Idémyldring
Idémyldring (brainstorming): Få fart på hjernecellene
For å få litt fart på studenten og prosesser kan det være aktuelt å ha en hjernestorm (brainstorm) som aktivitet. Som regel krever det at studentene kjenner hverandre litt eller er trygge på hverandre for å få et godt resultat, så det kan være greit å spare dette til små grupper eller fra andreårsstudenter og oppover.
En skikkelig hjernestorm kan være nyttig når studentene skal oppsummere kunnskap på et felt eller oppsummere det de allerede kan før de skal i gang med søking. Det kan også fungere når man har et konkret problem som skal løses eller der det trengs kreative løsninger. Å bruke det som utgangspunkt for en god diskusjon rundt et scenario er også en mulighet. Hjernestorm kan derfor brukes i alle studieretninger og på alle trinn så lenge det er en viss takhøyde. La ingeniørstudentene brainstorme rundt bruken av en viss materialtype i bygninger, la sykepleierstudentene diskutere hva som kan være årsaken til at en pasient får pustebesvær – eller la dem oppsummere en teori de skal bruke i oppgavene sine. Her er det mange muligheter.
Noen grunnregler:
- Det skal være høyt under taket. Dette er kjent som «no judgement rule». Når en student kommenterer på andre studenters bidrag som f.eks. «det er usannsynlig» eller «det vil ikke fungere i praksis» osv. må man minne dem om at alle bidrag er velkomne.
- Det er lov for en student å bygge på en idé som kommer fra andre studenter.
Tips
Det kan være lurt å la studentene jobbe i små grupper. De trenger ofte trygghet for å få frem ideene. Det hindrer også ofte at en dominant student tar styringen.
Det er mulig å la studentene starte individuelt og fylle ut post-it lapper som de organiserer etter tema osv. etterpå.
Det kan også være lurt å bruke en plattform, f.eks. Padlet, Polleverywhere, Google, Evernote eller liknende der studentene kan bidra uten å måtte delta muntlig.
Gode oppgaver kan f.eks. være:
- Hvilke søkeord kan vi bruke for å finne artikler om X tema?
- Faglige spørsmål innen fagtradisjonen du underviser for, f.eks.: hvordan kan vi få mer miljøvennlig transport av gods i Norge? Hvordan skal vi løse produksjon av energi i fremtiden? Hvilke løsninger kan universitetet bli bedre på når det gjelder undervisningsteknologi? Hvilke muligheter har vi når vi blir færre arbeidstakere som skal sørge for nok inntekter til at kommunene kan ta være på de eldre i samfunnet? osv. osv. (Deretter kan man bruke ideer fra idémyldringene til å f.eks. søke etter eller vurdere litteratur på områdene.)