I dette emnet får du lese om hva folkebibliotekenes veiledning i litteratur- og informasjonssøk kan handle om. Du får også tips om ressurser som tar for seg organisering, samarbeid og styrking av bibliotekansattes kompetanse knyttet til kunnskapsformidling.
Bibliotekansatte yter sørvis ved å svare på spørsmål i skranken, være tilgjengelig for henvendelser ute i biblioteklokalene, svare på telefon eller digitale henvendelser.
Noen ganger skal biblioteket bidra til å finne svaret – særlig på konkrete spørsmål, men oftest handler det om å finne kilder der låneren selv kan finne svaret. Kildene ligger i bibliotekets samling, i fjernlånsmateriale, i databaser og åpent på internett. Nå framover vil trolig også ulike KI-tjenester inngå i søkearbeidet.
Referansearbeid og referanseintervju har vært mye brukt som begreper om «tjenesten bibliotek tilbyr brukerne som leter etter informasjon», ifølge boka «Samle, formidle, dele», redigert av Ragnar Audunson (2015, s 127). I dag velger mange å bruke søk, gjenfinning og veiledningssamtaler om de samme oppgavene. I biblioteksammenheng er veiledning nært forbundet med formidlingsbegrepet og det å være en brobygger mellom dem som søker informasjon – og kildene til kunnskap som finnes i bibliotekets fysiske samlinger og som digitale ressurser.
Veiledning i bibliotek handler om å spørre og lytte for å avklare behov, situasjon og tidsperspektiv. Videre gjelder det å vise vei til kilder som kan gi svar, og gjerne forklare hvordan søkingen kan gjøres. Slik kan en oppnå at den som søker informasjon bidrar til kvalitetssikring av søket og søkebegrepene underveis, og at vedkommende blir mer selvhjulpen ved en annen anledning.
For lånere er det ikke alltid så enkelt å bruke søkesystemet. Fagtermer og ordvalg kan være fremmede. Ikke minst kan det være utfordrende for studenter som søker kilder til oppgaver på ulike nivå. Folkebibliotekene tar imot alle besøkende, men det er verdt å nevne at fagbibliotekene ved universitet og høgskoler har ansvar for veiledning, utlån og fjernlån til sine studenter og forskere. Folkebibliotekenes tjenester kan være et viktig supplement, men skal ikke erstatte fagbibliotekene som studentene har tilgang til digitalt eller fysisk.
I mange tilfeller viser søkeresultatet at litteraturen som kan gi svar må bestilles fra andre bibliotek. Dette kaller vi fjernlån (se leksjon «Fjernlån og depot» i kursets del 2). Folkebibliotek, fagbibliotek og universitetsbibliotek bidrar i fjernlånstjenesten og deler bøker og andre medier seg imellom.
Nasjonalbiblioteket er en betydelig ressurs både i fjernlånsvirksomheten og med de store mengdene digitalisert materiale i Nettbiblioteket. Noen av kildene i Nettbiblioteket kan etter norsk lov bare tilgjengeliggjøres til forsknings- og dokumentasjonsformål.
Her har vi samlet lenker til noen prosjekter og ressurser om utfordringer og muligheter i kunnskapsformidlingen:
Prosjektet «Morgendagens veileder» (2019) tok tak i hvordan bibliotekenes referansearbeid og kunnskapsformidling påvirkes av den teknologiske utviklingen, og det at mange av dem som søker informasjon er mer selvhjulpne enn før. Prosjektet ble gjennomført i Tønsberg og Nøtterøy. Resultatene i «Morgendagens veileder» kan hjelpe oss å forstå framtidens informasjonsbehov og hvordan bibliotekene kan tilpasse seg innbyggernes ulike preferanser.
Prosjektet «Folkebiblioteket som kunnskapsaktør» i Troms og Finnmark har samlet nyttig erfaring om både kompetanseheving i folkebibliotekene, organisering med superbrukere og samarbeid med universitetsbiblioteket i regionen.
Biblioteket som kunnskapsaktør. Kursløyper og teksthefte er utviklet i FiF-prosjektet, for å ta et nytt grep om bibliotekets rolle som kunnskapsaktører og for jevnlig kompetanseheving.
Gjennom prosjektet Kompetanseløft for formidling av forskningsbasert kunnskap i folkebibliotek tilbyr OsloMet i samarbeid med fylkesbibliotekene studiet Åpen forskning og vitenskapelig kommunikasjon i folkebibliotek.
Refleksjonsspørsmål
Hvordan tror du det oppleves å spørre om hjelp til å finne informasjon i biblioteket der du jobber?