Kassering
Kassering er systematisk fjerning av materiale fra biblioteket, ut fra faste kriterier og skjønnsmessige vurderinger. Dette er en viktig oppgave i ethvert bibliotek og bidrar til å holde samlingen attraktiv og oppdatert.
Kassering er viktig for at bibliotekene skal opprettholde en samling som er levende, relevant og nyttig. Hovedregelen for etablerte boksamlinger er å kassere like mye som tilveksten. Mange små bibliotek har for store boksamlinger, og bør derfor kassere mer enn de legger til i samlingen (negativ tilvekst).
Bibliotekloven sier ingenting om samlingens størrelse. IFLA anbefaler imidlertid to til tre bøker per innbygger. Dette må kun regnes som en generell anbefaling som gjelder uansett land. Ingen etablert boksamling bør inneholde mindre enn 2500 bind. Og på grunn av kulturfondordningen i Norge er det rimelig å doble minimumssamlingen.
Hovedkriteriene for kasseringen er:
- bokas utseende og fysiske tilstand
- om boka er faglig relevant og innholdet er oppdatert
- om boka er en del av aktiv samling, eller om den har stått i ro i flere år uten å bli lånt ut
Et sentralt verktøy i kasseringsarbeidet er rapporter fra eget biblioteksystem over titler som ikke har vært utlånt de siste årene. Slike rapporter kan også brukes til å finne og kassere titler med spesielle koder som f.eks. tapt og ikke på plass. Rapportene kan tas ut for deler av samlingen eller enkelte fagområder, slik at du kan jobbe deg systematisk gjennom samlingen over tid. På denne måten kan du identifisere kasseringskandidater. Disse kandidatene må så vurderes:
- Er dette en bok som brukes mye i biblioteket, men ikke lånes med hjem?
- Har boken vært feilplassert, slik at publikum ikke har funnet den?
- Er dette en gammel utgave som bør erstattes med en nyere?
- Er dette en skjult perle dere kan formidle?
Systemet har også effektive metoder for massekassering, dersom det skulle bli nødvendig å ta ut større deler av samlingen ut fra materialtype eller lignende.
Til hjelp i kasseringsarbeidet har vi Håndbok i samlingsutvikling for bibliotek – CREW (2018) som legger til rette for systematisk kassering. Den er opprinnelig fra USA, og er oversatt og bearbeidet til norske forhold av Buskerud fylkesbibliotek.
CREW-manualen kommer med seks grunner til kassering:
- Spare plass. Stappfulle hyller er ikke attraktivt, og det er upraktisk. Med plass i hyllene blir det lettere å stille ut bøker. Mange hyller gir mindre plass til annen aktivitet.
- Spare tid for alle. Det går raskere å finne frem til og sette på plass bøkene. Vedlikehold av samlingene og vasking av hyller blir enklere.
- Mer tiltalende samling. Samlingen blir mer aktuell, relevant og nyttig for brukerne.
- Bedre bibliotekets omdømme. Du skaper tillit blant publikum med oppdatert innhold.
- Oppdatert på hvilke behov samlingen har. Ved kontinuerlig kassering får du mer kunnskap om den totale samlingen.
- Informasjon om samlingens styrker og svakheter. Du får større fokus på samlingen, og kan lettere planlegge for samlingens fremtidige retning.
Omløpstall
Omløpstallet er en indikator som viser deg hvordan mediene blir brukt. Det beregnes normalt som antall førstegangsutlån i løpet av et år delt på antall medier i samlingen.
Det er stor variasjon i omløpstallene. Det er vanlig at store bibliotek har høyere omløpstall. Små bibliotek må ha en minimumsbredde i medieutvalget uavhengig av utlånet, og dette gir lavere omløpshastighet. Det er også vanlig at omløpet er ujevnt fordelt i det enkelt biblioteks delsamlinger. Blant annet har barnebøker ofte høyere omløpshastighet enn voksenbøker.
Vi anbefaler at du tar ut årlige tall for bestand og utlån i delsamlingene slik at du har god oversikt over hvordan bruken av samlingen utvikler seg over tid. Disse analysene er også tilgjengelige fra nettstedet bibstat.no.
Her kan du se en eksempelkommune: Grong i Trøndelag.
Gi bort bøkene?
Kanskje du lurer på om andre bibliotek trenger de bøkene du kasserer?
Nasjonalbibliotekets avdeling Depotbiblioteket tar imot bøker for å være en sentral fjernlånsleverandør for hele landet. Nasjonalbiblioteket har en egen side Jatakk, der du kan undersøke om de trenger den boka du skal kassere. Bøkene må ha ISBN-nummer for at tjenesten skal kunne vurdere dem. Bøker uten ISBN, må sjekkes mot katalogen til Depotbiblioteket.
På Facebook finnes gruppa «Bibliotekenes bytteside». Der kan du både gi og få bøker. Også her vil du etter hvert få erfaring med hva som er etterspurt, og hva det er overskudd av i biblioteknettverket.
På epost mellom biblioteksjefene i eget fylke kan du også gi bort overskuddsbøker. Men denne kanalen passer best for større serier og verk.
Vi vet at de fleste bibliotek har noe svinn i tillegg til planmessig kassering. Det er viktig at du lager deg en rutine for å registrere svinn og fjerne eksemplarene fra katalogen etter en viss tid.
Mange bibliotek selger kasserte bøker for en billig penge. Det kan være fint å bidra til at bøkene får et nytt liv, men du må vurdere om disse boksalgene krever mer tid enn de gir utbytte. Du kan uansett ikke regne med at alt du kasserer er salgbart.
Refleksjonsspørsmål
På hvilken måte har kassering betydning for formidling og markedsføring av bibliotekets innhold?
På hvilken måte har kassering betydning for bruk og utforming av bibliotekrommet?
Kildesortering
Når dere kasserer litt innimellom eller kaster en bok som er ødelagt, så er det naturlig å rive innmaten ut av permen og kaste papiret i papiravfallet, mens den plastrede permen går i restavfallet. Dersom det dreier seg om en veldig stor og omfattende kasseringsjobb, der dere skal kaste tusenvis av bøker på kort tid, bør dere vurdere tidsbruken og nytten av slik sortering. I slike tilfeller kan man bestille en container og hive alle bøkene samlet i den. Det kan være nyttig å søke råd hos kommunens driftsteam eller den lokale avfallsbedriften.