Brukermedvirkning

Bibliotekenes arbeid, enten det er daglig drift eller prosjektarbeid handler om ha et godt tilbud og tilby gode tjenester til innbyggerne. Da er det viktig å vite noe om hvilke behov folk i lokalsamfunnet har. Det å involvere innbyggerne gjennom metoder for brukermedvirkning, er en måte for biblioteket å få kunnskap om behov deres, samt å utvikle tjenester og tilbud som svarer på disse behovene.

I Nasjonalbibliotekets utlysning av midler til bibliotekutvikling, er en av prioriteringene de har når de skal velge hvem som får midler, at søkeren har «god bevissthet om og involvering av målgruppe for prosjektet». Ulike metoder for brukermedvirkning vil gi deg verktøyene for å få innsikt i behovene til målgruppa du ønsker å nå med prosjektet ditt, og hvordan du kan involvere de i arbeidet med prosjektet.

Brukermedvirkning kan foregå på flere nivåer med ulik grad av medvirkning fra brukerne. Det er som regel de metodene hvor innbyggerne blir involvert tidlig i utviklingsprosessen, som gir best resultat til slutt. Men det er også disse metodene, som kan være mest arbeidskrevende og utfordrende for de som jobber i biblioteket. Jo mer erfaring bibliotekets ansatte får med brukermedvirkning og å jobbe tett sammen med innbyggerne, jo enklere blir det.

Ulike metoder for brukermedvirkning

Det finnes læringsressurser som nettkurs og bøker om forskjellige metoder for brukermedvirkning. Nedenfor finner du en oversikt over noen metoder og læringsressurser som kan egne seg for bibliotek.

Tjenestedesign

Tjenestedesign legger vekt på å forstå menneskers faktiske behov, og bruker dette som utgangspunkt for å skape helt nye tjenester og forbedre eksisterende tjenester. Metoden er etter hvert mye brukt, blant annet i norske kommuner.

I boka «Introduksjon til Tjenestedesign» finner vi en god beskrivelse av tjenestedesign:

Tjenestedesign handler om å utvikle attraktive tjenester basert på grundig innsikt i kunders/brukeres behov, rask prototyping og kontinuerlig testing av ulike løsninger. (Hvidsten, Rai, Helland & Henriksen, 2021)

Boka er en enkel innføring i tjenestedesign med gode eksempler fra norske forhold. Det finnes mange bøker og nettressurser om tjenestedesign, men dette er den første boka om temaet skrevet av norske forfattere på norsk.

En viktig del av tjenestedesign er å bli godt kjent med brukerens behov, og å formulere disse på en god måte. Dere må kanskje gå noen runder frem og tilbake med brukerne før dere har klart å formulere den riktige behovsbeskrivelsen. Når dere har definert behovet, kan dere begynne med idefasen. I Idefasen kommer man opp med ulike ideer til løsninger, lager prototyper og tester disse på brukerne. Denne prosessen er det som populært blir kalt den doble diamanten.

Et annet begrep brukt om tjenestedesign er design tenking, på engelsk «Design Thinking», en metodikk for innovasjon og problemløsning der du tilnærmer deg problemet gjennom å sette brukeren i sentrum. Aarhus bibliotekene har sammen med Chicago Public Library laget en verktøykasse for «Design Thinking» i bibliotek. Verktøykassen finnes på flere språk, blant annet dansk og svensk.

Samskaping

Samskaping er når offentlige organisasjoner skaper og utvikler velferdsløsninger sammen med innbyggerne og ikke for innbyggerne. Gjennom samskaping involveres ressurspersoner i og utenfor egen organisasjon som likeverdige parter fra oppstarten av prosjektet. I prosjektet «Biblioteket som samskaper» ble det utviklet «Startpakke for samskaping», i denne digitale startpakken er det samlet metoder og verktøy som er gode å bruke når du skal lede samskapende prosesser.

Smidig prosjektmetodikk

Smidig er den norske oversettelsen av det engelske begrepet Agile. Smidig prosjektmetodikk er en metode hvor man deler opp arbeidet i prosjektet i såkalte sprinter, hvor prosjektgruppa jobber intensivt i en kortere periode med mindre leveranser til prosjektet. Metoden er team-basert og med stort fokus på iterasjon. Iterasjon betyr at man lager prototyper, tester produktet eller tjenesten på brukere i målgruppa, og deretter går tilbake og gjør endringer etter testing. Dette kan skje i flere omganger før man har en ferdig leveranse. Smidige metoder er ofte brukt i programvareutvikling, en kjent metode for flere er SCRUM.

Smidig prosjektmetodikk krever en litt annen tilnærming til ledelse for prosjektlederen. Tradisjonelt handler prosjektledelse om å følge en allerede fastsatt prosjektplan med klare føringer for hva som skal leveres når, og til hvilken kvalitet. I smidige prosjekter er det ingen fastsatt prosjektplan, og man vet ikke når prosjektet starter hvordan det endelige produktet eller tjenesten blir. Men smidige prosjekter kan blant annet bidra til mer nytenking og tverrfaglighet og mer brukervennlige produkter og tjenester.