Bokstart er en måte å skape engasjement for lesing hjemme hos småbarnsfamilier. Hvordan kan dette gjøres i praksis?
Rannveig Nymoen har mange års erfaring med prosjektet Bokbamsen fra Øvre Eiker kommune. Hun skaper engasjement for lesing i kommunens barnehager og skoler, og er ekspert på møter med barn og deres foresatte.
Her forteller hun om hvordan hun veileder nybakte foreldre, og hvordan hun vekker interesse for bøker hos to- og fireåringer med konkreter og fireårstreff. Hun forteller også om hvordan hun samarbeider med helsesykepleiere, barnehageansatte og lærere for å skape en kultur for lesing i kommunen.
Se film: De første møtene med barn og foresatte
Gjennom prosjekter som Bokstart ønsker vi å bidra til at flere foresatte leser med barna sine hjemme, og at dette blir en hyggelig aktivitet de gjør ofte – gjerne hver dag. Men hvordan tar vi praten med foreldrene om lesing?
En uforstyrret og koselig stund
I filmen over forteller Rannveig Nymoen at hun i møte med foresatte vektlegger hvordan lesestunden er en rolig og koselig stund sammen med barnet; en stund der barnet har den voksnes fulle og hele oppmerksomhet. En lesestund er også en naturlig pause fra skjermen; det er for eksempel veldig vanskelig å sjekke mobilen samtidig som du leser sammen med et barn.
Hva forteller foreldrene selv om hvordan de opplever en lesestund sammen med barna sine? Da forskere fra Universitetet i Stavanger skulle evaluere Stiftelsen LESEs Bokstart-pilot i Oslo, intervjuet de foreldre som hadde vært med på Bokstart. I intervjuene kom det fram at foreldrene var opptatt av hvordan en lesestund kunne gi dem kvalitetstid med barnet. Det var den sosioemosjonelle betydningen av å lese, en tid med nærhet mellom foreldre og barn, som forskerne fant at foreldrene vektla. Foreldrene mente at det å lese sammen ga anledning til en rolig stund, der boken skapte en ramme for felles oppmerksomhet og tilknytning. Forskere av undersøkelsen fant at foreldrene i mindre grad var opptatt av at boklesing var en ramme for språklig læring.
Under er to utsagn som beskriver foreldrenes opplevelse med å lese sammen med barnet sitt. Begge utsagnene er hentet fra evalueringsrapporten fra Bokstart-piloten i Oslo fra 2022.
Så er det en fin måte å finne en ro, en slags hviletid sammen. For da sitter vi i ro, og vi sitter nærme hverandre. Får muligheten til å gjøre noe felles uten at det er veldig høyt aktivitetsnivå, eller, ja, at vi er litt felles på en rolig måte.
Jeg synes at når man liksom sitter sammen og er rettet mot boken sammen, så er det veldig sånn sterkt, det er veldig mye fellesskap i det. Mer enn når vi sitter og ser på for eksempel noe på tv, da. At det føles mer nært og intimt og mer liksom aktiviserende på en måte, tror jeg. (…) Det er jo den fysiske nærheten, og ikke sant, at når man leser for barn, så sitter jo barna ofte på fanget ditt eller helt inntil deg, eller noe sånt.
Når er barnet modent for bøker?
Forskning viser at foresattes utdanningsnivå og inntekt kan spille inn på hvor ofte det leses i hjemmet. Men vel så viktig er foreldrenes tro på om barnet er modent nok. Mange tror at barn under tre år ikke er klare for å bli lest for, spesielt hvis barnet er urolig. Dette fører til at de minste barna ofte får færre leseerfaringer med en voksen enn eldre barn.
Helsesykepleieren ved Alna helsestasjon, som du møter senere i kurset, forteller at mange foresatte blir overrasket når babyen på åtte måneder faktisk viser interesse for boka de får utdelt. Budskapet til foreldrene bør derfor være klart: Det er aldri for tidlig å begynne, og man kan lese med babyen fra første stund. Som professor Trude Hoel ved Lesesenteret i Stavanger sier det: «Ikke vent til ungene har et språk før du leser sammen med dem, men les med dem for å gi dem språk!».

Senk forventningene – lesing er lek!
Det er også viktig å senke de voksnes forventninger til hvordan en lesestund med små barn skal være. Små barn sitter sjelden stille på fanget lenge av gangen, og de trenger ikke skjønne ordene som blir lest. I starten er lesing rett og slett lek. Rannveig Nymoen minner om at babyer først vil «smake» på boka for å gjøre seg kjent med den. Etter hvert vil leken handle om å bla i boka.
Vi kan trygge foreldrene med at en lesestund verken trenger å vare lenge eller innebære at man leser en hel bok fra perm til perm. Etter hvert som barnet vokser, kan barnet peke og snakke om bildene. Dette er også lesing. Boka blir en fantastisk kilde til samspill og til å sette ord på ting sammen med barnet.
Når jeg snakker med foreldrene, så pleier jeg å si at hvis du vil gi barnet ditt en virkelig god og varig gave, så les litt høyt hver dag.
Rannveig Nymoen
Her er Bokbamsens ti gode grunner til å lese for barnet, som kan være et fint utgangspunkt for en samtale med nybakte foreldre:
Tips: Se også filmen «Å lese sammen med barn i barnehagealder» med professor Trude Hoel fra Lesesenteret under emnet «Hvordan leser vi med små barn?».
Hvordan kan du skape gode møter med de minste? Selv om de minste barna sjelden kommer alene til biblioteket, bør du tenke på hvordan du kan få god kontakt med barna. Det kan for eksempel være i forbindelse med en lesestund eller når du deler ut en gavebok. Nymoen vektlegger betydningen av å skape trygghet i møte med både to- og fireåringen. Hun forsøker også å møte hvert barn på en slik måte at de føler seg sett. Av konkrete tips nevnte hun blant annet:

Stopp og tenk
Formidlingsfilm til foreldre
Har du en informasjonsskjerm eller skal snakke med flere foreldre? Se og last ned filmen "Å lese for barn" her.
I filmen møter du litteraturformidler Sylwia J. Stasiak som gir tips til hvordan lese sammen med små barn. Filmen er produsert i både en lang og kort versjon. Du kan se begge filmene på bokstart.no her.