Vi som jobber i biblioteket vet at lesing er viktig. Men hvor flinke er vi til å ta i bruk og videreformidle denne kunnskapen? Og hvor gode er vi til å vise til forsking som faktisk dokumenterer effekten av lesing?
Frank Hakemulder, professor ved Lesesenteret i Stavanger og Utrecht universitet i Nederland, vil her gi oss en oversikt over et veldig stort og omfattende felt. Som vi skal få høre, er det å investere i lesing og promotering av lesing noe som kan lønne seg både for individet og for samfunnet.
Forskningen som presenteres i filmen viser at:
Hakemulder begynner med å beskrive hvordan det å bli lest for gir en følelse av trygghet og kos. Det er noe mange av oss kan kjenne oss igjen i, enten fra opplevelser vi hadde som barn, eller fra å lese for egne barn eller barnebarn. Det er viktig å huske, selv om vi nå skal fokusere på hva forskning sier om det å lese.
Hakemulder gir en oversikt over fem områder og/eller menneskelige evner forsking har påvist at lesing har positiv virkning på, altså at lesing har carry-over-effects eller «overføringseffekter». Disse er: kognitive evner, fysisk helse, mental helse, emosjonell intelligens og moral. Klikk på punktene for å lese om disse.
Uavhengig av en rekke andre faktorer, viser en stor studie frå Storbritania at det er en sammenheng mellom foreldre sin evne til å skape trygge og gode læringsmiljø der høytlesning er en nøkkelfaktor, og gode resultater på skolen senere i livet. I tillegg viser andre studier at lesing bidrar til vår kritiske tenkning og at man er mer åpen for andre synspunkter (Koek et al. 2017 og Djikic et al. 2013).
En stor studie fra USA viser at å lese skjønnlitteratur har positiv virkning på den fysiske helsen. Studien viser ikkje bare at lesere lever lenger og bedre enn de som ikke leser, men også at de som leser skjønnlitteratur har bedre fysisk helse enn de som først og fremst leser aviser og tidsskrift. Dette knytter forskerne til dybdelesing. Dybdelesing er en sakte og oppslukende prosess der leseren finner relevans i det hen leser også i verden utenfor boka (Bavishi et al. 2016).
Det er mange studier som viser at lesesirkler som Shared reading påvirker den mentale helsen til de som deltar positivt. Det har blant annet innvirkning på følelsen av mening i livet, velbehag og livskvalitet. Studier gjort på mennesker som deltar i leseprogram i fengsel kan vise til liknende funn (Longden et al 2015; Waxler 2008; Billington 2011; Curry et al. 2003; Schutt et al. 2011).
Studier viser at økt selvrefleksjon er en effekt av lesing, og at å reflektere rundt egen eksistens (og hvem man er) kan være motivasjon for å lese (Maill, 1995; Kuiken et al. 2004; Koopman & Hakemulder 2015).
Andre studier viser at å lese lange tekster krever selvregulering i form av konsentrasjon. Det er en evne som hjelper en å regulere eget humør og å redusere stress (Tellegen et al. 2002; Van der Bolt 2000; Lewis 2009; Car 2010).
Et stort antall studier ser på relasjonen mellom lesing og empati. De viser at lesing kan hjelpe oss å forstå andre (Mar 2004; Kidd & Castano 2013; Samur, 2018; Mumper & Gerrig 2016).
Å lese skjønnlitteratur gjør leseren mindre abstrakt og bastant i spørsmål knyttet til moral, og hen blir mer konkret og personlig i refleksjoner rundt moralske spørsmål (Bakerhof et al. 2022).
At det å lese med barn er en aktivitet som bygger og forsterker relasjonen mellom voksen og barn og gir en følelse av trygghet og kos, er grunn god nok alene for å lese sammen med barn.
I tillegg har det å lese med barn fra tidlig alder positiv påvirkning på barnas evner og egenskaper.
Det å starte tidlig med lesing er en langsiktig investering. Forsking viser at de positive virkningene av å lese med barn fra en tidlig alder er noe som varer, i alle fall opp til barna er 15 år. De barna som blir lest for, får et forsprang som varer gjennom skolegangen. Hakemudler peker på særlig fire punkt:
Å lese med små barn utvikler leseferdigheter og literacy (sammensatt og kompleks tekstkompetanse). Dette gjelder i særlig stor grad om den voksne er leser med barnet, det vil si er åpen for spørsmål og legger til rette for samtale i lesestunden.
Å lese med barn utvider ordforrådet til barna. Språket i bøker er mer komplekst og variert enn dagligtale, som kombinert med samtalen mellom barn og voksen i lesestunden er kilde til et større ordforråd når de leser bok sammen.
Å lese med barn fra ung alder har potensialet til å motvirke sosio-økonomiske gap i samfunnet, og jevne ut forskjeller. Forskning har påvist at det er forskjell i ordforrådet mellom sosio-økonomiske klasser. Ordforrådet har vist seg å ha implikasjoner for både helse og framtidig personlig økonomi og sosial mobilitet.
Narrativ forståelse og forestillingsevne utvikler seg når små barn leser sammen med en voksen. Det kan sannsynligvis relateres til gleden ved å lese. Hvis du liker å lese, leser du mer og blir bedre til å lese.
Videre oppsummerer Hakemulder annen forsking som sier noe om effekten av å lese med barn:
Stopp og tenk