En måte du kan få tilbakemelding fra studentene er ved å lage en enkel spørreundersøkelse som gis i etterkant av undervisningen, enten som den siste arbeidsoppgaven i timen eller som sendes ut i etterkant. Å få vite hvordan studentene oppfatter undervisningen kan gi deg mer å jobbe med når du planlegger neste økt. Du kan stille spørsmål som f.eks. timing av økten (kom undervisningen til riktig tid?), om studentene opplevde undervisningen som nyttig, om det var for mye eller for lite innhold, om nivået på undervisningen opplevdes for høyt for lavt eller passe m.m. Du kan også ha noen åpne spørsmål hvor studentene kan si med egne ord hva de syntes var bra og hva de syntes kunne ha vært bedre. Det er vanskelig å måle (langtids-)effekt av undervisning innen informasjonsferdigheter, så de fleste må nøye seg med hvordan studentene opplever nytten. (Se forslag til spørsmål under.)
Mange utdanningsinstitusjoner har egne abonnementer på verktøy for spørreskjemaer, for eksempel Machform, SelectSurvey eller betalt, oppgradert versjon av f.eks. SurveyMonkey, SurveyGizmo eller liknende. Disse betalte/ oppgraderte verktøyene har ofte mer funksjonalitet enn de som er gratis, men for mange vil sikkert også en del gratisverktøy fungere greit.
Tips
Prøv å unngå for mange spørsmål, og unngå for mange spørsmål om alder, kjønn osv med mindre det er det du vil bruke som utgangspunkt. Studentene bør bare få noen få spørsmål slik at de ikke gir opp eller går lei før du kommer til kjernen. Det kan også være lurt å bruke de samme spørsmålene for mange klasser slik at du kanskje kan se et mønster etterhvert.
Forslag til spørsmål som kan fungere:
Hvor godt utbytte opplevde du av undervisningen i dag (Svært lite utbytte til svært godt utbytte på en likert-skala)
Syntes du at denne undervisningen kom på riktig tidspunkt i emnet/utdanningen? (Ja, nei, vet ikke)
Nevn én til tre ting du syntes var bra med denne undervisningen. (åpen boks)
Nevn én til tre ting du syntes kunne ha vært gjort bedre i denne undervisningen (åpen boks)
Har du flere kommentarer?
Å be studentene om en rask tilbakemelding i timen er ofte den enkleste måten å få dem til å svare på. Det vil ikke gi deg like mye dybde som et eget spørreskjema, men det er enklere å få respons mens du fortsatt har dem i klasserommet. Det er best egnet til ett enkelt spørsmål, som f.eks. «Skriv inn det ordet som best beskriver din opplevelse av denne timen» eller «Tror du at du får nytte av denne timen når du skal skrive oppgave?» eller liknende. Fordelen ved denne metoden er at du får et øyeblikksbilde av hvordan studentene opplevde timen, men vær forberedt på at noen sier «kjedelig» eller «for vanskelig» eller «nei, jeg kunne det fra før» og liknende. Folk er modigere når de er anonyme.
Mentimeter har en funksjon for ordsky og en «veggfunksjon» hvor studentene kan legge inn korte svar. TaskCards og Padlet kan også brukes her.
Refleksjon kan være et effektivt og godt verktøy for din egen og for studentenes læring. Det er mange muligheter. Du kan f.eks. be studentene reflektere rundt egen læring mot slutten av økten eller i etterkant av økten og så samle inn eller se igjennom refleksjonene.
Et aktuelt verktøy kan være Critical Incident Questionnaire (Brookfield, 1995). I dette skjemaet er det fem refleksjonsspørsmål:
• At what moment in class this week did you feel most engaged with what was happening?
• At what moment in class this week were you most distanced from what was happening?
• What action that anyone (teacher or student) took this week did you find most affirming or helpful?
• What action that anyone took this week did you find most puzzling or confusing?
• What about the class this week surprised you the most? (This could be about your own reactions to what went on, something that someone did, or anything else that occurs).
Disse spørsmålene kan si ganske mye om klassens/øktens dynamikk og kan gi deg større forståelse av hvordan det du sier og gjør påvirker studentenes læring. Brookfield selv foreslår at disse spørsmålene besvares de siste få minuttene av økten og at du oppsummerer for dem neste time. Av åpenbare grunner er ikke det like lett for oss som ikke ser de samme studentene jevnlig, men dersom du får tilgang til studentenes emnerom på læringsplattformen eller kan ta kontakt direkte med faglærer, så kan du sende oppsummeringen ut til studentene på denne måten.
Det er også flere andre muligheter med tanke på å bruke refleksjon. Du kan f.eks. gi studentene i oppgave å skrive tre setninger om hva de syntes var mest interessant eller som de syntes var rart/ morsomt/ de ikke visste fra før m.m.
Du kan også lage din egen refleksjonslogg etter hver økt. Det kan være greit å ha disse refleksjonene på samme sted, f.eks. i samme dokument eller skrivebok slik at det er lett å se tilbake. Skriv litt om hvordan du syntes det gikk, det du tenkte på underveis, ting du vil teste ut, metoder eller verktøy du brukte som fungerte bra og mindre bra osv.
Referanser:
Brookfield, S. D. (1995). Becoming a critically reflective teacher. San Francisco: Jossey-Bass