Bibliotekrommet
De siste 20 årene har det skjedd en stor utvikling på bibliotekfeltet. Tidligere var boksamlingen selve kjernen i biblioteket, men i dag er både folkebibliotek og fagbibliotek i stadig større grad opptatt av formidling, aktivitet og fellesskap. Biblioteket blir sett på som et sted å være, et møtepunkt og en arena for læring og opplevelser.
Denne endringen har også ført til økt oppmerksomhet rundt bibliotekrommet – hvordan det utformes, innredes og fylles med innhold for å skape gode rammer for både læring og trivsel.
Dette nye synet på hva et bibliotek skal være har også gjort seg gjeldende i synet på hva et skolebibliotek skal være. Det er ikke lenger bare et rom for bøker og stillesitting, men et viktig sted for både læring, fellesskap og trivsel.
Ifølge Opplæringslova skal alle elever ha tilgang til et skolebibliotek. Det er imidlertid svært store forskjeller på hvordan skolebiblioteket ser ut. Noen steder finnes det store rom med mange hyller, arbeidsplasser og digitale ressurser, mens andre steder kan biblioteket være et lite rom med et mer begrenset utvalg. Hvordan biblioteket er utformet og brukt i praksis, har stor betydning for elevenes opplevelse og utbytte. Felles for alle er likevel at skolebiblioteket er en del av skolens læringsmiljø
Enkelte skoler velger å plassere skolebiblioteket i skolens aula eller i nærheten av kantina. Dette kan gjøre biblioteket mer synlig og tilgjengelig, og bidra til økt aktivitet og bruk.
Samtidig vil det være svært utfordrende å skape nok ro i slike åpne områder. Støy, gjennomgangstrafikk og mange aktiviteter kan gjøre det vanskelig for elever som trenger konsentrasjon og stillhet. Dette kan gå utover både lesing og fordypning. Også for skolebibliotekaren kan en plassering nær kantine eller aula være utfordrende. Det kan bli mye støy, avbrytelser og uro gjennom dagen. Dette gjør det vanskeligere å følge opp elever, planlegge aktiviteter og skape det pusterommet er skolebibliotek kan være. Over tid kan dette oppleves som belastende og gå utover kvaliteten på tilbudet i biblioteket.
Det er derfor viktig å tenke på hvordan man kan skjerme deler av biblioteket, slik at det også finnes gode soner for ro og konsentrert arbeid hvis skolebiblioteket har fått en slik beliggenhet.
Sunniva Evjen er førsteamanuensis ved OsloMet – storbyuniversitetet, tilknyttet Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag. I sin forskning har hun blant annet sett på romlige og sosiale kvaliteter ved skolebiblioteket.
I artikkelen «Skolens pusterom – romlige og sosiale kvaliteter ved skolebiblioteket» viser Sunniva Evjen hvordan skolebiblioteket kan ha en helt spesiell funksjon i skolehverdagen.
Evjen understreker at skolebiblioteket kan være mer enn et faglig ressurssenter. For mange elever fungerer det som et fristed – et sted der de kan trekke pusten i en travel og prestasjonsorientert skolehverdag. Noen søker ro og muligheten til å være alene, mens andre bruker biblioteket som en sosial møteplass. At biblioteket rommer begge deler, gjør det til en unik arena i skolen.
Hvordan bibliotekrommet er utformet, har mye å si for hvordan det brukes. Evjen peker på at de mest velfungerende skolebibliotekene har flere soner: stille områder for konsentrasjon, plasser for gruppearbeid og mer uformelle soner der elevene kan slappe av eller prate sammen. Møblering, lys og små grep som synlige bokomslag eller lune lesehjørner kan gjøre stor forskjell for hvordan elevene opplever rommet.
Konkrete anbefalinger:
Hvordan innrede et godt skolebibliotekrom fra Sunniva Evjen
Sonetilnærming / ulike områder
Ha minst én stille sone hvor elever kan lese eller jobbe alene, konsentrert. Dette kan være med skjermede hjørner eller mindre krok-løsninger.
Ha sosiale soner, f.eks. loungeområder med sofaer eller myke møbler for små grupper, for de som vil prate eller bare være.
Soner for gruppearbeid, med bord og stoler som kan flyttes rundt.
Synlighet og eksponering av bøker
Bokhyller med synlige omslag slik at bøker “viser seg fram”. Dette inviterer til blikkfang og øker sjansen for at elever oppdager bøker de ellers ikke ville ha valgt.
Varierte bokdisplayer, tematiske utstillinger eller “nyheter / anbefalt lesing” seksjoner.
Møbler og fleksibilitet
Møbler som kan flyttes: stoler som er lette å flytte, bord som kan fungere på flere måter, reoler med hjul der det er mulig. Det gir fleksibilitet til å endre rommet etter aktivitet.
En kombinasjon av faste sitteplasser og mer uformelle sitteplasser (sofaer, lenestoler, putehjørner).
Formidlings-/presentasjonsområde
En scene eller et område som kan brukes til opplesning, forfatterbesøk, elevframføringer etc. Selv et lite område med sceneeffekt (f.eks. to lenestoler og et bord) kan ha stor effekt.
Mulighet til å bruke skjerm eller projektor, eller annen teknisk støtte for visuelle presentasjoner.
Rom for kreativ aktivitet
I flere skolebibliotek er det lagt til rette for praktiske og skapende aktiviteter. Dette kan bidra til å nå elevgrupper som ikke nødvendigvis oppsøker biblioteket for bøker alene, men som har lyst til å skape og jobbe med hendene.
Slike aktiviteter kan for eksempel være:
- redesign- og gjenbruksprosjekter.
- symaskiner og tekstilprosjekter (lage handlenett, reparere klær)
- tegne- og maleverksted med ulike materialer
- bygging med LEGO eller andre konstruksjonssett
- enkle makerspace-aktiviteter, som 3D-printing eller programmering
Åpenhet, tilgjengelighet og innbydende miljø
Målet er at elevene føler seg velkomne, at biblioteket er et pusterom. Derfor er elementer som god belysning, lun atmosfære, inviterende møbler, og at man kan være alene uten at det føles ubehagelig fint.
Unngå arrangementer/innredning som gir konflikt: f.eks. én sofa som alle “kappløper” til, som skaper uro. Et bibliotek må tåle disse spenningene, men det hjelper å spre attraktive møbler/soner og skjerme enkelte områder.
God bruk av rom og ressurser
Bibliotek med stor plass har fordeler (flere soner, grupperom, etc.), men selv mindre rom kan fungere hvis man jobber smart med møblering og fleksible løsninger.
Prioriter de elementene som gjør mest med minst – f.eks. synlige bokomslag, fleksible møbler, en møbelsone for både gruppe og individuelt bruk, god belysning.
Her kan du lese mer om utformingen av bibliotekrommet fra Introduksjonskurset for biblioteksjefer:
Refleksjonsspørsmål
Hvordan kan utformingen av skolebiblioteket bidra til både faglig læring og elevenes behov sosiale soner, tilhørighet og trivsel i skolehverdagen?
I hvilken grad utnytter skolen din skolebiblioteket som en sosial og pedagogisk arena – og hva kunne vært gjort annerledes for å styrke denne rollen?
