Hyllesignatur og merking av bøkene

Konsistent bruk av hyllesignaturer og merking av medier vil lette gjenfinningen. Dette sparer tid for ansatte, og gjør det enklere for bibliotekbrukerne å finne fram på egenhånd. 

Et grunnprinsipp for bibliotekets oppstilling av medier er at det må være samsvar mellom hyllemerking, bokrygg og katalog.  

Det er flere grunner til at det må være slik. Den mest åpenbare grunnen er at biblioteket skal være forståelig både for deg og kollegene dine, for lånerne, for vikaren din og for etterfølgeren din. Ryddig bruk av hyllesignaturer i katalogen gjør det også mulig å jobbe med statistikk og samlingsanalyse for delsamlinger.  

Vi bruker ordet hyllesignatur for den koden som står på bokryggen og i bibliotekkatalogen. Det kan også kalles hylleplassering og oppstilling. Hyllesignaturen kan bestå av 1-3 ledd: 

• enten bare en kode for delsamlingen. (K/krim, D/dikt) 
• eller en kode for delsamlingen fulgt av forbokstaven i forfatternavnet for sortering 
• deweynummeret på fagbøker, fulgt av forbokstaven i forfatternavnet, for sortering 
• en kode for delsamlingen, fulgt av deweynummer og den første bokstaven i forfatternavnet  

På samme måte som med emneord og autoritetsregister, er det viktig å være konsekvent i bruken av begrep i bibliotek-katalogens felt for hyllesignatur. Og det skal selvsagt være skilting og merking på og ved hylla, om hvilke bøker som står i denne hylla. 

Noen bibliotek bruker hyllesignatur på skjønnlitteraturen. De 1-3 første bokstavene i forfatter-etternavnet (eller ordningsordet). Andre bibliotek velger å la vanlig skjønnlitteratur være helt uten merking som sier «voksen skjønn» og stiller opp boka etter forfatterens etternavn som stort sett alltid vises på bokryggen. Det er likevel vanlig å merke antologier, dikt og krim.  

Hyllesignatur og eventuell ekstra merking (som f.eks. klistremerker med spøkelse, hest eller hjerte) brukes til å plassere bøkene på bestemte hyller og å lette gjenfinningen.