For alle-perspektivet

For alle-perspektivet er nedfelt både i lovverk og planverk – men hvordan følger vi det opp i vårt bibliotek? Hva må til for at litteraturformidlingen kan nå flere barn enn det som ofte er tilfelle i «ordinær» formidlingspraksis?

Å tilrettelegge formidlingen for at flest mulig skal få delta, krever først og fremst økt bevissthet hos deg som formidler. Du må ta hensyn til at det i enhver gruppe blant de yngste som møter biblioteket finnes barn med ulike funksjonsvariasjoner, som har ulike behov og forskjellige måter å kommunisere på. Disse trenger tilrettelegging og gode formidlingsformer som ivaretar deres individuelle behov. Dette kan gjøres ved å ta i bruk universell utformet formidling.

Å ta i bruk universell utformet formidling innebærer blant annet at man tar kroppen og sansene aktivt i bruk sammen med samtalebasert lesing og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Virker det?

Resultatene fra Salinas’ formidlingsprosjekt «Deltakende litteraturformidlingspraksis» viser at hennes metode med bruk av blant annet symboler, bidrar til en inkluderende formidling hvor alle barn kan delta i ett og samme opplegg uavhengig av behov og forutsetninger. Salinas har utviklet og testet ut en egen vri på dialogisk lesing som gjør at alle barna får en mer aktiv rolle der det legges til rette for dialog rundt bokens innhold før, under og etter lesing.

Erfaringer fra utprøving og formidling av «Slem» viser at bruk av symboler bidrar til å gjøre innhold i tekst og illustrasjoner mer tilgjengelig for alle, og at det blir lettere for alle barna å delta aktivt i formidlingen. Symboler er nødvendig for noen, men viser seg å være nyttig for mange, for eksempel for barn som ikke har utviklet talespråk ennå, barn med et annet morsmål enn norsk, og barn med konsentrasjonsvansker.

Rapporten «Deltakende litteraturformidlingspraksis» kan lastes ned i sin helhet på Norsk Barnebokinstitutt sine nettsider (se lenkesamling).

Hva kan være utfordrende?

Som regel handler vi ut fra vårt eget perspektiv. Vi trenger alle å øve på å være normkritiske og stille spørsmål ved det som vi tar som selvsagt. For å ha tilstrekkelig kunnskap om hva som er vanskelig, må vi være i kontakt med de som selv lever med utfordringene og vet hvordan besøksopplevelser kan bli bedre. God kontakt med representanter fra målgruppen er også viktig for å spre kunnskap om hvilke tilbud bibliotekene har.

Det er ikke alltid du som formidler kjenner behovene i barnegruppa på forhånd. Men ved å etablere kontakt med barnehagene i kommunen og være i dialog med de ansatte når de besøker biblioteket, kan du finne ut av dette. Kanskje finnes det barn i gruppa som trenger ekstra tilrettelegging med kompetanse du selv ikke har? Gjennom dialog og samarbeid med barnehagen kan dere sammen finne løsninger for å gi barna felles opplevelser rundt samme bok.

Gode relasjoner til barnehager, foreldrer og andre som bruker bibliotekets tjenester sammen med barn som trenger tilpassinger, gjør at man kan ha dialog om behovene i barnegruppen og ta bort unødvendige barrierer for deltakelse. Det vil samtidig gjøre bibliotektilbudet mer attraktivt å ta i bruk.

Å gjøre det som en fast del av planleggingen av arrangementer å tenke gjennom hva som kan være en utfordring, vil bidra til en økt bevissthet som gir ny innsikt og valg av løsninger.

Det er viktig å understreke at likeverdig deltakelse ikke nødvendigvis er det samme som lik deltakelse.

Næss & Karlsen i God kommunikasjon med ASK-brukere (2022).