Av Viken fylkesbibliotek og Møre og Romsdal fylkesbibliotek
Ting 21 handler om markedsføring og hvordan vi skal nå ut til målgruppen(e) med digital formidling av bibliotekets tjenester og tilbud. I ting 21 lærer du om strategi, mål, målgruppe og hvilken form budskapet og innholdet bør ha. Du lærer også om ulike kanaler for distribusjon av innholdet, samt hvordan du kan måle om markedstiltakene har hatt noen effekt.
Å lage en markedsføringsstrategi vil si å utarbeide en plan for markedsføringsprosessen og planlegge hvordan markedsføringsaktivitetene skal gjennomføres.
Det er viktig å finne ut hvor man vil med markedsføringen, og det er lurt å analysere omgivelsene før man utarbeider planen. Dette for at markedsføringsstrategien skal bli så korrekt og realistisk som mulig. Strategien kan gjelde for hele eller deler av biblioteket, eller så kun man fokusere på en type tjeneste, som eksempelvis arrangementer.
En markedsføringsstrategi bør inneholde flere faktorer:
Mål
Hvilke mål skal den enkelte planen gjelde for? Det anbefales å ha ett mål for hver plan.
Målgruppe
Hvem retter vi oss mot? Definere målgruppen(e) og finne hvilke målgrupper som bør prioriteres først.
Budskap
Hva ønsker vi å fortelle?
Varemerke
Appellerer bibliotekets særpreg til målgruppen?
Kanaler
I hvilke kanaler befinner målgruppen(e) seg? Hvilke kanaler bør brukes for å nå de ulike målgruppene?
Aktivitetsplan
Hvilke aktiviteter skal gjennomføres i markedsføringsstrategi-perioden?
Tiltak | Budskap | Kanal | Målgruppe | Tid | Utfører | Ansvarlig avsender |
Måling
For å se hvilket utbytte markedsføringen har hatt må vi måle effekten.
For at et digitalt eller fysisk arrangement skal bli kjent, anerkjent og etterspurt må markedsføringen være godt gjennomført. Markedsføring er derfor en viktig del av planleggingen av arrangementene.
Med god markedsføring vil biblioteket kunne trekke til seg flere brukere og ikke-brukere, ved at de blir oppmerksomme på bibliotekets tjenester, tar i bruk bibliotekets tilbud og ser at det har verdi i deres egen hverdag.
Ved å gjøre tilbudet kjent kan biblioteket vise frem hvordan det løser sitt samfunnsoppdrag og styrke eller endre sin rolle i samfunnet.
Markedsføring er en kontinuerlig prosess, og en kommunikasjon med publikum, hvor markedsføringen forteller innbyggerne hva biblioteket kan gjøre for dem ut ifra behov hos enkeltmennesker og i samfunnet.
Et bredt tilbud av ulike aktiviteter gjør at markedsføring er nødvendig for å nå frem til potensielle brukere.
Eksempler på mål kan være et visst antall deltakere på et digitalt arrangement, øke antall brukere av en tjeneste med 15 %, øke bruken av digitale bibliotektjenester med 20 %, øke trafikken til bibliotekets nettsider (antall sidevisninger) og så videre.
Det er viktig å kartlegge innbyggernes behov og ønsker før biblioteket planlegger nye tiltak. Dess større kunnskap vi har om innbyggerne, dess lettere blir det å nå folk og utvikle relevante og gode tilbud. Steder man kan hente informasjon er for eksempel ulike kunnskapsgrunnlag, SSBs KOSTRA-tall eller egen statistikk over bibliotekbruk.
Biblioteket kan ikke møte alle behov, men vi kan prøve å tilrettelegge tilbudet for flere målgrupper. I et bibliotek er tilbudet en total opplevelse av underholdning, kunnskap og sosialisering.
Selv om man egentlig ønsker å nå alle i lokalsamfunnet, er det ikke alle arrangement som passer for alle.
Innen markedsføring er målgrupper de personene man henvender seg til med tanke på tilbud, produkt og tjenester. Det er viktig å forsøke å sette seg inn i situasjonen til målgruppen du ønsker å henvende deg til.
Eksempler på kriterier det er lett å ta utgangspunkt i når man skal velge ut målgruppe er kjønn, alder, utdanning, kulturell bakgrunn og bosted. Dette kalles demografiske variabler.
Det kan være relevant å rette tjenesten mot mer enn en målgruppe, men markedsføringen blir da forskjellig etter hvilken målgruppe det er. Det kan være lurt å foreta en målgruppeanalyse i forkant av markedsføringen, og tilegne seg nyttig relevant kunnskap om kommende brukere av tjenesten. En målgruppeanalyse er en oversikt over demografiske variabler og kan i tillegg undersøke interesser, vaner, livsstil, mål, verdier, behov osv. Disse kan for eksempel kartlegges via en spørreundersøkelse eller dybdeintervju av noen utvalgte brukere. Da har en kunnskap til å gjennomføre en målgruppesanalyse.
Budskap/kommunikasjon
Det er nødvendig å tenke gjennom hvordan man kan kommunisere med sine målgrupper i forskjellige kanaler. Eksempler på kanaler er nettsider, sosiale medier og e-post. Eget avsnitt om kanaler kommer senere.
Budskapet må være klart og forståelig, og appellere til deltakelse.
Bibliotekene konkurrerer om sine brukere, og mennesker blir utsatt for reklame og markedsføring hele tiden. Det er derfor viktig å vite hvem markedsføringen skal rette seg mot, slik at den tilpasses og best mulig treffer målgruppen.
Det finnes mange måter å kommunisere med målgruppene. Det kan være i medier som avis, radio og tv, eller gjennom fysisk materiell som plakater, program og kataloger. Andre kanaler er sosiale medier, organisasjonens egen nettside eller direktemarkedsføring. Direktemarkedsføring er individuell og mer personlig. Her kan kommunikasjonen foregå per e-post, telefon eller møte med brukere.
Dess mer informasjon biblioteket har om sine brukere, dess mer direkte kan kommunikasjonen spisses. Hva er målgruppen opptatt av? Ved å bruke de kanalene som er direkte rettet mot den enkelte bruker kan man derfor lettere kommunisere riktig budskap. Utfordringen ved denne type markedsføring er at den er ressurskrevende.
Dersom den brukes riktig er e-post den markedsføringskanalen som gir høyest avkastning på det du investerer. Utfordringen med e-postmarkedsføring kan være at man er avhengig av lister. Vær oppmerksom på GDPR og samtykke. Man må se an tjenesten, målgruppen og tidsrammen for markedsføringen, og på den måten få en pekepinn på hva som vil være mest lønnsomt. Veldig ofte er ikke svaret én kanal, men en smart kombinasjon av flere.
Det er viktig å tenke varemerke i markedsføringen. Beskriv med få ord hvordan du ønsker at biblioteket skal bli oppfattet av brukerne. Hvilke verdier og egenskaper vil biblioteket assosieres med? Hvilken stil har biblioteket?
For å styre sitt eget varemerke er det viktig at bibliotekene er oppmerksomme på hvordan de presenterer biblioteket. Det er viktig å vise frem de tjenestene som tilbys.
Ønsket er å få omverdenen til å oppfatte biblioteket på en bestemt måte, og målet er fortrinnsvis at omdømmet er mest mulig likt identiteten biblioteket har selv.
Visuell identitet gjennom en grafisk profil er en metode for å skape samsvar mellom identitet og omdømme. Dette arbeidet handler om å skape et visuelt uttrykk som skal kommunisere et budskap, og dreier seg om helhetstenking som skal bidra til at biblioteket fremstår tydelig og konsekvent overfor brukerne. Det handler om å gi et godt førsteinntrykk, og å være troverdig og gjenkjennelig. Brukerne skal forstå hvem de har med å gjøre, uten at det oppstår uklarheter og misforståelser. Biblioteket skal fremstå som en tydelig avsender.
En god grafisk profil er skreddersydd for biblioteket og kan for eksempel bestå av logo, bestemte skrifttyper, utvalgte farger, mønster, ikoner og illustrasjoner. Den speiler en ide, slik at brukernes forventninger innfris, og skal kunne gjenkjennes i alt fra hjemmeside og sosiale medier til annonser, foldere eller skilt.
Med en god grafisk profil har du et verktøy som kan hjelpe deg med å holde kursen i markedsføringen i lang tid fremover. Det er også tidsbesparende ved at man slipper å ha en kreativ designprosess ved alt man skal lage, samt at det gir en tydelig avsender.
Tips for å lykkes i arbeidet med en god grafisk profil:
Tekst må ha en tydelig avsender, med klare meninger. En tydelig avsender har en enhetlig visuell profil. Det skal aldri være noen tvil om hvem kilden er. Ved å bruke elementer som relateres til biblioteket, signaliserer man en tydelig avsender. I noen tilfeller er biblioteket og kommunens, fylkets eller høyskolens grafiske profil identisk. I andre tilfeller har biblioteket egne farger, ikoner og elementer.
Å lage en kampanje betyr å gjenta samme budskap på ulike måter i ulike kanaler i en avgrenset tidsperiode.
Budskapet må formuleres på en slik måte at det passer med bibliotekets tone, og må gjerne være bilder, lenker eller videoer. Kampanjer er lurt fordi gjentakelse er viktig. Vi endrer ikke atferd etter å ha hørt et budskap én gang (Fonnes, 2020). Dette henger sammen med å fremheve fordelene, fordi vi kan reklamere for et arrangement på mange ulike måter, som vil treffe interessene eller behovene til ulike brukergrupper.
I forkant av et arrangement kan vi derfor trygt bruke flere vinklinger når vi reklamerer for arrangementet. Vi kan nå flere brukergrupper, og brukerne blir minnet på arrangementet flere ganger.
Noen tips i jobben med å utarbeide en god kampanje:
1) Sørg for at alle i biblioteket vet hva som er målet med kampanjen.
2) Finn så gode målekriterier som mulig, og mål helst kampanjen på flere ulike måter.
3) Bruk en blanding av digitale kanaler, papir og hva du ellers har tro på. Gjennomfør gjerne en ekstra iderunde på ulike kanaler, i stedet for å velge standard-løsningen.
4) Lag en kampanjepakke som gir mening. Tenk høyt, skisser og skriv opp. Lag ulike alternativer og diskuter.
5) Test gjerne kampanjen på ulike brukere. Forstår de innholdet og hva tjenesten er?
6) Vær synlig og gjør det enkelt for potensielle brukere å finne deg i ulike kanaler.
7) Vær til stede i sosiale medier og svar på spørsmål.
Det er viktig å være bevisst på hvilke markedsføringskanaler vi bruker når vi henvender oss til ulike målgrupper.
For å drive effektiv markedsføring må man som tidligere nevnt ha inngående kjennskap til målgruppen. Hvem er målgruppen? Hva slags innhold er målgruppen interessert i? Hva slags form bør innholdet ha for å bli konsumert? I hvilke kanaler befinner målgruppen seg? Her kan du for eksempel bruke Ipsos SoMe tracker for å få oversikt over bruk av sosiale medier i Norge.
Innhold er meningsløst hvis ingen benytter seg av innholdet. Det må derfor settes av ressurser og legges en plan for spredning og distribusjon av innholdet.
En god nettside inneholder godt og relevant innhold tilpasset målgruppen. Vær bevisst på ordbruk som man ønsker å rangere høyt på hos søkemotorer. Finn ut hva målgruppen lurer på og gi de svar i form av redaksjonelle artikler på landingssider som er optimalisert for søkemotorer. Optimalisert for søkemotorer betyr at siden har godt og relevant innhold, og at den er brukervennlig og teknisk tilpasset slik at brukerne og søkemotorene enkelt kan finne og navigere på siden.
Nettsiden bør ha tydelige lenker til sosiale profiler og god mulighet for å dele innholdet. Legg til rette slik at målgruppen kan bidra med å dele og spre innholdet, slik at enda flere kan få glede og nytte av innholdet.
Søkemotorer er en viktig kilde for trafikk til nettsteder. I hovedsak leter folk etter innhold for å lære eller bli underholdt. En god rangering på søkemotorenes resultatside kan bringe potensielle lånere/ brukere inn på nettstedet og landingssider for blant annet et digitalt arrangement. Gjennom en søkeordsanalyse kan vi få innsikt om hva målgruppen er interessert i eller lurer på.
Verktøy for å foreta en søkeordsanalyse:
Tips til framgangsmåte for de ulike verktøyene: Slik lager du en søkeordsanalyse – gratis SEO-mal | Synlighet AS
SEO
SEO står for search engine optimization, på norsk søkemotoroptimalisering. SEO er metoder som skal bidra til at nettsider oppnår bedre synlighet og rangering på søkemotorenes resultatsider. For at nettsider skal bli tilgjengelige på resultatsider må de kunne finnes av søkemotorene og ha en struktur slik at søkemotorene kan tolke dem. Søkemotorene gjennomgår nettsider ved hjelp av “webcravler” eller indekseringsbot. Det er et automatisk program som henter nettsider og analyserer og systematiserer dem. Kort fortalt er en søkeoptimalisert nettside en side med relevant informasjon for målgruppen. Den er brukervennlig og teknisk tilpasset slik at brukerne og søkemotorene enkelt kan finne og navigere på siden.
Gode råd til SEO finner du her: Slik blir du kongen av SEO – søkemotoroptimalisering | Sempro
SEM
SEM står for search engine marketing. Det betyr at man betaler for plassering og synlighet på søkemotorenes resultatsider.
Sosiale medier er gode kanaler for dialog og å skape synlighet om det du brenner for. Her kan du fortelle om det som skal skje som for eksempel digitale bokbad, en digital lesesirkel eller en digital språkkafe og som tidligere nevnt invitere til dialog med målgruppen.
I gjennomsnitt scroller vi gjennom 90 meter i sosiale medier hver dag og vi har 1,7 sekunder på oss til å fange oppmerksomheten til publikum i sosiale medier (Valen-Utvik, u.å.; Tenk kommunikasjon, 2017). Dette gjør at du må være bevisst på hvordan ditt innhold skal skille seg ut.
Nyttige spørsmål å stille seg:
Facebook i Norge
Du kan skape synlighet og interesse for et digitalt arrangement ved å opprette et arrangement på Facebook. Her kan folk melde om de er interessert eller skal delta på arrangementet. På denne måten kan arrangementet bli synlig for nettverket til hver enkelt som melder om de skal eller er interessert. Folk som har meldt tilbake om de skal eller er interessert vil også få påminnelser om arrangementet.
Slik oppretter du et arrangement på Facebook:
Innhold om digitale arrangementer og digitalt innhold på Facebook.
Publiser innlegg (tekst, bilder, video) som er relevant for målgruppen og som skaper engasjement ved at målgruppen trykker på en reaksjon (liker, hjerte osv.), kommenterer og aller helst deler innholdet videre.
Snapchat i Norge
Snapchat er en mobilapplikasjon for deling av foto og video. Bildene og videoene som sendes kalles for snaps og er tilgjengelige en kort stund.
Instagram i Norge
Sosialt medium for deling av bilder og video. Innholdet merkes ofte med en hashtag som består av tegnet # etterfulgt av et emneord. Du kan dermed søke på ulike emneord i tjenesten.
YouTube i Norge
Nettsted for opplasting, visning og deling av videoklipp.
Alle tall for bruk av sosiale medier er hentet er fra Ipsos.
Organisk spredning
Organisk spredning betyr at vi ikke betaler for spredning av innholdet. Når vi f.eks. poster et innlegg på Facebook så sprer det seg ved at folk deler, liker og kommenterer innholdet. Eksempler på ikke betalt distribusjon er e-post, sosiale medier og ubetalte visninger på søkemotorenes resultatsider.
Betalt spredning
Gjennom betalt annonsering i sosiale medier kan vi nå målgrupper ut ifra demografiske variabler som alder, kjønn, interesser osv. Vi betaler for å vise innholdet vårt i feeden til målgruppen.
Her har vi listet opp noen fordeler med e-post markedsføring:
Noen tall på hvorfor e-post kan være en god markedsføringskanal for biblioteket:
Når er det lurt å sende e-post?
Tips ved e-post:
Fordeler med digital markedsføring:
Tips til markedsføring i sosiale medier:
Det er viktig å måle effekten av markedsføringen. På denne måten er det mulig å gjøre justeringer og forbedringer underveis, og ikke minst forbedringer ved senere markedsføringskampanjer og markedsføringstiltak.
For å overvåke og teste effekten i ulike kanaler er det viktig å følge med på statistikk for nettsiden og innsikts-moduler i sosiale medier. Eksempler på ulike parametere er sidevisninger, unike sidevisninger, antall personer nådd, besøk til landingssiden, likerklikk, engasjement (reaksjoner, kommentarer, lagringer og delinger) og antall følgere. Ved en betalt annonsekampanje er klikk og kostnad per klikk viktige parametere. Disse kan gi svar og føringer på hvor det er fornuftig å legge inn innsatsen i form av fordeling av budsjett. Ved videoinnhold er visninger og gjennomsnittlig spilletid gode parametere.
Nyttige spørsmål å stille seg og følge med på:
PDF av presentasjonen fra filmen.
Tall om bruk av sosiale medier i Norge: Ipsos SoMe-tracker Q3’20 | Ipsos
Praktisk håndbok for bibliotek: En nödvändig liten bok om marknadsföring av bibliotek del 2 (Helsinki, 2011)
Event Management for Public Libraries: The Essentials
Filmen ble vist på webinar om Hvordan nå ut den 20. april.
Fonnes, M. (2020). Markedsføring i biblioteket: Kommuniser effektivt og nå flere målgrupper. https://www.bibforb.no/markedsforing-i-biblioteket-kommuniser-effektivt-og-na-flere-malgrupper/
Helinsky, Z. (2011). En nödvändig liten bok om marknadsföring av bibliotek : Del 2 BTJ Förlag.
Ipsos. (2020). Ipsos SoMe-tracker Q2’20. https://www.ipsos.com/nb-no/ipsos-some-tracker-q220
Tenk kommunikasjon. (2017). 1,7 sekunders oppmerksomhet. https://tenkkom.no/17-sekunders-oppmerksomhet/
Valen-Utvik, A. (u.å.). Hvordan skrive for sosiale medier. https://blogg.valen-utvik.no/hvordan-skrive-for-sosiale-medier