Skolebibliotekplaner

 

Alle kommuner og fylkeskommuner bør ha en plan for skolebibliotek. Denne skal danne grunnlaget for hvordan skolebiblioteket brukes i undervisningen.

Det finnes mange ulike planer for et skolebibliotek, og det finnes mange ulike måter å lage en plan på. Hvilken type plan som er eller skal være på ditt skolebibliotek, er ofte bestemt fra ledelsen på skolen, skoleeier eller fra politisk hold. Hvis det ikke finnes noen slike føringer, kan det allikevel være greit å ha en plan å forholde seg til. Her vil vi gå gjennom ulike planer og vise eksempler.

Det er mange skolebibliotek som ikke følger en plan, men å ha en plan sikrer at alle som er involvert i skolebiblioteket vet hva som er skolebibliotekets formål, utviklingspotensial og hva som er behovet for ressurser.

Eksempler på planer

Planer for skolebibliotek i VGS

Planer for skolebibliotek i grunnskolen

Skulebibliotekplakaten

Skulebibliotekplakaten er utforma av bibliotek- og
skulebibliotektilsette i kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Sogndal,
Solund, Sveio og Sunnfjord, med bibliotekfagleg rådgjeving frå
Vestland fylkeskommune ved eining for bibliotekutvikling.
Målet er at skulebibliotekplakaten skal vere eit hjelpeverktøy for å sikre
ei minimumssatsing på skulebibliotek i kommunane som sluttar seg til
plakaten. Under Kursmateriell kan du lese mer om arbeidet bak denne plakaten.

Flere eksempler:

Plan for både Grunnskolen og VGS

I Oslo har de laget en utviklingsplan som gjelder både for skolebibliotek i grunnskolen og videregående skole. De har et mål om at alle elever i Osloskolen skal ha et likeverdig skolebibliotektilbud. For å oppnå dette har de laget en Skolebibliotekstandard og en Kvalitetsutviklingsplan.

Leseplan

Et alternativ til skolebibliotekplan er en leseplan. Da går planen spesifikt på hvordan man på skolen skal jobbe med lesing. En slik plan inkluderer hvordan skolebiblioteket er en del av leseopplæringen på skolen.

Samlingsutviklingsplan

En samlingsutviklingsplan kan være et godt verktøy, og bør omfatte både fysiske og digitale medier. En slik plan kan være til hjelp når dere skal prioritere både formidling, innkjøp og kassering. Planen bør si noe om profilen biblioteket skal ha, og bør evalueres mot statistikk for utlån, omløpshastighet, fjernlån m.m. 

Der medievalg dreier seg om enkelttitler og kvalitet, dreier samlingsutvikling seg i stor grad om emner, grupper av titler og om kvantitet.   

Elementer som bør være med i en samlingsutviklingsplan:  

  • Samlingsprofil  
  • Bestandsmål  
  • Innkjøp   
  • Prioritering av budsjett mellom satsingsområder, avdelinger og delsamlinger  
  • Innkjøpsrutiner  
  • Kassering – mål, rutiner 

Samlingsutviklingen kan man lese mer om i CREW-manualen.

Refleksjonsspørsmål:
Hvordan kan en skolebibliotekplan bidra til å styrke samarbeid mellom biblioteket, lærere og ledelse – og hva kan være konsekvensene dersom en slik plan mangler?