Fjernlån og depot

Fjernlån

Dette kapittelet treffer i størst grad de som jobber i skolebibliotek på VGS, men alle som jobber i et grunnskolebibliotek har også mulighet til å bestille inn materiale til sitt bibliotek.

Fjernlån er et samarbeid mellom alle bibliotek i Norge, der flesteparten stiller sin samling til disposisjon for andre bibliotek. På denne måten kan man tilby en mye større samling enn det man selv har økonomi eller kapasitet til. Selv om skolebibliotekene ikke benytter seg av fjernlån i like stor grad som folkebibliotekene, er fjernlånssamarbeidet mellom bibliotekene også et viktig tilbud på skolebibliotekene.

Fjernlån er en tjeneste som er regulert i bibliotekloven. Både i §1 «Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.» og i §3 «Bibliotekene skal følge felles regler om lånesamarbeid og registrering …». Ingen bibliotek er selvforsynt. Fjernlån omfatter både lån av navngitte bøker, kopier, og emnebestillinger. Fjernlån brukes som overordnet begrep om lån mellom bibliotek. Mer spesifikt brukes innlån om det som lånes inn fra et annet bibliotek til ditt bibliotek, mens fjernlån sendes fra ditt bibliotek til et annet.  

Fjernlån gjøres mellom bibliotek, og det er bestillende bibliotek som er ansvarlige overfor eierbiblioteket hvis en bok forsvinner. Det bestillende biblioteket låner ut innlånet til sin låner. Låneren er ansvarlig overfor sitt eget bibliotek med hensyn til purringer og erstatning, men ikke direkte ansvarlig overfor eierbiblioteket.

Retningslinjer for fjernlån 

I 2023 kom det nye retningslinjer for fjernlån.

Fjernlån er fortsatt en sentral bibliotektjeneste, men en kraftig kostnadsøkning for bibliotektransport de senere årene i tillegg til miljøbelastningen ved å frakte så mye materiale land og strand rundt har ført til et behov for å stramme inn retningslinjene.  

Det vil alltid være unntak som gjør at bibliotekansatte kan låne inn materiale i strid med disse hovedprinsippene, men da skal det ligge en vurdering til grunn. Eksempelvis kan biblioteket låne inn et større antall eksemplarer av en bok til et klassesett. 

Et velfungerende lånesamarbeid forutsetter et fornuftig selvforsyningsnivå. Innlån skal supplere tilbudet i eget bibliotek, ikke erstatte en aktiv samlingsutvikling eller manglende ressurser lokalt.  

Les mer om fjernlån:  

• Nasjonale retningslinjer for fjernlån
• Nasjonalbiblioteket: Innlånstjenesten- lån fra andre land
• Nasjonalbibliotekets ressursside om fjernlån

Biblioteksøk

Biblioteksøk er den primære inngangen for fjernlånsbestillinger og lånerinitiert innlån. 

Nasjonalbibliotekets tjeneste Biblioteksøk lar bibliotekansatte og privatpersoner søke og bestille bøker.

Det er en algoritme som styrer hvor et innlån bestilles fra. Algoritmen kan ha ulike prioriteringer fra fylke til fylke. Eksempel på en slik prioritering kan være Nasjonalbiblioteket (Depotbiblioteket) – fylkesbibliotek – folkebibliotek i nærheten – andre folkebibliotek i landet – fagbibliotek.   

Depotbiblioteket tjener som folkebibliotekenes felles magasin og er en hovedleverandør av fjernlån.  

Biblioteksøk er den primære inngangen for fjernlånsbestillinger, men det vil være mulig å logge inn hos, eller ta kontakt med, det enkelte bibliotek for å bestille direkte ved særskilte behov, for eksempel ved hastespørsmål. Fjernlånsarbeidet har mange prosedyrer, en egen logistikk, og regler for hvordan man går fram. Fylkesbibliotekene har et veiledningsansvar, og kan hjelpe deg videre med flere praktiske råd.   

Fjernlån fra utlandet. Bibliotek kan selv bestille lån fra andre land i Norden, og Nasjonalbiblioteket har veiledninger for dette. For lån fra øvrig utland kan Nasjonalbiblioteket bistå.   

Det flerspråklige bibliotek

Det flerspråklige bibliotek er en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket. Kjernetilbudet deres er depotsamlinger av bøker og andre medier på 70 ulike språk. 

Med innlån av depotsamlinger fra DFB er det mulig å gi et variert og dynamisk tilbud til elever med ulik språkbakgrunn.  

DFB tilbyr også andre tjenester som er nyttige deler av bibliotekets tilbud til innvandrerbefolkningen; blant annet utlån av norskkurs, språkspill, «eventyrposer», og ressurser til språkkafe.   

Transport

Det er ønskelig at fjernlån av bibliotekmateriale skal kunne foregå mest mulig sømløst mellom bibliotek, og at bibliotekene skal ha minst mulig arbeid med dette. 

Fra 2000-tallet har mange fylker inngått transportavtaler som har avløst tidligere pakking og sending av bøker med post.  Den største leverandøren av slike tjenester er Norsk bibliotektransport – NBT, som ble etablert i 2002 med dette som formål.   

Fylkeskommunene håndterer anbud og avtaler på vegne av folkebibliotekene i sine fylker. Dette utgjør en betydelig kostnad for bibliotekene og fylkeskommunene, som har ulike former for spleiselag for å dekke denne tjenesten. Bibliotekene i Nordland, Troms og Finnmark har ikke slike transportavtaler, men bibliotekene pakker og sender per post. I en del fylker er også skolebibliotekene inkludert i denne avtalen.

Fordelene med å være med på en slik avtale er blant annet svært enkel pakking med kun en følgeseddel med biblioteknummer som adresse for hver bok. De legges i kasser som blir hentet av bibliotektransporten samtidig som bøker blir levert til hvert bibliotek på avtalte dager. Kostnaden er høy, men forutsigbar med denne ordningen, ettersom kontraktene har blitt inngått som fastprisavtaler som er uavhengige av volum.   

BaseBibliotek

Biblioteknummer finnes i BaseBibliotek (nb.no). BaseBibliotek driftes av Nasjonalbiblioteket, og er en oversikt over alle bibliotek i Norge. Sjekk innførselen for biblioteket ditt og oppdater om nødvendig. Ikke bruk personlige e-postadresser!   

Biblioteknummeret og passordet dere bruker i BaseBibliotek benyttes flere steder:  

• ved bestilling av fjernlån  
• ved innlogging for å styre utvidet tilgang til nettbiblioteket  

Dersom biblioteket er sommerstengt, eller av en eller annen grunn må stenge for fjernlån en periode, skal dette registreres i BaseBibliotek.  

• BaseBibliotek