Del 1. Administrasjon og ledelse
Del 2. Mediesamlinger og katalog
Del 3. Biblioteket som møtested og arena
Del 4. Formidling
Del 5. Avslutning

Informasjonskompetanse

Folkebibliotekene har en viktig rolle i å bygge informasjonskompetanse og styrke motstandskraften mot desinformasjon i befolkningen.

I dagens sammensatte informasjonslandskap er det vanskelig å vurdere hva som er sikker informasjon og hvilke avsendere vi kan stole på. Kildekritikk og kildetillit er kompetanse som alle trenger.

Kildekritikk handler om å vurdere kritisk om informasjonen du får er til å stole på. Kildetillit handler om å være oppmerksom på hva som gjør at du stoler på en kilde. Kildetillit er en visshet om at noen kilder har et bedre faglig grunnlag enn andre og derfor er mer troverdige. For eksempel kan dette gjelde værmelding, helseinformasjon og nyheter. Det er altså ikke en ukritisk tilnærming til kilder.

Tenk har utviklet et godt nettkurs for å lære mer om hvordan man kan formidle kildekritikk og kildetillit i folkebibliotek. Definisjonen over er hentet fra dette kurset. Lenke til kurset finner du lenger ned på siden.

Bibliotekets veiledning i informasjonskompetanse vil variere i ulike sammenhenger og situasjoner. Under gjengir vi en modell i sju punkter, som tar utgangpunkt i brukerens perspektiv. En henvendelse fra en bruker kan handle om et eller flere av punktene. Punktene kan også forstås som en prosess der brukeren går fra det ene punktet til det neste for å bygge egen kunnskap. Modellen nedenfor er hentet fra skolebibliotek.no, og bygger på en forståelse om at informasjonskompetanse som utvikles på et område også er gyldig på andre områder.

Informasjonskompetanse

  1. Å kunne erkjenne et informasjonsbehov 
  2. Å kunne finne fram til/lokalisere informasjonen 
  3. Å kunne vurdere informasjonen (kildevurdering)
  4. Å kunne bruke informasjonen i egen kunnskapsdanning 
  5. Å kunne dokumentere kilder (siteringsteknikk, utarbeiding av referanseliste) 
  6. Å kjenne til sentrale prinsipp innen opphavsrett (hva kan brukes i ulike sammenhenger)  
  7. Å kunne kommunisere på nett (produsere innhold på nett, dele) 

Brukeren eller den informasjonssøkende kan være en elev, student eller skribent, eller hvem som helst som besøker biblioteket. Noen av punktene er mer relevante enn andre for bibliotekansatte, men det er viktig å kjenne til sammenhengen mellom de ulike delene for å kunne bidra best mulig.  

Bibliotekets rolle

Det kan være nyttig å reflektere litt over hva som er bibliotekets rolle i ulike deler av prosessen: 

  • Bibliotekets veiledningssamtale kan være et bidrag til erkjennelse og konkretisering av informasjonsbehov (punkt 1). Bibliotekansatte stiller veiledende spørsmål for å forstå hva brukeren trenger av hjelp. Andre deler av folkebibliotekets formidling kan også bidra til erkjennelse av informasjonsbehov, som utstillinger, arrangement og digitale tjenester. 
  • Punktet om å finne fram (punkt 2) er kanskje mest åpenbart å knytte til bibliotekets tjenester. Det handler om å hjelpe til med og veilede i søk og gjenfinning. Det kan være i bibliotekets fysiske samlinger og base, i Biblioteksøk (Nasjonalbiblioteket), Oria (universitet og høgskoler), internett og åpne kilder med forskningsbasert kunnskap. Dette punktet favner også det å gi veiledning slik at publikum kan orientere seg i innholdsfortegnelser, referanselister og tekster i bøker, tidsskrift og oppslagsverk.
  • Det å kunne vurdere informasjonen (punkt 3) er det bibliotekene ofte omtaler som kildekritikk. Veiledning innen kildekritikk kan gjøres både i en-til-en-situasjoner og overfor grupper av elever eller andre. Det kan være aktuelt å samarbeide med lærere og skolebibliotekarer i videregående skole for å styrke egen kunnskap eller for å tilby kurs til innbyggerne.
  • Punkt 4-7 om å bruke informasjonen i egen kunnskapsutvikling, dokumentere kilder, opphavsrett og produsere eget innhold, er ikke nødvendigvis biblioteket mye involvert i. Men det er relevant å kunne se for seg videre bruk av informasjonen som søkes opp. For eksempel er det viktig at brukeren kjenner til grunnleggende regelverk om opphavsrett, sitatbruk og litteraturlister. Her kan biblioteket vise til relevant informasjon. Opphavsrett er et tema det også er viktig at bibliotekansatte kjenner til med tanke på egen litteraturformidling i arrangementer og på nett.  

Under finner du noen gode hjelpemidler for vurdering og bruk av kilder. I tillegg har alle universitetene ressurser om studieteknikk og informasjonskompetanse på sine nettsider.

Kompetanse i biblioteket

For å være trygg i rollen som formidler og veileder er det viktig å oppdatere og utvikle egen informasjonskompetanse. Du kan få faglig påfyll og støtte for sitt arbeid med informasjonskompetanse i Kompetansebanken hos bibliotekutvikling.no.

Du kan også videreutdanne deg. Bibliotekutdanningen ved OsloMet tilbyr per 2025 disse to videreutdanningene innenfor temaet informasjonskompetanse:

Refleksjonsspørsmål

Hvordan brukes veiledning i informasjonskompetanse i ditt bibliotek? Er det noen deler av prosessen beskrevet over som er mer utfordrende enn andre? I så tilfelle: Hvorfor?