Del 1. Administrasjon og ledelse
Del 2. Mediesamlinger og katalog
Del 3. Biblioteket som møtested og arena
Del 4. Formidling
Del 5. Avslutning

Informasjonskompetanse

Informasjonskompetanse favner både det å erkjenne og formulere eget informasjonsbehov, søke opp og vurdere relevante kilder, samt å ta i bruk den nye informasjonen. Det beskriver en kompetanse som både bibliotekansatte og innbyggerne trenger å tilegne seg.

Det er en utfordring for mange å ha tilstrekkelig informasjonskompetanse og ferdigheter knyttet til kildekritikk. Det kan også være et samfunnsproblem. Folkebibliotekene har en viktig rolle i å bygge informasjonskompetanse både i sitt personale og ute blant innbyggerne, og vi ser det som en del av arbeidet med kunnskapsformidling. 

Bibliotekets veiledning i informasjonskompetanse vil variere i ulike sammenhenger og situasjoner. Under gjengir vi en modell i sju punkter, som tar utgangpunkt i brukerens perspektiv. En henvendelse fra en bruker kan handle om et eller flere av punktene. Punktene kan også forstås som en prosess der brukeren går fra det ene punktet til det neste for å bygge egen kunnskap. Modellen vi bruker bygger på en forståelse om at informasjonskompetanse som utvikles på et område også er gyldig på andre områder.

Nettsiden skolebibliotek.no gir følgende beskrivelse av hva informasjonskompetanse kan være:

  1. Å kunne erkjenne et informasjonsbehov 
  2. Å kunne finne fram til/lokalisere informasjonen 
  3. Å kunne vurdere informasjonen (kildevurdering)
  4. Å kunne bruke informasjonen i egen kunnskapsdanning 
  5. Å kunne dokumentere kilder (siteringsteknikk, utarbeiding av referanseliste) 
  6. Å kjenne til sentrale prinsipp innen opphavsrett (hva kan brukes i ulike sammenhenger)  
  7. Å kunne kommunisere på nett (produsere innhold på nett, dele)  

Brukeren eller den informasjonssøkende kan være en elev, student eller skribent, eller hvem som helst som besøker biblioteket. Noen av punktene er mer relevante enn andre for bibliotekansatte, men det er viktig å kjenne til sammenhengen mellom de ulike delene for å kunne bidra best mulig.  

Bibliotekets rolle

Det kan være nyttig å reflektere litt over hva som er bibliotekets rolle i ulike deler av prosessen: 

  • Bibliotekets veiledningssamtale kan være et bidrag til erkjennelse og konkretisering av informasjonsbehov (punkt 1). Bibliotekansatte stiller veiledende spørsmål for å forstå hva brukeren trenger av hjelp. Andre deler av folkebibliotekets formidling kan også bidra til erkjennelse av informasjonsbehov, som utstillinger, arrangement og digitale tjenester. 
  • Punktet om å finne fram (punkt 2) er kanskje mest åpenbart å knytte til bibliotekets tjenester. Det handler om å hjelpe til med og veilede i søk og gjenfinning. Det kan være i bibliotekets fysiske samlinger og base, i Biblioteksøk (Nasjonalbiblioteket), Oria (universitet og høgskoler), internett og åpne kilder med forskningsbasert kunnskap. Dette punktet favner også det å gi veiledning slik at publikum kan orientere seg i innholdsfortegnelser, referanselister og tekster i bøker, tidsskrift og oppslagsverk.
  • Det å kunne vurdere informasjonen (punkt 3) er det bibliotekene ofte omtaler som kildekritikk. Veiledning innen kildekritikk kan gjøres både i en-til-en-situasjoner og overfor grupper av elever eller andre. Det kan være aktuelt å samarbeide med lærere og skolebibliotekarer i videregående skole for å styrke egen kunnskap eller for å tilby kurs til innbyggerne.
  • Punkt 4-7 om å bruke informasjonen i egen kunnskapsutvikling, dokumentere kilder, opphavsrett og produsere eget innhold, er ikke nødvendigvis biblioteket mye involvert i. Men det er relevant å kunne se for seg videre bruk av informasjonen som søkes opp. For eksempel er det viktig at brukeren kjenner til grunnleggende regelverk om opphavsrett, sitatbruk og litteraturlister. Her kan biblioteket vise til relevant informasjon. Opphavsrett er et tema det også er viktig at bibliotekansatte kjenner til med tanke på egen litteraturformidling i arrangementer og på nett.  

Under finner du noen gode hjelpemidler for vurdering og bruk av kilder. I tillegg har alle universitetene ressurser om studieteknikk og informasjonskompetanse på sine nettsider.

Kompetansebehov

Bibliotekets veiledning er rettet mot både store og små, alle på ulike nivå. Digital kompetanse, leseferdigheter og språk er grunnleggende forutsetninger som vil variere fra person til person. Det er forhold som påvirker hvordan en kan utvikle informasjonskompetanse, og som vil prege behovet for veiledning fra biblioteket. 

For å være trygg i rollen som formidler og veileder er det viktig å oppdatere og utvikle egen informasjonskompetanse.

Bibliotekansatte kan få faglig påfyll og støtte for sitt arbeid med informasjonskompetanse i Kompetansebanken hos bibliotekutvikling.no:

Kurs i informasjonskompetanse

Litteratursøk, kildekritikk og referansehåndtering. Tre foredrag om informasjonskompetanse for alle som jobber i bibliotek

Refleksjonsspørsmål

Forsøk å knytt praktiske eksempler fra bibliotekhverdagen til ulike deler av informasjonskompetanse-prosessen.