Litteraturformidling som samfunnsoppdrag

Grunnlaget for dagens litteraturpolitikk ble utformet på 1960-tallet. Bakgrunnen var behovet for å ivareta skriftkulturen i et lite og sårbart språksamfunn.

Innkjøpsordningen

Sentralt i politikken på 60-tallet stod innkjøpsordningen, som blant annet hadde til hensikt å sikre forfatterne og forlagene inntekter, og dermed bidra til et bredt og variert utvalg av norsk og oversatt litteratur.

En som har forsket på innkjøpsordningens betydning, er Cecilie Naper. I artikkelen «Fra mangfold til enfold. Norsk litteraturpolitikk og norske lesevaner i forandring» (2009) beskriver hun hvordan innkjøpsordningen er en av de viktigste pilarene i dagens litteraturpolitikk.

Det er Norsk kulturråd som administrerer de ulike innkjøpsordningene for litteratur. Norsk kulturråd kjøper inn bøker, som blir sendt til bibliotekene med hjelp fra Biblioteksentralen. Bøkene blir kjøpt inn på bakgrunn av vurderinger gjort av et faglig utvalg for litteratur. Bibliotekene er forpliktet til å beholde og formidle bøkene som kjøpes inn i fem år.  

Litteraturpolitikk og lesevaner

Innkjøpsordningen ble i sin tid vedtatt sammen med en rekke andre støtteordninger og politiske føringer. Siden den gang har litteraturpolitikken i Norge gjennomgått flere dereguleringer, noe som blant annet har ført til en større bestselgerkonsentrasjon i bokmarkedet.

I nevnte artikkel finner Naper en tydelig sammenheng mellom det at bestselgende bøker har fått større dominans i bokmarkedet, og at nordmenns lesevaner har blitt mer ensrettede. Dette er relevant også for bibliotekene, da vi møter den samme etterspørselen etter populære bøker. På den ene siden er dette en utfordring, da noen bøker får lange ventelister. På den andre siden styrker en slik utvikling bibliotekenes samfunnsoppdrag, da innkjøpsordningene sørger for at det fortsatt er bredde i bibliotekenes samlinger. Viktigheten av å formidle et bredt å variert litteraturtilbud, understrekes ytterligere gjennom satsningene til utvidet Nasjonal bibliotekstrategi:

I strategiperioden skal det satses på å styrke bibliotekenes og bibliotekansattes arbeid med å formidle det store mangfoldet i bibliotekenes samlinger. […]

 Kultur- og likestillingsdepartementet, 2023

Barn og unge

Barn og unge er en viktig målgruppe for bibliotekenes litteraturformidling. Dette forsterkes blant annet i utvidet Nasjonal bibliotekstrategi og gjennom en egen leselyststrategi (2024 – 2030). I den forbindelse kan det være lurt å kjenne til læringsressursen Leselyst med dei minste. Her finner du eksempler på hvordan biblioteket kan jobbe strategisk for å lykkes med lesefremmende tiltak, også i form av samarbeid med andre. Ikke minst får du tilgang til oppdatert forskning, og de argumentene du trenger for å fremsnakke bibliotekets innsats på feltet.

Nettkurs

Leselyst med dei minste – saman om lesekultur

Ein kunnskapsbase for biblioteka sitt arbeid med å fremje leselyst for dei yngste barna. Bli kjent med Tøyveskebiblioteket, Bokstart og Bok i bruk i barnehagen.