Eksempel på aktiviteter i biblioteket

Folkebibliotekene kan dekke et behov for skapende aktiviteter og praktisk læring, og kan inkludere alt fra enkle hobbyaktiviteter til programmering av roboter. Samarbeid med frivillige og andre organisasjoner er ofte nødvendig for å gjennomføre disse aktivitetene. 

Spill i biblioteket 

Ulike typer dataspill, brettspill og andre analoge spill er en viktig del av barne- og ungdomskulturen. Det er naturlig at folkebibliotekene favner dette. Det kan gjøres ved å: 

• Legge til rette for spill i biblioteket, og låne ut spill som egner seg for det 
• Bidra til at kunnskap om spill er godt dekket i bibliotekets bok- og mediesamling 
• Gi mulighet for opprettelse av klubb eller gjennomføring av spill-kvelder 

Spill i bibliotekene er en del av Spillerom, dataspillstrategien som regjeringen har vedtatt for 2020-2022 ​(Regjeringen, 2019)​. Her ser dere hvordan Nordland fylkesbibliotek forteller om spill i ditt bibliotek. 

Dataspill for eldre har også vært en vellykket aktivitet i en del bibliotek. Prosjektet Spill for eldre er et godt eksempel fra Drammen. Da kan det være fint å knytte til seg ungdommer som ønsker å lære bort sine kunnskaper om spill. Noen steder vil det kanskje være mulig å legge dette inn som en del av skolenes valgfag innen omsorg eller mediefag. 

Nettkurs

Spillformidling i bibliotek

I dette nettkurset samler vi ulike typer praktisk informasjon som nye og erfarne spillformidlere kan få bruk for.

Hobby-aktiviteter i biblioteket 

Mange folkebibliotek legger også til rette for andre typer hobbyer for å gjøre biblioteket relevant og gi flere veier til opplevelser og kunnskap. Her er noen eksempler: 

• Tegnesaker tilgjengelig for bruk i det daglige 
• Tegnekurs og -konkurranser, kanskje samarbeid med kulturskolen 
• Jule- og påskeverksted, med produksjon av pynt og gaver 
• Høstferie i biblioteket, med papirbretting, lett trearbeid, lek med garn og perler, ansiktsmaling eller annet.

Det er kanskje ikke meningsfullt at de ansatte i biblioteket skal bruke arbeidstid til å legge til rette for alle mulige hobby-aktiviteter. Det er en god idé å knytte kontakter med frivillige organisasjoner, foreldregrupper gjennom skolen, eller besteforeldre som ønsker å bidra. I noen tilfeller passer det best å kjøpe inn tjenester fra kunstnere eller andre, evt. samarbeide med kulturskolen.  

Folkeverksted 

Bibliotek kan beskrives gjennom en fire-roms modell ​(Jochumsen, Skot-Hansen, & Hvenegaard, 2010)​. Modellen har fire hjørner der bibliotekrommet er delt inn i rom for inspirasjon, læring, møter og skapende aktiviteter. Makerspace eller folkeverksted inngår som en del av det fjerde, performative/skapende hjørnet.

Folkeverksted er beslektet med hobby-aktiviteter, og dekker et behov knyttet til ønsket om å skape, dele på kunnskap og øke mestringsfølelsen. Det at praktisk læring skal foregå i biblioteket og at publikum skal skape noe (performativt) er en ny side ved bibliotekets virksomhet. Folkeverksted spenner fra enkle hobbyaktiviteter, via symaskiner til programmering av roboter. 
 
Samarbeid med frivillige eller andre er ofte nødvendig siden det trengs egne typer kunnskap som du/dere kanskje ikke har. Ofte vil det være læring mellom deltakere, da noen mestrer mer enn andre. Det er altså ikke noe krav om at kursholder skal kunne alt i dybden – folkeverksted er i stedet et samarbeid hvor alle kan lære av hverandre. Folkeverksted gir allmennheten mulighet til å prøve ut teknologi uten å investere selv. 

Symaskiner er også teknologi, og opplæring i å bruke en symaskin og sy noe selv er en ganske vanlig folkeverkstedaktivitet. Omsøm (remake) og gjenbruk av tekstiler er et eksempel på aktivitet som også har et bærekraftperspektiv.  

Referanse

• ​Jochumsen, H., Skot-Hansen, D., & Hvenegaard, C. (2010). A new model for the public library in the knowledge and experience society. Henta frå University of Copenhagen: https://curis.ku.dk/ws/files/173562136/A_new_model_for_the_public_library.pdf