Eksempler på litteraturformidling

Her har vi samlet eksempler på litteraturformidling, som har det til felles at det er godt etablerte tilbud og metoder i bibliotekmiljøet. En av forutsetningene for formidlingsarbeidet er kunnskap om og respekt for forfatternes opphavsrett. Det tar vi opp i det siste avsnittet i dette emnet.

Sommerles

Sommerles er en nasjonal digital lesekampanje for 1.-7. klasse. Kampanjen varer fra 1. juni til 31. august. Gjennom å lese bøker og besøke det lokale biblioteket samler deltagerne poeng. Poengene kan byttes i premier som barna henter på biblioteket.

Noen aktuelle lenker om Sommerles:

• Sommerles’ egen informasjonsside
• Facebookgruppe for Sommerles-bibliotekarer
• Eksempel på informasjonsside om Sommerles fra Trondheim folkebibliotek 

Bokprat  

Bokprat er et fast innslag på mange bibliotek. Her formidler bibliotekaren, eller frivillige, et utvalg bøker til lånerne. Arrangementet har ofte en litt uformell karakter, med lav terskel for deltagelse. Mange lånere setter pris på en slik fast møteplass, hvor de samtidig får tips til nye bøker å lese.

I håndboken «Snakk om bok. Ei handbok om bokprat» finner du tips og triks for å bli en god bokprater:

Ressurs

Snakk om bok! Ei handbok om bokprat

Bokprat, kaller vi det, når formidlingen er planlagt og rettet mot større eller mindre grupper. Men hvordan kan bokprat gjøres på en engasjerende og profesjonell måte

Lesing og litteraturformidling

Strikk og lytt 

Strikk og lytt er et lignende tilbud som bokprat, der publikum inviteres til å lytte på høytlesning og bokanbefalinger mens de strikker. Bibliotekaren leser utdrag fra bøker og biblioteket samarbeider ofte med husflidslag eller lignende om gjennomføringen. Flere variasjoner av dette har kommet til etter hvert, gjerne med ønske om å treffe andre målgrupper enn den typiske «strikkeren»: Spikk og lytt, Sitt og lytt, Poesiyoga – det er mange variasjonsmuligheter for aktiviteter som kan kombineres med høytlesning. 

Lesesirkler  

En del lesere setter pris på å organisere seg i lesesirkler, ofte etter eget initiativ. Hensikten er å dele leseopplevelser med hverandre, gjerne ved lesing av samme bok – eller ved å fordype seg i et tema. Bibliotek kan også ta initiativ til opprettelse av lesesirkler, eller de kan støtte private lesesirkler med tilgang på møtelokale og hjelp til å finne litteratur. Noen bibliotek har også ferdige bokpakker til lesesirkelen, hvor de sender med bakgrunnsinformasjon og forslag til spørsmål gruppa kan diskutere.

Shared Reading

Shared Reading går ut på å lese en skjønnlitterær tekst høyt i en gruppe, for så å ha en samtale om teksten etterpå. Fokuset i samtalen er ikke på litterær analyse, men på opplevelsen av teksten. Det er en leseleder som styrer gruppen.

Shared Reading kan brukes overfor ulike målgrupper, både barn og unge, voksne og eldre. Metoden kan passe i grupper med mennesker som leser mye, og for grupper som ikke kan lese selv. 

Shared Reading har sin opprinnelse i England, men har spredd seg til flere land. Prosjekt som «Litterære pusterom – Shared Rading for større livskvalitet» og FiF-prosjektet har bidratt til at det nå finnes sertifiserte leseledere i hele landet, i bibliotek og blant frivillige.

Fylkesbibliotekene har videreført et nasjonalt nettverk av leseledere, og det er utviklet en egen ressursside for Shared Reading på bibliotekutvikling.no. 

Ressurs

Shared reading

Alle som har kjærlighet til litteratur kan ta leselederkurs og arrangere lesestunder. Her finner du ressurser og informasjon om shared reading for alle som er interessert

Lesing og litteraturformidling

Forfatterbesøk og litterære samtaler

Det er også vanlig å arrangere ulike former for forfatterbesøk og litterære samtaler. På slike arrangementer presenterer forfatteren sitt forfatterskap, eller nyeste bok, enten som foredrag eller i samtale med en av de bibliotekansatte.

Under del 3. Arrangørkompetanse, kan du lese mer om hvordan du kan gå frem for å lykkes med slikt arrangement.

Opphavsrett og høytlesing

Det er viktig å være klar over og respekteres opphavsretten og forfatternes rettigheter i all formidling av litteratur. Dette gjelder også opplesning under f. eks. Strikk og lytt og samlesing under Shared Reading.

Som tommelfingerregel skal rettighetene klareres med forfatter eller rettighetshaver når du skal gjennomføre et arrangement der selve teksten er hovedfokus i formidlingen. Husk at dette også gjelder oversatte tekster.

Det finnes noen unntak:

• Tekster av forfattere som er død for mer enn 70 år siden har «falt i det fri». Som hovedregel kan slike tekster brukes av alle uten innhenting av samtykke og/eller økonomisk kompensasjon for fremføringen.
• Bruker du kun deler av teksten eller forsiden av bøker vil det falle inn under den såkalte «sitatretten» og er også unntatt rettighetsklarering.
• Formidling i undervisningsøyemed, til barnehager og skoleklasser, er også unntatt krav om innhenting av samtykke fra forfatter og illustratør.

Les mer på de juridiske ressurssidene til Bibliotekutvikling der NBs jurister har forklart lov og regler knyttet til høytlesing i detalj. 

Norsk Forfattersentrum har satt en minstesats for vederlag ved opplesning på kr 300,-. Fra deres nettsider er det mulig å melde inn opplesning på lik linje med andre oppdrag. De videreformidler og fakturerer på vegne av forfattere som har knyttet seg til denne ordningen. I mange tilfeller kan du også få samtykke og tillatelse til opplesning ved å kontakte forfatter direkte.

Merk: Vederlagssatsene fra Forfattersentrum har blitt gjenstand for debatt da slike vederlag i mange tilfeller vil sette et allerede trangt arrangementsbudsjett under press. Det er flere som ønsker seg en kollektiv ordring for bibliotekenes opplesning og dette arbeides med. Les mer i denne artikkelen i Bok og bibliotek.