Følebøker

Blinde barn har samme interesser og behov som alle andre barn. Vi ønsker å gi et tilbud mest mulig likt det som finnes i et vanlig folkebibliotek.

— Therese Solbjørg, bibliotekteamet 

Lydbok er ikke alltid nok. Alle barn trenger å bruke og utvikle de ulike sansene sine. For svaksynte og blinde er hørsel og berøringssans viktig. Følebøkene våre er et tilbud til barn med synshemming og tilsvarer høytlesingsbøker for seende barn.  

Følebøker blir også kalt taktile bøker. Med disse bøkene kan barna øve opp evnen til å kjenne igjen former og figurer med fingrene og forberede seg på å lære punktskrift.  

Bøkene har 

• former og figurer i forskjellige materialer 
• et utvalg taktile bilder som gjengir sentral tekst fra den visuelle boka 
• parallell tekst i visuell skrift og punktskrift 

Punktskriften i følebøkene fungerer for blinde barn som visuelle bokstaver i bildebøker for seende. Man lærer å kjenne igjen skriftuttrykket før man leser selv.  

Når man utformer bøker universelt, ser man at flere får nytte av dem. Følebøkene er laget for synshemmede barn, men de blir også brukt av barn med andre funksjonsnedsettelser.

— Ida Corneliussen Moe, bibliotekteamet 

Følebøker blir laget for barn i alderen 3–6 år. De blir også brukt av eldre barn som lærer punktskrift og av barn med andre funksjonsnedsettelser. Det kan være sterk autisme, Downs syndrom og annen psykisk utviklingshemming. 

Hvem kan låne følebøker? 

Både privatpersoner, barnehager og skoler låner følebøker. Lånetiden er fire uker og kan forlenges ved behov. De fleste låner fra nettsiden vår. Noen tar også kontakt med oss for veiledning.  

Legg merke til at folkebibliotekene ikke kan låne følebøker for å stille dem ut i samlingen. Det har vi ikke nok bøker til.  

Hvilke bøker blir følebøker? 

Det er dyrt å produsere følebøker. Med en pris på 20-30.000 kr per bok sier det seg selv at det ikke finnes noe å få kjøpt fra de norske forlagene. Derfor lager vi hvert år en til to titler selv i samarbeid med illustratør.  

Barnebibliotekarene velger ut bøkene, som er samme type bøker som jevnaldrende seende leser. Vi lager  

• bøker om hverdagssituasjoner barna kjenner seg igjen i, som «Ingrid og Ivar i svømmehallen» og «Brillebjørn på butikken» 
• bøker der du lærer noe, som ABC-bøker og bøker om kroppen 
• bøker med kjente figurer som Albert Åberg og Peppa Gris 

Dessverre har vi ikke lov til å selge våre egenproduserte følebøker videre til dere i folkebibliotekene, men dere kan kjøpe inn bøker fra franske Les Doigts Qui Rêvent. Tibi kjøper jevnlig bøker fra denne leverandøren.  

Slik blir føleboka til 

Det tar omtrent ni måneder å lage en følebok. Før vi starter produksjon, analyserer vi innholdet. Hva er sentralt i fortellingen? Hva er det viktig å lage taktile bilder av?  

Bibliotekarene forteller: — Da vi skulle lage «Georg er forkjølet», diskuterte vi lenge om den grønne kose-dinosauren måtte være med. Svaret ble ja! Den ser ut som en overflødig detalj, men er viktig gjennom de ulike bøkene. 

Kunnskap om hvordan synshemmede barn forstår virkeligheten er viktig når man skal lage gode følebøker. Det finnes dessverre få designere med denne kompetansen. Vi samarbeider mest med svenske illustratører og lager noen ganger samproduksjoner med de andre nordiske bibliotekene. 

Blinde som leser for seende barn bruker interfolierte bøker 

Blinde voksne får også barn, og de vil selvfølgelig lese for barna sine. Til denne gruppen har vi interfolierte bøker. Dette er bildebøker for seende barn, splittet opp og sydd sammen igjen med folieark mellom. På de gjennomsiktige foliearkene er det punktskrift, slik at blinde mødre, fedre eller besteforeldre kan lese punktskrift mens barnet ser på bildene. Smart, ikke sant?