Spill og aktiviteter
Spill og aktiviteter
Spill
En forelesning kan bli lang uten avbrekk. En god måte å aktivere studentene og illustrere poenger er å lage en aktivitet eller «spill» ut av det. Her får du noen eksempler, men bruk de kreative evnene dine og finn gjerne på varianter eller nye spill selv. Hva med søkerulett eller kildemonopol?
Jengaspill/ståbletårn
Hvis du har en mindre klasse kan du vurdere jengaspill (på norsk ofte også kalt stabletårn). Det krever innkjøp av et spill, men det er billig og kan fås i enhver lekebutikk. Klistre lapper på brikkene med forskjellige referanseetyper, eks. avisartikkel, tidsskriftartikkel, nettside osv. To og to studenter spiller, men før de får legge brikken på toppen av tårnet må de si hvordan de ville bruke referansetypen i en oppgave.
Eksempel
Studenten klarer å trekke ut en brikke uten å velte tårnet. På brikken står det «retningslinje». Studenten argumenterer med at hun ville bruke en retningslinje i diskusjonsdelen i oppgaven hun skriver fordi hun ville sammenlikne og drøfte det som står i artiklene hun fant med retningslinjen som brukes i praksis. Du kan stille oppfølgingsspørsmål eller be resten av gruppen eller klassen kommentere. Når du gir klarsignal kan studenten legge brikken oppå tårnet. En liten premie til vinneren (den som ikke velter tårnet) kan vurderes, eks. en ny notatbok eller en twist av fritt valg.
«The boolean game»
Boolske operatorer er så klart viktig for hvordan vi bygger opp søk, og det er noe som studentene ofte bruker uten å være klar over at det er det de gjør. For å unngå at du ender opp med en lang og tørr utledning om hva boolske operatorer gjør, så kan du spille «The boolean game».
Eksempel
Slik gjør du det: Be studentene legge ned laptop og skrivesaker (dersom du underviser i et auditorium eller annet sted der det er trangt) slik at de kan reise seg uten problemer. Deretter forklarer du at studentene skal reise seg hver gang du sier noe som de assosierer seg selv med. F.eks. «briller», «hestehale», «jeans», «joggesko», «nike», «kaffekopp» osv. Du kan vise dem at dersom du bruker «OR» at det blir mange som står til samme tid, men jo flere «AND» kombinasjoner du legger til, jo færre blir stående igjen.
Kortspill
Du trenger kortstokker, men dette kan fungere i både store og små klasser. Du kan bruke flere innfallsvinkler, for eksempel:
Eksempel
Hvem har makt i akademia? (passer best i høyere grad)
Be studentene bruke bildekortene (knekt, dronning og konge) samt esset. Hvem har mest makt? Hvilke stemmer blir hørt? Forlagene, forskerne, universitetene, forskningsinstituttene, politikerne? De kan rangere med kortene og diskutere. De kan også foreslå løsninger til at marginaliserte stemmer blir hørt. F.eks.: kan åpen publisering eller åpen fagfellevurdering gjøre at vi får bedre maktdistribusjon?
Et annet alternativ, og kanskje enklere, er å be studentene plassere ulike typer faglige og vitenskapelige teksttyper til bildekortene for deretter å diskutere hvilke typer som blir tillagt mest vekt og hvordan vi kan sørge for at alle blir hørt og hvordan vi bruker teksttypene i oppgavere og dagligdagse situasjoner.
Eksempel
Lag en henvisning (passer for alle)
Ideen her er at studentene må finne de andre bitene av en henvisning og så samarbeide for å bygge referansene.
Forberedelser du må gjøre før timen:
Del kortstokken din etter symboltype (kløvere for seg, ruter for seg osv.). Finn fire referanser, og gjerne til forskjellige typer referanser. Del opp hver referanse i de ulike bestanddeler, eks. forfatter, årstall, tittel osv. Lim på en bestanddel på hvert kort i hvert symbol (f.eks. ved hjelp av en etikettmaskin eller klistremerker som du kan skrive på). Stokk alle kortene og del ut til studentene. De må finne frem til studenter som har kort i samme symboltype og så sette sammen all informasjonen de har til en komplett referanse. De skriver dette ned og leverer inn.
Eksempel
Du vil bruke følgende referanse:
Thill, M. (2012). Pragmatism and Idealism in the academic library: an analysis of faculty and librarian expectations and value. In L. M. Duke & A. D. Asher (Eds.), College libraries and student culture: what we now know (pp. 15-30). American Library Assiciation.
Det er 7 deler av referansen, så du bruker Kløver 2-8. På kløver 2-kortet skriver du Thill, M. På kløvere 3-kortet skriver du (2012) osv. Så gjør du det samme for andre referanser for de andre symbolene (hjerter, spar og ruter). Studentene må altså finne de andre informasjonsbitene og så sette sammen referansen.
Search and destroy
Search and destroy er et kortspill for 4-6 personer. Det kan kjøpes til kostpris fra The Gamecrafter (Wunderkind games). Formålet med spillet er å lære studentene å søke i databaser, bruke nøkkelord/ emneord, søketrenger osv. mens de kjemper om å forbli i kampen. Hver runde tar 5-15 minutter.
Spillet er på engelsk, så det må tas med i betraktningen dersom du ønsker å bruke det her i Norge.
Utviklerne har en egen libguide hvor du kan lese mer om hvordan du kan bruke spillet.
Terningspill
Terninger kan brukes til så mangt, og det er i tillegg en billig rekvisitt som det er enkelt å få tak i. Her ser du noen forslag til aktiviteter med terninger:
Argumenter for/ i mot (lett)
Vis en kilde som studentene skal ta stilling til. (Dette kan gjerne være delt ut på forhånd dersom du har den muligheten.) Studentene ruller terningen, og antallet som kommer opp bestemmer hvor mange for- og motargumenter de må lage for bruk av kilden i en akademisk tekst.
Del av referansen (lett)
Vis en kilde på tavlen. Rull terningen og si hvilket nummer du fikk. Studentene konkurrerer om å være raskest med å svare hvilken del av referansen det er.
Eksempel
Thompson, J. P., & Thompson, D. F. (2016). Nebulized Fentanyl in Acute Pain:A Systematic Review. Annals of Pharmacotherapy, 50(10), 882-891. https://doi.org/10.1177/1060028016659077
Du kaster terningen og får tallet 3. Studentene svarer at nummer tre representerer tittelen. Den som er raskest får en liten premie. Dette kan gjerne gjøres ved stemming, eks. i Mentimeter eller Kahoot eller liknende. Du lager feltene på forhånd, eks. Forfatter, år, tittel, tidsskrift, volum, nummer, sidetall, doi/link i Kahoot og studentene stemmer. Du har mange eksempler, og en avstemming for hver kilde. Hvis du gjør det i Mentimeter kan du ikke se hvem som var først, men du kan se hvor mange som fikk riktig svar.