesirkel.
Et velfungerende lånesamarbeid forutsetter et fornuftig selvforsyningsnivå. Innlån skal supplere tilbudet i eget bibliotek, ikke erstatte en aktiv samlingsutvikling eller manglende ressurser lokalt.