Skolebibliotekkurs

Forrige Leksjon
Neste Emne

Medieadministrasjon

Skolebibliotekkurs Boksamlingen Medieadministrasjon

Biblioteksystemet

Bibliotekets kjernesystem, biblioteksystemet, kan brukes til medieinnkjøp, utlån, reserveringer, innlån fra andre bibliotek, låneregistrering, fakturering, søking og gjenfinning, m.m. 

Hovedfunksjoner for et godt biblioteksystem:   

  • Gjøre det lett å finne frem til og låne bøker og andre medier, ha oversikt over egne lån og reserveringer, lage huskelister, osv.  
  • Støtte bibliotekets formidling av litteratur, kunnskap og digitale tjenester  
  • Legge til rette for enkle og effektive arbeidsrutiner, blant annet gjennom deling og gjenbruk av metadata (også kalt katalogdata) og gode integrasjoner mot andre systemer (som kommunens økonomisystem osv.)  

Dersom det blir nødvendig å bytte biblioteksystem, er det viktig å være klar over at dette er en stor jobb og kostnad som må planlegges nøye, og at anskaffelsesreglene må følges. Søk råd hos fylkesbiblioteket og egen kommune/fylkeskommune.   

Det er flere biblioteksystem på det norske markedet:  

Alma benyttes hovedsakelig av fagbibliotek, universitets- og høgskolesektoren her i Norge. Har du studenter som bruker biblioteket, vil du kanskje komme borti Alma gjennom søkegrensesnittet Oria. 

Registrering av lånere i biblioteksystemet

VGS

Alle elever i videregående skole har en Feidebruker. Feide er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning. Med Feide får elever, studenter, forskere og undervisere trygg og riktig tilgang til en rekke ulike digitale tjenester med ett brukernavn og passord. Elevens Feidebruker kan brukes som grunnlag for lånetilgang i biblioteket, med kobling mellom biblioteksystemet og det skoleadministrative systemet.

Grunnskolen

I grunnskolen varierer registrering av lånere en del fra kommune til kommune, avhengig av hvilke elevadministrative systemer som brukes og om disse er integrert med biblioteksystemet. Mange kommuner har automatisk import av elevdata fra systemer som Visma eller IST til biblioteksystemet, ofte med daglige oppdateringer ved skolestart og gjennom skoleåret. I kommuner der det ikke finnes slik integrasjon, kan elevene enten registreres manuelt i biblioteksystemet eller ved at klasselister lastes opp, for eksempel i Excel-format. Noen steder er skolebibliotekene organisert i felles base med folkebiblioteket, mens andre har egne baser. Dette påvirker også om og hvordan elever får nasjonalt lånekort, og hvilken rolle skolebibliotekar eller folkebibliotek har i oppfølgingen.

Metadata

Metadata brukes til å beskrive dokumentene i bibliotekets samling i en katalog. Katalogen er en del av biblioteksystemet, og brukes til å registrere, gjenfinne, vedlikeholde og ikke minst formidle bibliotekets mediesamling. En rotete katalog medfører mye ekstraarbeid i hverdagen. 

Råd for å sikre god kvalitet på katalogen:

Benytt metadata fra leverandører som BIBBI eller Bokbasen. De sikrer bedre kvalitet enn du selv klarer å registrere, samtidig som du sparer arbeidstid. Sjekk med din kommune eller fylkeskommune om dere har et abonnement på disse dataen (de fleste har det!) 

Ikke rediger i de ferdige postene – finner du feil, så meld heller fra til leverandøren.

Ha nedskrevne rutiner for hvordan registrering, eksemplarpåføring og hylleoppstilling skal praktiseres i biblioteket ditt.

Eksempel på metadata er opplysninger om forfatter, tittel, utgivelsesår, sidetall, emneord osv. Dataene har ulike formål:  

  • identifikasjon (faktaopplysninger om selve dokumentet og innholdet i det)  
  • gjenfinning (informasjon om oppstilling og hvor dokumentet befinner seg)   
  • statistikk (gir tallgrunnlag til rapportering og samlingsutvikling)  

Det er et mål at bibliotekene skal katalogisere minst mulig selv.  Som en del av Nasjonal bibliotekstrategi sørger Nasjonalbiblioteket for gratis metadata til alle bibliotek.

Dewey-systemet

Deweys desimalklassifikasjon er et system for organisering av bøker (og annen kunnskap som hovedsakelig er lagret i papirformat) med formål om å finne bokas logiske plassering på hylla relativ til andre bøker. Systemet kan betraktes som et slags kart over kunnskapsuniverset.

Beskrivelsen er hentet fra nettkurset om WebDewey. 

Norsk WebDewey er gjeldende versjon av systemet. Ressursen blir løpende oppdatert, og er kun tilgjengelig på nett. Alle norske bibliotek får gratis tilgang til en grunnversjon av tjenesten.  

«Dewey» brukes både til å klassifisere  (dvs. emne-bestemme) fagbøkene for søk i katalogen, og til å organisere bøkene på hylla. Det er den siste funksjonen vi møter oftest. Dewey kan også brukes som et supplement til å sette emner på skjønnlitteratur. Oppstillingen av skjønnlitteratur er som regel alfabetisk etter forfatter, og kategori/genre. Du vil fort oppdage at noen deler av Dewey-strukturen har flere bøker og mer etterspørsel enn andre deler, slik at enkelte grupper krever mer plass enn andre.   

Systemet er delt inn i ti hovedkategorier:  

  • 000 Referanse, informasjon og datamaskiner  
  • 100 Filosofi, psykologi, etikk  
  • 200 Religion  
  • 300 Samfunnsvitenskap  
  • 400 Språk  
  • 500 Naturvitenskap og matematikk  
  • 600 Medisin, teknologi og anvendt vitenskap  
  • 700 Kunst og fritidsaktiviteter  
  • 800 Litteratur  
  • 900 Historie, biografi og geografi  

Systemet deles videre i titallsgrupper (derav desimal-klassifikasjon). Ingen emnekode er kortere enn tre siffer. Dersom emnet er meget generelt, tilføyes én eller to 0. Dersom notasjonen er lenger enn tre siffer, settes det et punktum etter tredje siffer.  

De fleste emnekodene kan inndeles videre med tilføyde sisteledd (suffikser) som er gjennomgående i systemet, den mest brukte suffiksformen gjelder geografi. Her er noen eksempler som gjelder Norge: Norsk historie: 948.1; norsk kunsthistorie 709.481; dyr i Norge: 591.9481.  

Nasjonalbiblioteket, OsloMet og Biblioteksentralen har utviklet et videobasert og pedagogiske nettkurs i opplæring i norsk WebDewey: 

Nettkurs
Lenger fordjuping

Norsk WebDewey

Eit kurs som gjev teoretisk innsikt og praktisk kunnskap om Norsk WebDewey som verktøy for klassifikasjon.
Samling og metadata
Forrige Leksjon
Tilbake til Leksjon
Neste Emne