Ulike perspektiver på ledelse

Som biblioteksjef er du leder av en kommunal virksomhet, uavhengig av om du er den eneste ansatte eller har medarbeidere i biblioteket.

Ledelse er et sammensatt og stort fagfelt som vi her bare skal gi en kort introduksjon til. Å lede kan forklares som evnen til å legge til rette slik at vi oppnår målene våre, samtidig som vi har et trygt og inkluderende arbeidsmiljø.

I ca 20% av landets kommuner har folkebiblioteket kun én ansatt; biblioteksjefen. Ledelse omhandler derfor også å lede og utvikle bibliotektjenesten i kommunen – på oppdrag fra arbeidsgiver og til det beste for innbyggerne. Det å være eneste ansatte på folkebiblioteket gjør at man ikke har nære kolleger å diskutere strategi eller bibliotekfaglige spørsmål med, og det er derfor viktig å delta i bibliotekledernettverk for å ha noen å diskutere med. Det er viktig å være klar over at man innehar en lederrolle og lederansvar, selv om man ikke har andre ansatte å lede. Du har fortsatt ansvar for å lede og videreutvikle bibliotektjenesten etter Folkebibliotekloven, og skal ha mulighet til å delta på samlinger som er relevant for deg både i kommunen og ellers.  

Biblioteksjefen har i de fleste tilfeller fått delegert ansvar for økonomi, personalarbeid, og faglig drift og utvikling i den kommunale bibliotekvirksomheten. Som ny biblioteksjef er det lurt om du snakker med din overordnede om hvordan dette ansvaret utøves og forvaltes av mellomledere i din kommune. Trolig har din overordnede leder (kultursjef, sektorleder e.l.) jevnlige møter med ledere på ditt nivå – og dette vil være en viktig arena for deg for å få vite hva som forventes av deg, men også for å synliggjøre folkebibliotekets viktige rolle i kommunen. 

Det finnes mange ulike perspektiv på ledelse. Noen vektlegger struktur, og ledelse som styring og administrasjon. I andre sammenhenger er ledelse forstått som lederskap, med vekt på relasjoner, ledelse ved dialog, og ledelse gjennom andre. Dialog er svært sentralt i det norske arbeidslivet, der samspillet mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene er et fundament. I daglig praksis trenger gjerne vi en kombinasjon av struktur- og relasjonsperspektivet,(Gotvassli, 2010)​. 

For arbeidstakere flest er det viktig å kjenne at jobben gir mening på et eller annet nivå. Ledelse er derfor sterkt knyttet til evnen til å motivere og inspirere. Åpenhet og tillit er betydningsfullt, og lederrollen må tilpasses ulike mennesker og ulike situasjoner. De fleste ledere må stadig øve seg på å se en sak fra ulike perspektiv. Arbeidsmiljøloven og Kommunenes sentralforbund gir viktig informasjon om ledelse i offentlige virksomheter.  

Ledelse i bibliotek er kunnskapsledelse 

Kunnskapskildene i et bibliotek er fysiske medier og digitale kilder, men favner også menneskene som jobber der – og kunnskapene de har, deler og utvikler. Når vi snakker om ledelse av prosesser i bibliotek kan det gjelde både innholdet i bibliotektjenestene, menneskene som jobber der, eventuelt frivillige og andre samarbeidspartnere. En slik beskrivelse har mye til felles med en definisjon på kunnskapsledelse: Kunnskapsledelse er ledelse av prosesser for å utvikle, lagre, dele og anvende kunnskap ​(Irgens, 2011)​.  

Et slikt syn på ledelse og prosess passer både der biblioteksjefen er eneste ansatte og i bibliotek med flere avdelinger og mange ansatte. 

Men hvordan lede prosesser og ta beslutninger på en god måte? Jevnlige personalmøter eller samarbeidsmøter, og daglige samtaler, favner gjerne de mest nødvendige prosessene i et bibliotek. I tillegg trengs møter der utveksling av idéer og kreative prosesser er i fokus. Involvering av ansatte og samarbeidspartnere er svært viktig for å komme fram til gode løsninger på både utfordringer i det daglige og for å legge langsiktige strategier. Når har en fått opp tilstrekkelig med innspill og kunnskap for å kunne ta en avgjørelse? Og når er det behov for å utvikle en ny idé sammen? Rundebordsamtale preget av åpenhet og trygghet kan være en god metode for å behandle saker og problemstillinger både i personalmøter og i kreative møter. Alle får mulighet til å bidra i en åpen runde uten vurdering av innspillene. Så er det viktig å være enig om når en starter forhandlingsfasen, og når det er på tide å konkludere. Noen avgjørelser kan tas i fellesskap, andre må lederen ta med seg til nærmere vurdering og avklaring. Gode råd er å sette ord på det åpenbare, være åpen om usikkerhet, og å ikke hoppe for fort til konklusjon. 

Er du eneste ansatte på biblioteket, så må du finne andre å utveksle idéer med. Dette kan være biblioteksjefer i nærliggende kommuner, andre biblioteksjefer som også er alene om bibliotekdriften i sin kommune, eller biblioteksjefkollegiet i fylket eller regionen. Fylkesbiblioteket koordinerer ulike nettverk som du kan bli med i.

Sørg for at du har faste møter med din egen leder, og bruk hen som samtalepartner. Som biblioteksjef med få eller ingen andre ansatte på biblioteket er det lett å kjenne seg isolert. Søk kollegafellesskap med andre i kommunen, feks i kulturavdelingen, frivilligsentralen eller i skolen hvis du jobber i et kombinasjonsbibliotek. Lederen din har et ansvar for at du som ny kollega blir inkludert i et arbeidsfellesskap.  

Refereranse

• ​Gotvassli, K.-Å. (2010). Den gode prestasjon : rasjonalitet eller intuisjon, teft eller følelser? I E. Irgens, & G. Wennes (Red.), Kunnskapsarbeid : Om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner (ss. 42-61). Fagbokforlaget. 
• ​Irgens, E. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner : ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Fagbokforlaget.