Ting 3 Lover, regler og retningslinjer

Av Olaus Ingskog Bergstrøm og Valentina Moreno, Nasjonalbiblioteket

Er digital formidling noe du mener ditt bibliotek burde gjøre mer av? Er det en bok, diktsamling, film eller tema du mener bibliotekbrukerne bare må høre om? Som en lovpålagt kanal for promotering av litteratur og kultur må bibliotekene også ta sin rolle som digital formidler. Og bibliotekene må naturligvis benytte seg av de digitale hjelpemidlene som foreligger både online og offline. 

Et ankepunkt mot slik aktivitet kan gjerne være bekymringer rundt juridiske problemstillinger, herunder opphavsretten. Det er gjerne en problemstilling i seg selv at man ikke alltid vet hva reglene faktisk sier og innebærer. Dette innlegget søker å gi en oversikt over de opphavsrettslige problemstillingene ved digital formidling for å klargjøre: hva opphavsretten beskytter, hva som er unntatt beskyttelsen og hva som må gjøres hvis materialet er beskyttet og bruken må klareres. 

I innlegget vil vi gi en basisoversikt over opphavsretten, definere digitalformidling og klargjøre hvordan dette er beskyttet av opphavsretten, se på relevante unntak og gi en oversikt over hva som må gjøres hvis bruken må klareres. Med dette håper vi det blir lettere å ta fatt på prosjekter med digital formidling, med en oversikt de relevante opphavsrettslige problemstillingene i bakhånd.

Oversikt over aktuelle artikler og utredninger om opphavsrett

• «Opphavsrett» av Ole Andreas Rognstad, Utgitt av Universitetsforlaget, (2019).
  Kommentar: Norsk standardverk i opphavsrett. Ny utgave i 2019.
• «Opphavsrett for begynnere» av Olav Torvund, Utgitt av Universitetsforlaget, (2019).
  Kommentar: Innføringsbok i opphavsrett. Ny utgave i 2019.
• «På rett hylle med åndsverkloven. En veiledning i opphavsrett for arkiv, bibliotek og museum» av Charlotte Børde og Vebjørn Søndersrød, Utgitt av Kulturrådet, (2008).
  Kommentar: Utredningen ble skrevet i 2008 av to tidligere jurister ved Nasjonalbiblioteket. Den gir en god veiledning av bestemmelsene i den gamle åndsverkloven av 1961. Bestemmelsene i loven ble i stor grad videreført i gjeldende åndsverklov av 2018. Veiledningen vil derfor fortsatt være aktuell, selv om den på noen områder kan være en smule streng. Henvisning til nye bestemmelser, se regjeringens lovspeil.
• «Fotojuss. For arkiv, bibliotek og museum», av ansvarlig redaktør Per Olav Torgnesskar. Utgitt av Norsk Kulturråd, Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket, (2012).
  Kommentar: Er også skrevet til gammel åndsverklov. Inneholder artikler fra blant annet Maria Jungers, tidligere jurist ved Nasjonalbiblioteket. Påstanden under punkt 2.2.2 om at fotografering av malerier vil være beskyttet som fotografisk bilde er i dag omdiskutert. Digitalmarkedsdirektivet, som skal innføres i Norge, sier i artikkel 14 at «når beskyttelsen af et billedkunstværk er udløbet, er ethvert materiale, der hidrører fra reproduktion af det pågældende værk, ikke omfattet af ophavsret eller beslægtede rettigheder»
• «Opphavsrettslige problemstillinger ved digitalisering av undervisning ved universiteter og høyskoler», av Torger Kielland, utgitt av Universitetet i Bergen, (2018). 
  Kommentar: Førsteamanuensis Torger Kielland ved UiB gir en god innføring i regelverket rund digitalisering og formidlet. Skrevet med tanke på undervisningsaktiviteter ved Universitet/Høyskoler, men har stor overføringsverdi til flere digitale aktiviteter for biblioteksektoren. 
• «Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering», av Torger Kielland, (2019). 
  Kommentar: Førsteamanuensis Kielland gir en god gjennomgang av de ulike lisensene og hva det betyr sett fra et opphavsrettslig perspektiv.   
• «Videoforelesningsserien “Innføring i opphavsrett», av Olav Torvund, (2020).
• Kommentar: For de spesielt interesserte kan man dykke videre inn i opphavsretten gjennom Olav Torvunds videoforelesningsserie. Her gis en oversikt de ulike sentrale temaene i opphavsretten i form av tematisk strukturerte videoinnlegg på YouTube.

Filmen ble vist på webinar om Ting du må vite den 16. mars.