
Her har vi samlet eksempler på litteraturformidling, som har det til felles at det er godt etablerte tilbud og metoder i bibliotekmiljøet.
Bokprat kan være et verktøy å ta i bruk på skolebibliotek. Her formidler skolebibliotekaren et utvalg bøker til lånerne. Arrangementet har ofte en litt uformell karakter, med lav terskel for deltagelse. Mange lånere setter pris på en slik fast møteplass, hvor de samtidig får tips til nye bøker å lese.
I håndboken «Snakk om bok. Ei handbok om bokprat» finner du tips og triks for å bli en god bokprater:
Stiftelsen Lese lyser ut midler hvert år til prosjektet Bokprat, der elever på 7. og 8. trinn ser nærmere på hvordan litteratur kan fungere som samtalestarter om vanskelige temaer. Følg med Stiftelsen LESE sine hjemmesider for å få med deg neste utlysning
En del lesere setter pris på å organisere seg i lesesirkler, ofte etter eget initiativ. Hensikten er å dele leseopplevelser med hverandre, gjerne ved lesing av samme bok – eller ved å fordype seg i et tema. Bibliotek kan også ta initiativ til opprettelse av lesesirkler, eller de kan støtte private lesesirkler med tilgang på møtelokale og hjelp til å finne litteratur. Noen bibliotek har også ferdige bokpakker til lesesirkelen, hvor de sender med bakgrunnsinformasjon og forslag til spørsmål gruppa kan diskutere.
Samlesing går ut på å lese en skjønnlitterær tekst høyt i en gruppe, for så å ha en samtale om teksten etterpå. Fokuset i samtalen er ikke på litterær analyse, men på opplevelsen av teksten. Det er en leseleder som styrer gruppen. Samlesing kan brukes overfor ulike målgrupper, både barn og unge, voksne og eldre. Metoden kan passe i grupper med mennesker som leser mye, og for grupper som ikke kan lese selv.
Shared Reading har sin opprinnelse i England, men har spredd seg til flere land. Prosjekt som «Litterære pusterom – Shared Reading for større livskvalitet» og FiF-prosjektet har bidratt til at det nå finnes sertifiserte leseledere i hele landet, i bibliotek og blant frivillige.
Fylkesbibliotekene har videreført et nasjonalt nettverk av leseledere, og det er utviklet en egen ressursside for Shared Reading på bibliotekutvikling.no. Alle som vil holde en Shared Reading/Samlesing må ha et tredagers kurs i metoden.
Det er gitt ut en startpakke for leseledere som heter Samlesing med ungdom, som er tekster til bruk i samlesing/shared reading med ungdom 13-19 år. Målet med tekstheftet er å gjøre det lettere i travel hverdag å finne tekster som passer aldersgruppen, og at flere som jobber med barn og unge kan ta i bruk metoden for denne målgruppen.

I leselyststrategien blir forfatterbesøk og litterære samtaler trukket fram som bidrag for å bygge god lesekultur og leselyst for barn og unge. På slike arrangement kan forfatter presentere sitt forfatterskap eller nyeste bok, enten som foredrag eller i samtale med skolebibliotek eller lærer.
På bibliotekutvikling.no kan du ta kurs i forfattersamtaler som er et nettkurs for deg som vil lære mer om hvordan du leder forfattersamtaler. Forfattersamtaler kan òg være et godt utgangspunkt for samarbeid med folkebiblioteket eller gjennom litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken (DKS).
Refleksjonsspørsmål
Hvilke former for litteraturformidling har dere på ditt skolebibliotek?
Er det noe du ønsker å starte opp med?
Hva skal til for at du blir mer komfortabel i formidlingsrollen?