Ting 15 Språkkafeer
Av Deichman
Historikk bak språkkaféer
Å øve seg på å snakke norsk gjennom uformell samtale er en form for språkopplæring som frivilligsentraler og andre frivillige aktører har organisert i alle år.
Men det var med flyktningkrisen i Middelhavet som kulminerte i 2013, med et svært høyt antall flyktninger og migranter som på kort tid kom til Norge og resten av Europa, at konseptet «språkkafé» etablerte seg som et fast bibliotektilbud.
Med tiden har språkkaféene utviklet seg og tatt ulike former. Noen holder samtalen basert på et tema innenfor bibliotekets lokaler, andre har tatt samtalen i en mer samfunnsrettet retning med for eksempel byvandring som form. Bruk av litteratur og verksteder i denne formen for samtalebasert språkopplæring har også blitt en vanlig praksis.
Uansett gjennomføringsform har alle språkkaféene til felles at man øver seg på å snakke norsk i en mer hverdagslig form og etablerer en sosial relasjon til samtalepartneren – noe som bringer en merverdi til språkopplæringen sammenlignet med de tradisjonelle språkkursene.
Det flerspråklige bibliotek på Nasjonalbiblioteket lanserte i samarbeid med Leser Søker Bok og NBF Flerkult i 2018 en nasjonal ressursside der man kan følge utviklingen av språkkaféene i deres form og innhold nasjonalt.
Med covid19-pandemien som nådde Norge i mars 2020 ble denne viktige samtaleformen og møteplassen, som svært mange andre bibliotektilbud, satt på pause. Allerede 03. april 2020 ble den første digitale språkkaféen lansert på Deichman Stovner. For å utvide sitt tilbud inngikk Deichman Holmlia et samarbeid med Leser Søker Bok for å tilby digitale språkkaféer med litteratur, og første digitale språkkafé gikk av stabelen 27.05.20. Begge digitale språkkaféer har siden vært et fast tilbud ved bibliotekene, til tross for at de fysiske språkkaféene etterhvert ble gjenopptatt.
Hvordan planlegge og gjennomføre en digital språkkafé?
Her er noen punkter vi ser er viktige at ligger til grunn for at en digital språkkafé skal bli en god opplevelse:
- Valg av digital platform:
Det finnes mange forskjellige plattformer, men det som er essensielt for gjennomføring av digitale språkkaféer er:
- muligheten til å enkelt kunne klikke seg inn i det digitale rommet gjennom en lenke og et passord
- kunne se alle deltakerne
- muligheten for deling av skjerm
Personvern og sikkerhet er svært viktig når man skal avholde slike digitale tjenester. Derfor er det viktig å ha gjort research i forkant og gjerne tatt en sikkerhetsevaluering (ROS-analyse) i forkant av dette.
- Det digitale møterommet:
Et fast inventar på alle språkaféer har vært en kaffekopp eller noe enkel bevertning som har bidratt til å skape en trygg, uformell og inkluderende atmosfære rundt samtalen. I en digital språkkafé forsvinner de stemningsskapende elementene, derfor er det ekstra viktig å gjøre det digitale møterommet til et trygt og inkluderende sted på andre måter:
- Logg deg gjerne inn 10 min før språkkaféen starter for å eventuelt småprate med deltagere som allerede har klikket seg inn
- Smile til hver og en som kommer inn og forsikre seg at navnet som dukker opp i vinduet stemmer med deltakerens navn
- Under timen, sørg for at alle kommer til orde
- Husk at man er i et begrenset format, derfor er det viktig å være bevisst på ansiktsuttrykk for å trygge og engasjere deltakerne
- Varer språkkaféen over en time er det lurt å legge inn pauser
Dette forteller Shelli Lake, konsulent ved Deichman Stovner om sin erfaring med å starte opp med digitale språkkaféer:
Siden april 2020 har jeg drevet digital språkkafé med noen av våre frivillige. Da jeg først startet var jeg ganske nervøs. Jeg har 6 års erfaring med fysiske språkkaféer og er ganske sikker i mine evner når det gjelder å planlegge og gjennomføre en vellykket språkkafé. Men så kom korona. Jeg forstod etter hvert at pandemien kom til å vare en stund og at den ville kreve en del løsninger. Det var ikke aktuelt for oss som driver Deichman Stovner sin språkkafé å vente til vi kunne møtes fysisk igjen. Tilbudet er svært viktig for mange brukere. Særlig de som ikke har et norsk nettverk fra før og har veldig få muligheter til å praktisere det norske språket. Vi var nødt til å prøve oss frem. Jeg var bekymret for at den gode kjemien som hjalp til i flyten i en fysisk språkkafé ikke ville la seg overføre til det digitale rommet. Jeg tok feil. Jeg har vært gledelig overrasket over at vi klarer å skape et tett og oppmuntrende fellesskap også i vår digitale språkkafé. Våre digitale språkkaféer varer hos oss i 1,5 time og jeg har med meg mellom 2 og 4 frivillige.
De første 2 – 3 gangene holdt vi oss sammen i et digitalt rom – og det var bra. Men jeg så for meg at når mengden av deltakere ville øke ville vi måtte gå over til å bruke grupperom – eller «Break-out rooms» som det heter i Zoom som er plattformen vi bruker. Å skulle bruke mindre digitale grupperom var litt skummelt, synes jeg, men jeg mener vi må bare gjøre ting som er skummelt siden det er alltid mye læring i det! Deltakerne har vært tålmodige og behjelpelige gjennom prosessen og vi har alle blitt enige om at det er lov å feile. Også oss som er arrangører og de frivillige.
Dette sier Veronica Salinas, rådgiver v/Leser Søker Bok at hun gjør for å kunne “ta” det digitale rommet:
I dag arrangerte jeg vår digitale språkkafé. Jeg var spent. Da jeg møtte opp på de andre språkkaféene før korona-tiden, kom jeg med bok i hånda, hadde med meg kopi av sidene vi skulle lese, noen ekstra bøker. Jeg kunne servere kaffe og te og noe godt. Jeg var opptatt av å håndhilse, se i øynene, si hei til hver og en. Ønske velkommen til alle, prøve å være bevisst på kroppsspråk som skulle prøve å utstråle trygghet og glede. Jeg ville alltid huske å si «Så godt å se dere! Så flott at dere kom!»
Men nå skulle jeg prøve å skape et møte, et møte mellom mennesker og litteratur over skjerm. Første deltaker kommer kl 11:45. Jeg ser han venter i «venterommet». Jeg lar han komme inn. Han sier han liker å ha god tid. Jeg vil sitte og vente. Han sier jeg trenger ikke å snakke med han. At jeg kan gjøre det jeg ønsker mens vi sitter og venter på de andre. Jeg får melding at det er en annen deltager som venter på å komme inn. Hun kommer inn. Det er flere som venter på å komme inn. De andre kommer. Vi er ni. Jeg har ikke kaffe, ikke te, jeg kan ikke håndhilse. Jeg prøver å legge vekt på å smile. Jeg ønsker velkommen. Jeg sier jeg er ganske ny i denne digitale verden. Jeg sier jeg vil at sammen skal vi skape et godt møte. Og at de kan si ifra underveis om de har spørsmål eller om det er noe de vil kommentere. Jeg presenterer meg selv kort. og så spør jeg dem om de kan si hva de heter, hvor mange språk de snakker, og hvilke, om de leser litteratur på norsk (aldri, noen ganger eller ofte). Jeg velger å spørre om språk istedenfor å spørre «hvilket land» de kommer fra, fordi jeg vil legge vekt på kunnskap de har. Alle som er nye i Norge kan mange språk. Jeg synes det en fin måte å trekke på det positive. Det ressurssterke mennesket som finnes i dem.
Tidsaspekt på en digital språkkafé
En vanlig fysisk språkkafé vil kanskje vare i 1,5 – 2 timer med pauser underveis og tid til sosial omgang mellom deltakerne. En digital språkkafé krever mer konsentrasjon siden formatet blir annerledes – derfor er det nok med 1 – 1,5 time.
Hva skal det snakkes om?
Ressurssiden for språkkaféer viser mulighetene for de fysiske språkkaféene. Noe av det kan gjenbrukes i et digitalt format.
For språkkaféer med litteratur varsler vi på forhånd hvilken bok som skal brukes, uten at det foreligger noe krav til å ha lest boken før man deltar. På denne måten får deltakerne muligheten for å kanskje låne boken fra biblioteket og bli kjent med den før språkkaféen. Andre digitale språkkaféer bruker filmsnutt, nettsider og fortellinger som tema – dette viser mulighetene som finnes for denne type digital formidling.
Dette forteller Nisrin Maktabi Barkouki, leder for Deichman Holmlia om å delta på en digital språkkafé:
Jeg har fortalt Veronica Salinas fra Leser Søker Bok at jeg kommer til å delta på den digitale språkkaféen i dag. Jeg må prøve ut og oppleve på egenhånd denne nye tjenesten som vi samarbeider om og som vi har markedsført bredt på våre sosiale medier. De fysiske språkkaféene våre har vært godt besøkt og jeg savner den gode summingen i biblioteket på Holmlia da deltagerne og de frivillige pleide å sitte sammen over kaffe og havrekjeks og gjennomgå tekster, ordspill og kryssord. Blir den digitale varianten like god? Mange som har fanget opp dette alternative tilbudet har spurt oss hvordan en språkkafé over skjerm egentlig foregår. Må jeg ha lest bøkene i en språkkafé med litteratur? Koster det noe når jeg klikker på lenken? Må jeg ha på kamera?
Jeg klikker meg inn og ser Veronica sitt store smil og hun ønsker meg velkommen. Raskt er vi nesten 10 små skjermer og alle venter vi spent på at Veronica setter i gang. Vi blir spurt hva vi heter og hvilke språk vi snakker. Det snakkes bla. punjabi, urdu, spansk og svensk. I det jeg forteller at jeg heter Nisrin og snakker arabisk og fransk lyser det fra en av de andre små skjermene og deltageren der sier «Hei, jeg holder også på å lære meg arabisk. Kan du hjelpe meg litt med noen ord etter språkkaféen?». Jeg må le litt – imponerende at ikke bare jobber man med å lære seg norsk – men arabisk i tillegg? Fantastisk.
Veronica forteller litt om boken vi skal lese noen utdrag fra, bakgrunnen for hvorfor hun tenker den passer til denne settingen og hva boken betyr for henne. Hun deler skjerm så alle har teksten synlig og alle leser vi på rundgang. Vi blir først bedt om å trekke frem ord som vi synes er vanskelige å forstå. «Grav» er det en som svarer og Veronica spør om en av oss deltagere vil forklare hva det betyr. «Slå oss ned» er det en annen som lurer på hva betyr. Så blir vi bedt om å trekke frem et ord som gjør oss glad. Ord som gjør oss triste. Synonymer til disse ordene. Samtalen flyter og det er mye latter. Det er lite selvhøytidelighet når man lærer språk – det kjenner jeg godt til. Veronica styrer samtalen og selv den deltageren som sitter med avslått kamera blir stadig invitert inn i samtalen og sier noen velvalgte ord. Tiden går fort og vi avslutter med å fortelle om hvordan vi opplevde denne timen. Veronica forteller om hva de skal lese neste gang, jeg oppfordrer med-deltakerne om å dra til sitt nærmeste bibliotek for å låne bøkene. Kanskje sees vi på biblioteket da?
Aktivisering av deltakerne
- Still gjerne spørsmål som “Er det ord i denne teksten dere ikke forstår?” eller “Er det et ord dere vil kommentere?”
- Spør om det er noen som har lyst å lese
- “Vink til meg om alle har det bra”, “Vink til meg om alle er med!”
Eksempler fra brukerfortellinger fra rådgiver i Leser Søker Bok, Veronica Salinas
«Oppsummering om Høsten»
Jeg viser forsiden av boka «De andre reglene» av Lars Saabye Christensen. Jeg sier at diktene hans berører hverdagen, livet i det daglige.
Jeg leser første diktet: «Oppsummering om høsten – Før var jeg lykkelig, nå er jeg i bedre humør». Jeg sier jeg skal telle til tre og alle skal lese på likt. Jeg teller til tre. Og så hører jeg alle sammen på en hakkete måte. Jeg har glemt at i zoom kan vi ikke snakke alle sammen samtidig. Vi ler. “Når jeg gjør dette «live» fungerer det veldig bra. Men nå er vi i et digitalt møte! Det går jo ikke å snakke alle sammen samtidig,» sier jeg. Vi ler enda mer. Så ber jeg én og én lese. De leser. Vi diskuterer diktet. Noen tolker diktet som et veldig positivt dikt, andre litt mørkt. En spør hva jeg tror om ordet «høsten». Om poeten ville si noe mer. Vi snakker om årstidene. Noen sier at våren og sommeren forbindes med lykke. Men hva med høsten? Det er mange tanker rundt høsten. Vi leser flere dikt. Jeg ber dem vinke om de har det bra eller viser tommel ned om det er noe som ikke er så bra. Alle vinker. Jeg ser armene gå opp. Kroppene som beveger seg. Det er fint å spørre dem om å bruke kroppen litt, tenker jeg. Disse digitale møtene kan være så statiske. I dette møtet sitter vi og ser bare overkroppen til hverandre og fra én deltaker: bare nesen, briller og hår.
Vi fortsetter å lese: «I morges så jeg en hare. Den sto helt stille. Så lenge det varte. Så var haren borte. Jeg også».
En og en leser diktet. Jeg ber dem bytte ut ordet «haren» med en grønnsak. Så leser en: “I morges så jeg en brokkoli. I morges så jeg en potet.» Vi ler. Jeg har lyst til å prøve å skape eierskap til disse diktene. Også ved å spørre hvordan de tolker diktet når jeg spør om de kan bytte et ord.
Plutselig skriver de om diktet. Som ny i et nytt land, kan det å eie et nytt språk i begynnelsen være preget av angst og alvor. Jeg ønsker at vi skal åpne dørene til det nye språket med latter, men selvfølgelig også med alvor. Jeg ønsker at de skal få nye ord med senkede skuldre. Vi leser et siste dikt. Diktet er langt. Diktet heter: De nye reglene I.
«Ikke forsov deg når du elsker. Ikke spis fisk når du flyr. Ikke lag barn når det tordner. Ha mange guder men bare en av gangen». Vi leser en linje hver. Når vi er ferdige sier jeg «Synes dere det er mange regler i Norge?». Alle ler. Vi deler med hverandre tanker om disse reglene. Jeg sier vi kunne lage nye regler. Jeg sier det er godt å le av så mange nye regler.
«Vi har vært sammen i en time og vi har lest litteratur på norsk!» sier jeg. «Har det allerede gått en time?» spør en deltaker. Jeg spør om de har hatt det bra. Alle sier de har hatt det bra. Vi sier vi skal møtes i neste uke. Og at det har vært et veldig fint møte. To spør meg om hvor de kan finne boka vi har lest. Vi vinker til hverandre. Latteren, refleksjoner og noen vakre dikt er det som fortsatt henger i lufta, her i stua.
«Skyggen»
Jeg hadde min andre digital språkkafe med litteratur i går. Det kom to nye deltakere.
Vi leste bildeboken «Skyggen». Vi snakket om å være redd. Noen var redd slanger, andre var redd mørket. Det ble snakket om å være redd, om å ha fobier og å kjenne panikk. Det kom andre temaer opp også, som for eksempel om å lese for barna, om å lese for oss og om å lese en bildebok. Vi brukte tid på å lese både bilder og tekst i bildeboken “Skyggen”. Det var noen ord som deltakere ikke kjente: «oppå», «viske», «inntil», «tør», «skummel».
En deltaker spurte: “Men hva vil forfatteren si med «mørket legger seg rundt hjertet ditt»?”. En annen deltaker sa: «Jeg tror det betyr å være ensom», en annen sa «det betyr at mørket kommer og er rundt alt. Tar alt». «Det betyr at det kommer noen sider av livet vi ikke har tenkt på før» sier noen. “Når det er lys. Når mørket kommer blir alt mørkt.”
«Men hva skjer når mørket er mørkest?» spurte jeg. «Da kommer lyset og sola etterpå» sa en deltaker. Vi så på bildet. En kommenterte: “Trærne forandret seg med mørket og lyset.” Vi så på bilder av monstrene i boka. Vi lo av monstrene i boka. Vi lo om hvor rare og morsomme de var. Vi snakket om hvem bildebøker kan leses for og passer til.
”Skyggen” kan passe for alle, og jeg skal lese til mine barn i dag” sa en deltaker.
Dette oppsettet følger Shelli Lake v/Deichman Stovner når hun har digitale språkkaféer:
20 – 30 minutter i plenum med velkommen og presentasjonsrunde
30 – 45 minutter i grupperom (jeg som leder av språkkaféen hopper inn og ut i de forskjellige «break-out rooms» eller tar min egen gruppe i et eget digitalt grupperom)
5 – 10 minutter i plenum for å dele ord og utrykk og erfaringer fra dagen
Av aktiviteter bruker vi bilder, filmsnutt, radiosnutter, tekst, fortelleroppgaver, nettsider m.m. Vi bruker Chat-funksjonene som en tavle og andre verktøy som er tilgjengelige på den digitale plattformen
Verdien ved å bruke litteraturen i digitale og fysiske språkkaféer
Som ny i Norge er det mye man må sette seg inn i: først og fremst det å lære seg det norske språket. Så er det å forstå samfunnsstrukturen med sine særegne kulturelle koder. Mye av forutsetningen for å kunne bli del av storsamfunnet ligger i nettopp det å forstå og beherske disse kodene. Sist men ikke minst, er det å tilegne seg et emosjonelt vokabular noe som gjør at man ikke bare bruker det nye norske språket til praktiske hensyn, men også for å kunne oversette følelser og tanker til ord.
For mange foregår språkopplæringen gjennom et språkkurs, der hovedfokuset er på å lære det instrumentelle språket for å kunne bruke det i hverdagen. For mange er den andre delen av språket – det emosjonelle språket, noe som ikke nødvendigvis blir adressert.
Språkkafé med litteratur – om den er digital eller fysisk, bidrar til nettopp å utforske og stimulere det emosjonelle språket som alle i utgangspunktet har på sitt morsmål – men der utfordringen ligger i å få nye ord og begreper i dette vokabularet på norsk.
Forskning på dialogisk lesing i språkkafé.
Våren 2020 inngikk Leser søker bok, i samarbeid med Deichman bibliotek, et forskningssamarbeid med Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på OsloMet. Målet for forskningen er å undersøke hvordan bibliotekene, gjennom digitale språkkaféer med litteratur og andre samtalebaserte aktiviteter, kan legge til rette for interkulturell dialog, økt deltakelse og integrering. Alle digitale språkkaféer som ble arrangert siden mai 2020 har vært del av denne forskningen og resultatene av denne forskningen vil bli publisert våren 2021.
Dette er lenker med relevant informasjon om språkkaféer generelt, og digitale språkkaféer spesielt:
- Det flerspråklige bibliotek har i samarbeid med Leser Søker Bok og NBF-FlerKult samlet ressurser om språkkaféer.
- Brosjyrer og informasjonsmateriell om språkkafèer.
- Hvordan bibliotekene kan bruke litteratur til å bedre språkopplæringen og bidra til økt integrering i samfunnet. Av Veronica Salinas
- Språkundervisningen må utvides: Bør også omfatte et emosjonelt språk. Av Veronica Salinas.
- Formidling i koronaens tid. Av Veronica Salinas
- Fagstoff fra Leser søker bok.
- Tenker du at språkkafé – om den er fysisk eller digital – bidrar til sosial inkludering?
- Hvem passer ikke det digitale formatet på språkkafé til?
- Tenker du at å bruke litteratur i språkkafeen er for vanskelig? I så fall for hvem?
- Hvordan kan man utvikle det emosjonelle språket i tillegg til det hverdagslige funksjonelle språket?
- Hvordan kan du bruke ressurssidene for språkkaféer i planleggingen av ditt språkkaféarbeid?
- Leser Søker Bok har et særegent fokus på nye i Norge. Gå inn på Leser søker bok og finn ut hvordan du kan benytte deg av deres kompetanse.
- Hva må til for at akkurat du tar i bruk den digitale formen for språkkafé?