Gratisprinsippet
Bibliotekene skal gi alle borgere, uavhengig av økonomisk evne, mulighet til å øke sin kunnskap og utvikle sine evner. Som biblioteksjef må du ha en bevisst holdning til hvordan gratisprinsippet praktiseres i din kommune.
Gratisprinsippet er forankret i Biblioteklovens § 1 («formålsparagrafen»), og fremheves som et grunnleggende prinsipp av den internasjonal bibliotekforeningen IFLA.
I praksis betyr gratisprinsippet at vi ikke krever betaling for å utstede lånekort, at vi ikke har noen årsavgift, og at vi ikke tar betalt for utlån.
Refleksjonsspørsmål
Biblioteket er en av få tjenester i samfunnet som gir opplevelser som ikke koster noe. Hvorfor står gratisprinsippet så sterkt i bibliotekene?
Skal gratisprinsippet alltid gjelde?
Hensikten med gratisprinsippet er at hele befolkningen skal nyte godt av bibliotekets tjenester, og at bibliotekene skal kunne bidra til sosial utjevning. Det finnes mange grundige og omfattende resonnement om den samfunnsøkonomiske nytten av gratis fellesgoder.
Det har vært noen forsøk i Norge på å oppheve (eller «gå utenom») gratisprinsippet i møte med ny teknologi og nye arbeidsformer. På 1980-tallet var det utlån av videofilmer som ble problematisert, og på 1990-tallet var det «særlig kostbare datatjenester». De siste 10 årene har diskusjonen dreid seg om betaling for fjernlån fra forsknings-tidsskrift, og om betaling ved arrangement.
Purregebyr
Gratisprinsippet er ikke til hinder for at bibliotekene kan pålegge lånerne purregebyr og erstatningsansvar. Det pågår likevel en diskusjon om hvorvidt purregebyr har en uheldig sosial vridning, og flere bibliotek har gått bort fra purregebyr de siste årene.
Satsene for purregebyr ligger i utlånsreglementet. I en del kommuner vedtas utlånsreglementet politisk, i andre kommuner er dette delegert til administrasjonen. Før du endrer satser for purregebyr må du sjekke om du som biblioteksjef har myndighet til å gjøre dette, eller om det må opp til politisk behandling.
Betaling for andre tilbud
Gratisprinsippet er heller ikke til hinder for å kreve betalt for utskrifter, bæreposer, kaffeservering eller for adgang til arrangement i biblioteket. Noen bibliotek skiller mellom betaling for arrangement for voksne, og gratis arrangement for barn.
Refleksjonsspørsmål
Hvilke konsekvenser får det dersom biblioteket begynner å ta betalt for arrangement eller andre tjenester som er gratis i dag? Hvilke konsekvenser får det dersom biblioteket slutter å ta betalt for purringer, kopiering eller andre tjenester som dere tar betalt for i dag?