Utformingen av bibliotekrommet

Folkebibliotekenes funksjon som fysiske rom endrer seg når mennesker som skal bruke rommene blir like viktige som samlingene. 

Viktige hensyn ved utforming av moderne bibliotekrom inkluderer funksjonalitet, fleksibilitet, brukerinvolvering og samarbeid med andre faggrupper. Målet er å skape innbydende rom som fremmer læring, kulturopplevelser og sosial interaksjon for ulike brukergrupper. 

Overgangen fra bibliotek som rom for bøker til bibliotek som møteplass for mennesker har gått gradvis, og den ble formalisert i 2014 da revidert lov om folkebibliotek trådte i kraft. Biblioteket skal drive aktiv formidling, være en møteplass og en arena.  

Overgangen i 2014 gikk fra å stille til disposisjon til å aktivt formidle. Når biblioteket skal være et sted hvor mennesker kan møtes, finne og oppleve litteratur, så er den logiske konklusjon at rommet må organiseres på en annen måte. Det betyr at bibliotekrommet må tilpasses ny bruk. Det er ikke lenger slik at bokoppstilling/bokhyllene alene er det viktigste som skjer i biblioteket.  

Det kan være en nyttig øvelse å se bibliotekrommet utenfra og med nye øyne. Uttrykket «husblind» kan beskrive det å ikke lenger se biblioteket med objektive øyne. 

Det er mange spørsmål som melder seg når man snakker om biblioteket som møtested og arena. Hva skal til for at brukerne skal føle at biblioteket er innbydende og et sted de vil tilbringe tid – et sted der de finner ro til å lese og oppleve litteratur og kultur, til å lære og studere, henge med venner, diskutere, møte folk de ikke kjenner og drive med skapende aktiviteter?  

Hvordan finne ut av hvilke ønsker brukere av biblioteket har til bibliotekrommet? Det er lurt å tenke på brukerinvolvering og lokal tilpasning. Hvilke målgrupper skal biblioteket være for, hva ønsker de, hvordan kan bibliotekrommet utformes slik at mange brukergrupper og ulike aktiviteter kan foregå i lokalene. 

Tenk funksjonalitet, fleksibilitet og hvem man kan samarbeide med. Når man samarbeider med eksterne er det viktig med gjensidig respekt for hverandres fagfelt, du som er biblioteksjef har bibliotekfaglig kunnskap, men det kan være fint å få innspill fra andre, for eksempel interiørarkitekter.  

Mette Milling, interiørarkitekt fra Århus i Danmark, som har vært involvert i flere bibliotekprosjekter i Norge, skriver på nettsiden sin om forholdet vi har til de rommene som vi bor i eller oppholder oss i og arbeider i.

Hun understreker at alt i en innredning har betydning for hva vi opplever, uansett om vi er det bevisst eller ikke. Rommets størrelse, takhøyde, mønster, møblering, farger og belysning har innvirkning på om vi synes at et rom fungerer i praksis og om stilen tiltaler oss. Om det er et rom der vi ønsker å være. Hvis vi ikke “føler oss hjemme”, trygge eller komfortable i et bibliotekrom, velger vi kanskje ikke å oppholde oss der mer enn nødvendig. Og i små lokalsamfunn kan det være veldig avgjørende for om biblioteket blir et sted der innbyggerne vil være eller ikke.   

Vær oppmerksom hvis det er planer for nytt bibliotek, ombygginger eller andre rehabiliteringer som får innvirkning for ditt bibliotek. Meld deg på raskt og understrek at biblioteket må involveres fra starten av et prosjekt!

Vær åpen og sørg for god dialog hele veien og tenk på hvem som skal involveres. Det kan være utviklende å arrangere idédugnader eller innspillmøter med ulike brukergrupper, for å få mer kunnskap om hva som er viktig for dem. I en slik prosess er det også viktig å avklare roller og hvilket handlingsrom man har og hva som fins av ressurser og økonomi i prosjektet.  

Hvem kan du la deg inspireres av? Det er lurt å følge med i bibliotektidsskrifter og på nettsider fra innland og utland, det skrives stadig om nye prosjekter som er på gang som man kan la seg inspirere av.