Boksamlingen

Bokvalg og innkjøp

I arbeidet med bokvalg og innkjøp må dere balansere mellom ulike interesser og delsamlinger. Dere må vurdere hva dere tror elevene vil etterspørre, men også hva lærerne har behov for at skolebiblioteket tilbyr. 

Om plastede og forsterkede bøker

Om bibliotekbøker skal plastes eller ikke er en aktuell diskusjon med tanke på bærekraft og økonomi. Mange bibliotek har sluttet å plaste bøker de siste årene.  

I bibliotek har tradisjonelt mange av bøkene blitt beskyttet med forsterkende bokplast på omslaget. Du må tenke gjennom hvilke bøker som eventuelt trenger å forsterkes. Alle bøkene trenger det ikke, og det er viktigst å forsterke bøker dere regner med å låne ut mange ganger.  

Dersom dere velger å fortsette med hovedsaklig plastede bøker, anbefaler vi at dere kjøper bøkene ferdig plastet, i stedet for å bruke tid på dette selv. Det er viktigere at biblioteket har tid til formidling og brukerkontakt, enn at dere sparer noen kroner på å sitte med bokplastrullen i såkalt «ledige» stunder.   

Bokgaver  

Du vil sannsynligvis oppleve at noen vil gi bøker i gave til skolebiblioteket. En liten eller en stor bunke. Du har lov til å avvise det som ikke virker relevant. Og når du tar imot gaven, må du ta et tydelig forbehold om at de kanskje ikke havner i samlingene. Bøkene dere får kan dere bruke som en utvidelse av samlingen, eller dere kan bytte ut slitte eksemplarer.

Kassering

Kassering er systematisk fjerning av materiale fra biblioteket, ut fra faste kriterier og skjønnsmessige vurderinger. Dette er en viktig oppgave i ethvert skolebibliotek og bidrar til å holde samlingen attraktiv og oppdatert. 

Kassering er viktig for at bibliotekene skal opprettholde en samling som er levende, relevant og nyttig. Hovedregelen for etablerte boksamlinger er å kassere like mye som tilveksten. Mange skolebibliotek har for store boksamlinger, og bør derfor kassere mer enn de legger til i samlingen (negativ tilvekst).  

Det er bedre å mangle informasjon på et område enn å ha feilinformasjon på hylla

 Sitat fra Jannike Røgler og Beate Ranheim i boka Rom for lesing og utforsking (s.175).

Hovedkriteriene for kasseringen er:   

• bokas utseende og fysiske tilstand  
• om boka er faglig relevant og innholdet er oppdatert   
• om boka er en del av aktiv samling, eller om den har stått i ro i flere år uten å bli lånt ut  

Et sentralt verktøy i kasseringsarbeidet er rapporter fra eget biblioteksystem over titler som ikke har vært utlånt de siste årene. Slike rapporter kan også brukes til å finne og kassere titler med spesielle koder som for eksempel tapt og ikke på plass. Rapportene kan tas ut for deler av samlingen eller enkelte fagområder, slik at du kan jobbe deg systematisk gjennom samlingen over tid. På denne måten kan du identifisere kasseringskandidater. Disse kandidatene må så vurderes: 

• Er dette en bok som brukes mye i skolebiblioteket, men ikke lånes ut? 
• Har boken vært feilplassert, slik at ingen har funnet den? 
• Er dette en gammel utgave som bør erstattes med en nyere? 
• Er dette en skjult perle du kan formidle? 

Systemet har også effektive metoder for massekassering, dersom det skulle bli nødvendig å ta ut større deler av samlingen ut fra materialtype eller lignende.

Til hjelp i kasseringsarbeidet har vi Håndbok i samlingsutvikling for bibliotek – CREW (2018) som legger til rette for systematisk kassering. Den er opprinnelig fra USA, og er oversatt og bearbeidet til norske forhold av Buskerud fylkesbibliotek.    

Gi bort bøkene? 

Kanskje du lurer på om andre bibliotek trenger de bøkene du kasserer?   

Nasjonalbibliotekets avdeling Depotbiblioteket tar imot bøker for å være en sentral fjernlånsleverandør for hele landet. Nasjonalbiblioteket har en egen side Jatakk, der du kan undersøke om de trenger den boka du skal kassere. Bøkene må ha ISBN-nummer for at tjenesten skal kunne vurdere dem. Bøker uten ISBN, må sjekkes mot katalogen til Depotbiblioteket.  

• Overføring av publikasjoner til Depotbiblioteket

På Facebook finnes gruppa Bibliotekenes bytteside og Skolebibliotek Bokbyttegruppe. Der kan du både gi og få bøker. Også her vil du etter hvert få erfaring med hva som er etterspurt, og hva det er overskudd av i biblioteknettverket.  

Kildesortering  

Når dere kasserer litt innimellom eller kaster en bok som er ødelagt, så er det naturlig å rive innmaten ut av permen og kaste papiret i papiravfallet, mens den plastrede permen går i restavfallet.  Dersom det dreier seg om en veldig stor og omfattende kasseringsjobb, der dere skal kaste mange bøker på kort tid, bør dere vurdere tidsbruken og nytten av slik sortering. I slike tilfeller kan man bestille en container og hive alle bøkene samlet i den. Det kan være nyttig å søke råd hos kommunens driftsteam eller den lokale avfallsbedriften.

Kulturfondbøker

Innkjøpsordningen for litteratur er en statlig støtteordning for norske bokutgivelser. Innkjøpsordningene er viktige for både forfatterne, forlagene, bibliotekene og leserne. De sikrer leserne tilgang til en variert samling bøker i folkebibliotek i hele landet.

Ordningen administreres av Kulturdirektoratet som kjøper inn nye bøker (kulturfondbøker) og sender dem videre til norske folke- og skolebibliotek. Folkebibliotekene kan videreformidle bøker de har fått til skolebibliotek i sin kommune. Noen skolebibliotek får egne sett med bøker direkte til sitt skolebibliotek via Kulturrådets skolebibliotekordning. Les mer her: Kulturrådets skolebibliotekordning – Innkjøp og distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek – kulturradet.no 

Det finnes i dag ikke en ordning for innkjøp til videregående skoler.

Kulturfondordningen består av åtte ulike statlige innkjøpsordninger 

Den første av ordningene ble opprettet i 1965, den omfattet voksen skjønnlitteratur, og var en viktig del av grunnlaget for å etablere Norsk kulturfond og Norsk kulturråd samme år. Formålet var å øke salget av norske bøker, og skape bedre inntekter for forfatterne. I tillegg får alle tilgang til de nye bøkene gjennom folkebibliotekene. Innkjøpsordningen for barnelitteratur kom i 1978, og sakprosaordningen kom i 2005.   

Siden desember 2014 har også e-bøker vært en del av innkjøpsordningen. Det betyr at en andel av de bokeksemplarene som kjøpes inn, leveres til bibliotekene og lånerne/leserne gjennom bibliotekenes e-bok-apper. Disse har også skolebibliotekene tilgang til, selv om det vanligvis er fylkesbiblioteket/folkebiblioteket som forvalter e-bøkene.

Biblioteksentralen har oversikt over puljene på sine nettsider, slik at man kan se hvilke titler som kommer.

Bibliotekene plikter å beholde og formidle kulturfondbøker de mottar i minst fem år. Utgivelsesåret regnes som første år.