Ting 5 Universell utforming

Av førsteamanuensis Gerd Berget, OsloMet

Universell utforming er ofte forbundet med fysiske bibliotek. Det er imidlertid like aktuelt for digitale tjenester, som nettsider, bibliotekkataloger og digital formidling. Mange forbinder universell utforming med trinnfri adgang, ledelinjer på bakken og romslige parkeringsplasser. Universell utforming omfatter imidlertid mye mer. Utgangspunktet er at mennesker har ulik alder, kjønn, legning, språk, kulturell bakgrunn og funksjonsevne. Hovedformålet er å utforme omgivelser og tjenester som tar hensyn til dette brukermangfoldet. Det er derfor et like stort spørsmål om kjønnsnøytrale toaletter for transpersoner eller aktuelle boksamlinger for personer som lærer seg norsk, som trinnfri adgang for rullestolbrukere. Universell utforming er lovpålagt i mange kontekster, også for bibliotek og særlig for digitale tjenester. 

Universell utforming som begrep ble introdusert av Ronald Mace (1985). Han definerte det slik: «Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest extent possible, without the need for adaptation or specialized design» (Center for Universal Design, 2008). Tjenester og produkter skal kunne brukes av alle mennesker i størst mulig utstrekning. Det betyr at man ikke vurderer enkeltgrupper som «annerledes» enn andre. Med det følger også at man ikke skal ha spesiell tilrettelegging eller egne, separate løsninger for enkeltgrupper, som ofte er både kostbart og stigmatiserende (Iwarsson & Ståhl, 2003; Story, 1998). 

Når man refererer til enkeltbrukere hører man ofte begrepet «spesielle behov». Denne tankegangen har også vært sterk innen «tilretteleggingstradisjonen», som dominerte før universell utforming ble introdusert. Dette begrepet gir ikke mening i et universell utformingsperspektiv. Dersom en person i rullestol eller en som triller en barnevogn trenger å komme seg fra en etasje til en annen, har de ikke noe annet grunnleggende behov enn de som kan bruke trapper. Behovet er det samme, å komme seg fra A til B. Det er bare løsningene som er litt ulike. 

Flere har kritisert universell utforming for å være et uoppnåelig ideal (Harper, 2007; Newell, Gregor, Morgan, Pullin, & Macaulay, 2011). Det har også vært vanskelig å følge opp i praksis (Steinfeld & Maisel, 2012). Som svar på dette ble det derfor utviklet 7 prinsipper for universell utforming (se Tabell 1) ved Center for Universal Design i 1997 (Null, 2014). Hver av disse prinsippene inneholder 4-5 mer konkrete retningslinjer. Ett eksempel er å presentere digitalt innhold i flere modaliteter, som for eksempel skriftlig og auditiv informasjon. 

Prinsipp	Definisjon
1. Like muligheter for bruk	Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
2. Fleksibel i bruk	Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.
3. Enkel og intuitiv i bruk	Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
4. Forståelig informasjon	Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
5. Toleranse for feil	Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
6. Lav fysisk anstrengelse	Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.
7. Størrelse og plass for tilgang og bruk	Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.

Universell utforming var opprinnelig et ideal og en designfilosofi. Nå er det lovpålagt i mange land, inkludert Norge. I FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne står det i artikkel 30 at personer med nedsatt funksjonsevne «har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre» (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013, p. 26). Bibliotek nevnes eksplisitt i denne sammenhengen. 

I §1 i Folkebibliotekloven (2014) er det et krav om å «tilby tjenester til alle som bor i landet». Videre spesifiseres det i §2 at «Folkebibliotekvirksomheten omfatter bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket» (Folkebibliotekloven, 2014). I denne konteksten blir digitale bibliotek og digital formidling spesielt viktig. Det er sannsynlig at mange personer som synes det er utfordrende å oppsøke biblioteket vil foretrekke digitale tjenester, som kan brukes hjemmefra. For akademiske bibliotek er det lovpålagt at læringsmiljøet, som inkluderer bibliotekets fysiske og digitale tjenester, skal følge prinsippene om universell utforming (Lovdata, 2005). 

Når det gjelder digitale tjenester, er det også flere aktuelle paragrafer i Likestillings- og diskrimineringsloven (2017). Loven krever at alle løsninger for IKT i virksomheter skal være universelt utformet. I en bibliotekkontekst omfatter dette utlånsautomater, bibliotekkataloger, nettsider og andre former for digitale tjenester, inkludert digital formidling. Et annet viktig direktiv er WAD, EUs webdirektiv for universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner (Digitaliseringsdirektoratet, 2020a). 

I en bibliotekkontekst er det mange ting å tenke på for å oppnå universell utforming. Når det gjelder digitale løsninger, som nettsider og digitale arrangementer må man tenke på at ikke alle har like gode internettilkoblinger. Videre bør det tas hensyn til at noen bruker hjelpemiddelteknologi, som talesyntese eller leselist. Slik teknologi innebærer at innholdet blir lest opp eller presentert som punktskrift og lest med fingrene. Man må også huske på at ikke alle kan høre auditivt innhold, men forsøke å tekste der det er mulig. Dette trenger ikke bare å gjelde personer med nedsatt hørsel, men kan også være aktuelt for personer som sitter i et offentlig rom og ikke kan skru på lyd eller som er i svært bråkete omgivelser. Man må også huske at noen ikke kan se visuelt innhold. Dette må derfor også formidles på en alternativ måte, enten via lyd eller tekstlige beskrivelser. Noe av det viktigste innenfor digital formidling blir dermed å tilby flere modaliteter, slik at det er tilgjengelig for alle. Klart og enkelt språk er også svært viktig. 

Det er utformet egne retningslinjer for å lage tilgjengelige digitale tjenester, som nettsider. De heter Web Content Accessibility Guidelines, eller WCAG (W3C, 2018), og inneholder mange konkrete ting man kan gjøre for å sikre at tjenestene er universelt utformet. Man bør imidlertid være oppmerksom på at de ikke er tilstrekkelige for personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Kognitive funksjonsnedsettelser kan være problemer med for eksempel å forstå, oppfatte og bearbeide sanseinntrykk, å konsentrere seg, eller å huske (Digitaliseringsdirektoratet, 2020b).

En vanlig misforståelse om universell utforming, er at det er arbeidskrevende, kostbart og resulterer i lite appellerende design (Iwarsson & Ståhl, 2003). I virkeligheten er det motsatt, fordi man slipper kostbare tiltak i etterkant. Forskning har også vist at dersom man gjør tjenester tilgjengelige for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser, blir de mer brukbare for alle (McCarthy & Swierenga, 2010). Ett eksempel er å gjøre tekster tilgjengelige for personer med lesevansker, for eksempel gjennom klar tekst. Ved å jobbe med enkelt språk og tydelige budskap, vil også andre lesere lettere få med seg innholdet. Et annet eksempel er å bruke gode nok kontraster på nettsteder med tanke på personer med nedsatt syn eller fargeblindhet. Mest sannsynlig ender man opp med et resultat som er bedre å bruke for alle. 

Kva er universell utforming? fra Digitaliseringsdirektoratet.

Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger

Universell utforming. E-læringskurs for nettredaktører og skribenter fra Digitaliseringsdirektoratet.

W3C. (2018). Web content accessibility guidelines (WCAG) 2.1. 

Hvorfor bør bibliotek følge prinsippet om universell utforming? 

Er det mulig å utforme bibliotektjenester som kan brukes av alle? 

Hvordan kan du drive digital formidling som er universelt utformet? 

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2013). Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.  

Bufdir. (2016). De 7 prinsippene for universell utforming. Lokalisert på https://bufdir.no/uu/Universell_utforming_A_B_C/Universell_utforming_A_B_C/Historikk/DE_7_prinsippene_for_universell_utforming/. 

Center for Universal Design. (2008). About UD. Lokalisert på https://www.ncsu.edu/ncsu/design/cud/about_ud/about_ud.htm. 

Digitaliseringsdirektoratet. (2020a). EUs Webdirektiv (WAD). Lokalisert på https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/eus-webdirektiv-wad. 

Digitaliseringsdirektoratet. (2020b). Kognisjon. Lokalisert på https://uu.difi.no/kva-er-universell-utforming/kjennetegn-brukergrupper/kognisjon

Folkebibliotekloven. (2014). Lov om folkebibliotek. Lokalisert på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108?q=folkebibliotek. 

Harper, S. (2007). Is there design-for-all? Universal Access in the Information Society, 6(1), 111-113. doi:10.1007/s10209-007-0071-2. 

Iwarsson, S., & Ståhl, A. (2003). Accessibility, usability and universal design—positioning and definition of concepts describing person-environment relationships. Disability and Rehabilitation, 25(2), 57-66. 

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven),  (2017). 

Lovdata. (2005). Lov om universiteter og høgskoler. Lokalisert på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15?q=universitet. 

Mace, R. (1985). Universal design: Barrier free environments for everyone. Los Angeles, CA: Designers West. 

McCarthy, J. E., & Swierenga, S. J. (2010). What we know about dyslexia and Web accessibility: A research review. Universal Access in the Information Society, 9(2), 147-152.  

Newell, A. F., Gregor, P., Morgan, M., Pullin, G., & Macaulay, C. (2011). User-Sensitive Inclusive Design. Universal Access in the Information Society, 10(3), 235-243. 

Null, R. (2014). Universal design: Principles and models. Boca Raton: CRC Press. 

Steinfeld, E., & Maisel, J. L. (2012). Universal design: Creating inclusive environments. New Jersey: Wiley. 

Story, M. F. (1998). Maximizing usability: The principles of universal design. Assistive Technology, 10(1), 4-12. 

W3C. (2018). Web content accessibility guidelines (WCAG) 2.1. Lokalisert på http://www.w3.org/TR/WCAG21.