Blooms taksonomi

Blooms taksonomi        

Blooms taksonomi er et sett av tre modeller om læring, et for det kognitive domenet, et for det affektive domenet og et for det sensoriske domenet. Det er den delen som omhandler det kognitive domenet som er mest kjent. Modellen beskriver ulike typer ferdigheter en student kan ha, og den er hierarkisk inndelt. Det betyr at tanken er at man må tilegne seg kunnskap på de nederste trinnene i pyramiden før man kan bevege seg oppover. Dette er en typisk konstruktivistisk tankegang. Anderson og Kratwohl (2001) gav ut en revidert versjon av taksonomien, og det er denne revisjonen vi bruker her. 

På de nederste nivåene finner vi ferdigheter som å kunne huske noe, forklare noe, gjenkjenne noe og bruke det. I de øverste nivåene finner vi mer komplekse ferdigheter som å kunne analysere, vurdere og forsvare et synspunkt, og helt øverst i pyramiden finner vi det å skape noe nytt eller originalt. Blooms taksonomi brukes ofte i utformingen av læringsmål og arbeidsoppgaver. Hva vil du at studentene dine skal lære seg? Hvilke ferdigheter skal de ha? Dette er relevante spørsmål som gjerne brukes både i forberedelse til undervisning og også i vurderingen av oppgaver. Blooms taksonomi brukes i mange ulike dokumenter, og kan blant annet skimtes i Kvalifikasjonsrammeverket (Kunnskapsdepartementet, 2011). 

Remember: the ability to recover and access knowledge from long-term memory

Understand: the ability to understand, interpret, classify, summarize and compare, and to construct meaning

Apply: the ability to perform an unfamiliar task by applying previous knowledge to a new situation or problem

Analyze: ability to organize, differentiate and attribute

Evaluate: ability to judge, reason, and critique

Create: ability to innovate and produce new knowledge

Kritikk mot Blooms taksonomi

En del av kritikken som er kommet mot Blooms taksonomi er at det kan virke som at den nedgraderer kunnskap i de laveste nivåene, og at disse dermed blir tillagt liten vekt. I noen fagfelt er likevel ferdigheter som å huske, forklare og ta i bruk svært viktige. Hensikten er dessuten at man må kunne huske, forstå og ta i bruk før man kan analysere, dømme og skape noe. Det har også vært en diskusjon i løpet av de siste årene om «create» burde ha vært flyttet noe ned i hierarkiet ettersom det er blitt mer vanlig å bruke det å skape noe som en læringsprosess i seg selv. Man kan også se for seg at de tre nederste trinnene i pyramiden kan være som de er, rent hierarkiske, men at de tre øverste nivåene er mer likeverdige. En annen kritikk er at disse ulike nivåene i hierarkiet sjelden opptrer så separat som de fremstilles i modellen, men snarere opptrer om hverandre i læringsprosessen.

---

Hvordan kan du bruke modellen i praksis?

Se: God planlegging for å se eksempel på Blooms taksonomi i planleggingen av en undervisningsøkt. 

Modellen kan brukes både i planleggingen av en undervisningsøkt, i utformingen av arbeidsoppgaver eller f.eks. i vurdering.