Bokvalg og innkjøp er kjernefunksjoner i et bibliotek. Målet er å bygge opp en basissamling som ivaretar biblioteklovens krav om kvalitet, allsidighet og aktualitet, og tilpasse denne best mulig til lokalsamfunnets behov.
En samlingsutviklingsplan kan være et godt verktøy, og bør omfatte både fysiske og digitale medier. En slik plan kan være til hjelp når dere skal prioritere både formidling, innkjøp og kassering. Planen bør si noe om profilen biblioteket skal ha, og bør evalueres mot statistikk for utlån, omløpshastighet, fjernlån m.m.
Der medievalg dreier seg om enkelttitler og kvalitet, dreier samlingsutvikling seg i stor grad om emner, grupper av titler og om kvantitet.
Elementer som bør være med i en samlingsutviklingsplan:
I arbeidet med bokvalg og innkjøp må dere balansere mellom ulike interesser og delsamlinger. Dere må vurdere hva dere tror lånerne vil etterspørre, men også i noen grad hva andre innbyggere i lokalsamfunnet (ikke-brukere) vil ha nytte av om de oppsøker biblioteket.
Hold bokkunnskapen oppdatert, f.eks. ved å ta del i presentasjonsprogram for nye bøker og abonnere på nyhetsbrev fra forlagene.
Ha et fast bokvalgs-tidspunkt og regelmessige bestillinger. Hver uke eller hver 14. dag?
Bruk en hovedleverandør som gir deg samlefakturaer.
Spør økonomiavdelingen om hjelp til å lage gode rutiner.
Lag et skyggeregnskap for bestillingene, så blir du ikke overrasket.
Fordel mediebudsjettet ditt på avdelinger og delsamlinger. Ta utgangspunkt i utlåns-statistikken. Hvis barnebøker utgjør 60 % av utlånet ditt, bør det gjenspeiles i innkjøpet.
Husk å ta høyde for kulturfondbøkene som kommer, men balanser det mot forventet etterspørsel. Noen ganger bør du kjøpe inn ekstra eksemplar i påvente av kfond-eksemplar.
Etter at du har blitt litt bedre kjent med samlingen, er det lurt å lage en samlingsutviklingsplan, og bruke denne aktivt som et verktøy.
Fordel gjerne ansvaret for ulike delsamlinger til kollegaer med ulik kompetanse og interesser.
Du trenger ikke å kjøpe alt du får spørsmål om. Fjernlån er en del av tilbudet til lånerne, men du bør alltid vurdere innkjøp av materiale som fortsatt er tilgjengelig for salg når du blir bedt om å låne inn noe dere ikke har i samlingen. Dette er et av hovedprinsippene i retningslinjene for fjernlån.
Noen ganger kan man vente med å kjøpe en bok til noen spør etter den. («Just in time», i stedet for «just in case»)
Den profilen bibliotekets samlinger og aktiviteter får gjennom å speile lokalbefolkningens interesser og behov skal du være bevisst på og åpen om. Den er med på å gjøre ditt bibliotek unikt og tilpasset ditt publikum.
Et alternativ til å kjøpe inn alt selv, er å benytte en leverandør til å gjøre en del av innkjøpene for deg. Biblioteksentralen tilbyr ulike bokpakker og gjør da bokvalg på dine vegne ut fra et avtalt beløp. På den måten sparer man arbeidstid. I så fall må du i tillegg gjøre en innsats for å skaffe lokal litteratur, og annet materiale som er relevant i kommunen din.
Refleksjonsspørsmål
Hvordan organiserer dere arbeidet med bokvalg, og hvordan prioriteres tiden mellom bokvalg og formidling?
Om bibliotekbøker skal plastes eller ikke er en aktuell diskusjon med tanke på bærekraft og økonomi. Mange bibliotek har sluttet å plaste bøker de siste årene.
I bibliotek har tradisjonelt mange av bøkene blitt beskyttet med forsterkende bokplast på omslaget. Du må tenke gjennom hvilke bøker som eventuelt trenger å forsterkes. Alle bøkene trenger det ikke, og det er viktigst å forsterke bøker dere regner med å låne ut mange ganger.
Dersom dere velger å fortsette med hovedsaklig plastede bøker, anbefaler vi at dere kjøper bøkene ferdig plastet, i stedet for å bruke tid på dette selv. Det er viktigere at biblioteket har tid til formidling og brukerkontakt, enn at dere sparer noen kroner på å sitte med bokplastrullen i såkalt «ledige» stunder.
Du vil sannsynligvis oppleve at noen vil gi bøker i gave til biblioteket. En liten eller en stor bunke.
Vårt råd er å være selektiv. Du har lov til å avvise det som ikke virker relevant. Og når du tar imot gaven, må du ta et tydelig forbehold om at de kanskje ikke havner i samlingene. Bøkene dere får kan dere bruke som en utvidelse av samlingen, eller dere kan bytte ut slitte eksemplarer. Dere kan også selge dem sammen med kasserte bøker. Mange givere setter pris på at bøkene kommer til nytte i videre sirkulasjon.
Problemet med gaver er at de stort sett inneholder bøker som låneren regner seg ferdig med. Og da har de kanskje gått ut på dato for andre lånere også? Men det kan selvsagt variere. Hvis du ikke hadde råd til å kjøpe inn bøker av alle de svenske krimforfatterne, kan det hende du og lånerne blir glade for ei 6 år gammel bok.
Disse rådene er basert på hverdagen i små og mellomstore bibliotek, hvor du sannsynligvis ikke har budsjett til å kjøpe alle nye bøker som etterspørres. Hvis du arbeider på et forholdsvis stort bibliotek, så har du nok mindre nytte av de vanligste bunkene med bokgaver.