Målgruppe og personas

Internett består av folk. For å forstå sosiale medier må du først og fremst forstå folk (Aalen, 2015).

Bilde av et forstørrelsesglass og teksten Oppdag

Lag en persona

Mange kan ha interesse av å se boktipset ditt. Hvem ser du for deg? Hvem leter etter boktips i sosiale medier?

I denne sammenheng er en persona en fiktiv personalisering av en typisk person du ønsker å nå ut til. Henvend deg helt bevisst denne fiktive personen. Man må nok bruke noe ulike strategier for å nå en 18 år gammel kvinne til forskjell fra en 58 år gammel mann.

Tips! Dersom du har publikumskontakt i bibliotekjobben din, vet du gjerne hva det ofte spørres etter. God dialog med lånerne er utmerket forberedelse til formidling og å skape troverdige personas.

Bruken av personas snur tankegangen fra “Alle bør lese denne boken” til “Hvem er denne boken interessant for?” Det er disse du først og fremst vil henvende deg til! Når du bygger deg en persona, kan du tenke på hvilke behov, mål, utfordringer og bekymringer din persona har, hvordan vedkommende tenker og oppfører seg, og hva som muligens trigger et bibliotekbesøk i fysisk eller digital form. Hvilke sosiale medieplatformer bruker denne personaen? (Martinsen, 2018).

Århus bibliotek har utarbeidet en rekke personas som de bruker i sin tjenesteutvikling

Snakk med dine egne lånere

For å komme mer til bunns i hvilke behov lånerne har, kan du stille spørsmål som:

Har du lest en bok i det siste, som du likte?
Hva var det du likte ved boka?

Du ønsker å pense låneren inn på én bestemt bok, slik at du kan få konkrete svar på hva vedkommende liker. Still åpne spørsmål om én og én bok de liker.

«De fleste lånere artikulerer godt hva de liker ved boka når spørsmålet blir stilt på den måten. De snakker i vendinger som kan oversettes til appellfaktorer. De kan si ting som: «Jeg klarte ikke å legge fra meg boka» (Boka har høyt tempo). «Jeg følte nesten at jeg stod på gata i London» (Boka har en sterk bakgrunnsramme). «Det var en helst spesiell stemning i boka» (tone)»
(Øyråas, 2017)

Grav dypere dersom det er vanskelig for låneren å bli konkret:

Vil du ha en bok med mye action eller mer fokus på karakterer?
Vil du ha en grøsser, noe humoristisk eller kanskje noe romantisk?
Vil du at boka skal ha en historisk bakgrunnsramme eller handling fra et bestemt land / sted?

Når du lager personaer for videoboktips, kan beskrivelsen inneholde informasjon som:

Navn
Sivilstatus
Barn
Yrke
Interesser
Utfordringer
Drømmer
Søke- og medievaner (hvordan bruker hen sosiale medier?)
Lesetype A, B, C eller D?

Bilde av en tankeboble og teksten Reflekter

Øvelse:

1: Bruk 2 minutter på å brainstorme om mulige personaer eller brukergrupper. Fokuser på realistiske brukere – basert på mennesker du har møtt, som du tenker er ute etter lesetips.

2: Gjør personaene realistiske. Bruk 5 minutter. Velg én persona. Gi vedkommende et navn, et ansikt, en bakgrunn. Hvem er på sosiale medier på jakt etter boktips? Hva motiverer vedkommende til å følge biblioteket på sosiale medier, besøke nettsiden eller faktisk komme til biblioteket?

3: Hva må være med? Bilde, navn, alder, nabolag, familiemedlemmer og lignende. Definer vedkommendes mål, oppførsel, holdninger. Se for deg aktuelle scenarier. Kanskje du kommer på et sitat som passer på personaen, eller noe annet som gjør dem mest mulig realistiske.

Klar for tilbakemeldinger? I sosiale medier kommer det reaksjoner. Tommel opp, tommel ned. Kommentarer, spørsmål. Pass på å lytte og svare. På sosiale medier går kommunikasjonen begge veier, og det er fint å kunne fortsette samtalen.

Bilde av en hånd som peker på en mobilskjerm og teksten Utforsk

Telemark fylkesbibliotek har utviklet metoden Lesersørvis. Lesersørvis’ hovedfokus er å utarbeide gode leseforslag til låneren, basert på lånerens behov og ønsker. På Lesersørvis’ sider finner du en mengde teknikker og verktøy, som gjør den bibliotekansatte i stand til å formidle bredden i samlingen uavhengig av egne leseinteresser.