Organisering av samlingen
En mediesamling i biblioteket kan organiseres på mange ulike måter. Hva som er hensiktsmessig kan variere, og som ny biblioteksjef ønsker du kanskje å endre noe. Bruk litt tid på å se på bruksmønsteret og sette deg inn i nasjonale standarder og de verktøyene dere har før du går i gang med større omorganiseringer.
Alle bibliotek har delt opp boksamlingene i ulike delsamlinger. Det vanligste er å dele inn i de kategoriene som brukes i bibliotekstatistikken: barn/voksen, fag/skjønn, film, lydbøker. I tillegg er det mange som skiller ut noen sjangre og emner i egne delsamlinger; det kan være krim, fantasy, reiseskildringer, dikt, biografier, tegneserier, håndarbeidsbøker og lokalhistorie.
Det er også vanlig at delsamlingen med barne- og ungdomslitteratur er videre inndelt etter aldersgrupper, bokformat og funksjon: for eksempel småbarnsbøker, bildebøker, høytlesningsbøker, lettlestbøker, barneromaner og ungdomsromaner
Selv om mange av disse inndelingene er logiske og lette å bruke når du skal hjelpe låneren til å finne akkurat sin bok, vil vi advare mot en altfor detaljert oppdeling i mange små delsamlinger. Barn kan få gode, overraskende leseopplevelser utenfor den tilmålte kvoten av «passende bøker». Også for voksne lånere kan det være problematisk når vi opererer med for små kategorier. Lånerne kan få inntrykk av at de har brukt opp de delene av biblioteket som er aktuelle for dem.
Noen bibliotek lager egne inndelinger som trekker ut og samler bøker i andre grupper enn det som følger av generell hylleoppstilling basert på ordning etter forfatter eller Dewey. F.eks. «Hus og hjem», «Barn og oppvekst», «Sport og fritid». Dette kalles kategorisering, og du kan se om dette er gjort i ditt bibliotek. Eller kanskje vil du opprette noen slike kategorier i biblioteket selv?
Nye metadata, kategorisering og hylleplassering:
Film fra Oslomet som går gjennom fordeling av samlingen i bibliotekrommet
Det er mye å tenke på når du skal fordele samlingen i bibliotekrommet best mulig. Noe kan sammenlignes med dagligvarebutikker («Melka innerst. Impulsvarer ved kassa»), mens noe er unikt for bibliotekets rolle som offentlig rom og kulturarena. Kategorisering av krim, hobby og håndarbeid, kan være nyttig når man vil skape et «miljø» rundt bøkene, med ekstra utstillingsareal/sittegrupper osv.
Refleksjonsspørsmål – Hvordan vil du ha det i ditt bibliotek:
Hvilke kategorier egner seg for dine brukergrupper?
Hva passer best i de stille sonene?
Hvor kan dere sette arbeidsbord?
Hvilke typer bøker passer sammen med myke sitteplasser?
Bør det være en egen sone med tematiske utstillinger eller nye bøker?
Det kan være nyttig å lage et kart over rommet og delsamlingene. Dette kan du henge opp på veggen. Eller du kan også kopiere opp slik at lånerne kan plukke med seg et ark.
Skilting av reoler
Er reolene tilstrekkelig skiltet? God skilting er nødvendig for at brukene skal finne frem. Du kan bruke ditt eget nykommer-blikk, før du rekker å bli husvarm, for å sjekke om rommet gir tilstrekkelig veiledning til besøkende. Innredning, skilting og merking virker sammen for å gjøre rommet lesbart.
De som bruker biblioteket ofte kan lett ta ting for gitt eller overse mangel på oversikt og sammenheng i bibliotekrommet. Både skilt, hylleplan/kart og ofte også oppstilling i katalogen må endres dersom man flytter på deler av samlingen.
Biblioteket skal være tilgjengelig og lett å bruke for alle innbyggere enten de er godt kjent eller helt nye bibliotekbrukere. Ca. 20% av Norges befolkning har nedsatt funksjonsevne, hvordan er ditt bibliotek tilpasset disse brukergruppene? Les mer om universell utforming i kapittel 3 om Biblioteket som møtested og arena.
Fylkesbibliotekene gir gjerne råd og veiledning om bibliotekrommet og hvordan samlingene kan organiseres. Les mer i del 3 om bibliotekrommet.