Ting 22 Kildekritikk

En viktig del av det å søke etter informasjon er å være kritisk til den informasjonen du finner. Kildekritikk handler om å skaffe seg kunnskap om de kildene en finner informasjon i, for så å kunne vurdere hvor troverdig og korrekt informasjonen er. Kildekritikk omfatter mange ulike begreper: kildevurdering, kildebevissthet, digital dømmekraft og kildeforståelse er noen av dem.

Kildevurdering defineres slik på nettsiden Søk og skriv (2018): «Kildevurdering er et samlebegrep for metoder brukt for å skille verifiserte opplysninger fra spekulasjoner. Kildevurdering handler om å se nærmere på kvaliteten til informasjonen du har funnet i relasjon til problemstillingen din». Dette anses av mange som en del av emnet informasjonskompetanse og grenser også opp mot temaer som nettvett og falske nyheter.

I høyere utdanning brukes kildekritikk ofte i vurderingen av om en kilde er egnet for den sammenhengen den skal brukes i, for eksempel om en artikkel er en fagartikkel eller forskning (vitenskapelig artikkel).

Kunnskap for å vurdere kilder er i høy grad kontekstuell. Det som er en god kilde i én situasjon, er ikke nødvendigvis en troverdig kilde i en annen sammenheng. En avisartikkel kan noen ganger være den riktige kildetypen, andre ganger helt ubrukelig. Det er derfor sentralt å vurdere hva slags kilder en trenger i den konkrete sammenhengen og bibliotekaren må bruke tid på å forstå hva brukerens behov er.

Når en har funnet fram til en mulig kilde, er det noen spørsmål som kan være nyttige å stille for å vurdere kilden. Det gjelder både trykte og digitale kilder. Slike spørsmål kan være:

• Hvorfor er denne informasjonen publisert?
• I hvilken grad er informasjonen på kilden kvalitetssikret?
• Er opphavspersonen eller institusjonen troverdig?
• Hvis informasjonen er publisert med et klart formål, som å tjene penger eller agitere for et syn, er det i tilfelle et problem?
• Kan informasjonen være lagt ut for å feilinformere?
• Kan informasjonen være foreldet?

Det finnes mange definisjoner av begrepet kildekritikk. Nettstedene Du bestemmer, ung.no og Søk og skriv har gode forklaringer, metoder og sjekklister for elever og studenter fra barneskole til høyere utdanning.

Nettsider

På disse nettsidene kan du lese og lære mer om kildekritikk og hvordan du kritisk vurderer kilder. Utvalget skal dekke behovet til ulike målgrupper på ulike faglige nivåer.

• Dubestemmer.no om personvern, nettvett og digital dømmekraft. Henvender seg til flere målgrupper blant barn og ungdom, for eksempel 9-13 år – kildekritikk
• Ung.no: Sjekkliste for kildekritikk
• Søk og skriv: Kildevurdering
• Dubestemmer.no (u. å.) om falske nyheter og hvordan vi kan oppdage dem: “Falske nyheter er nyhetslignende saker som bevisst sprer usannheter, propaganda eller lignende. Slike saker har alltid vært en del av mediebildet, men oppmerksomhet og bevissthet rundt fenomenet har økt […]”
• IFLAs plakat med tips til hvordan du kan avdekke falske nyheter: How To Spot Fake News? Plakaten finnes på flere ulike språk.

Her er noen nettsider med eksempler som du kan studere og bruke selv. Sidene tar for seg kildekritikk på ulike måter og på ulikt vanskelighetsnivå. Test deg selv og lær gjennom eksempler på undervisningsopplegg.

• Norges arktiske bibliotek i Tromsø har MOOC-er (e-læringskurs) om informasjonskompetanse både for studenter og for videregående skole
• Medielabben skriver om kildekritikk og falske nyheter. Nettstedet er ifølge Rysstad & Gotaas (u.å.) “en praktisk læringsressurs for elever som vil lære om journalistikk, spillereglene som gjelder for redigerte medier og endringene i mediebransjen. Her finner du videoer som tar for seg aktuelle problemstillinger, og tekster og oppgaver til hvert tema”.
• Les artikkel av Forbrukerrådet om spredningen av falske nyheter om Covid-19.
• Les også om kritiske informasjonsferdigheter som motstandskraft mot falske nyheter i Bok og Bibliotek nr 5 2019 (s. 8)

Nettleksikon brukes av mange som en lett tilgjengelig kilde. I skole og studier aksepteres ofte ikke Wikipedia, men ønsket er at elevene for eksempel skal bruke SNL.no. Man ser også fremvekst av alternative/falske leksikon, som for eksempel Metapedia. En grunnleggende forskjell mellom wiki-baserte leksikon og forlagseide leksikon er at hvem som helst kan redigere wiki-baserte leksikon og forfatterne kan være anonyme, mens forlagseide leksikon har navngitt redaktør og forfatter. Søk på emneordene under i ulike nettleksikon og sammenlign. Undersøk om leksikonet har ulik informasjon på ulike språk. Hvordan ville du argumentere for eller advare mot de ulike artiklene? Tenk deg at du skal veilede en elev fra videregående skole: hvordan ville du hjulpet eleven med å velge mellom dem?

• sosiale medier
• selfangst
• mem (eng. meme)

Organisasjonen Tactical Tech har utviklet et Data Detox-kit som kan brukes for å få kontroll over de digitale livene våre. Se om du klarer å avdekke falske nyheter og om du lar deg påvirke i disse to testene fra Data Detox-kittet. (Fungerer ikke i Internet Explorer):

• Hvor god er du til å avdekke falske nyheter?
• Hvor bevisst er du rundt påvirkningskreftene du møter på nett?

Blikstad-Balas, M. & Høgenes, T. (2014). Wikipedias inntog på kildelista – holdninger blant lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst. Acta Didactica Norge, 8(1). https://journals.uio.no/adno/article/view/1094/973

Bårnes, V. & Løkse, M. (2015). Informasjonskompetanse : håndbok i kildebruk og referanseteknikker. Cappelen Damm Akademisk.

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter : løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.

Larsen, D. E. U. (2018, 14. mars). Frykter falske leksikon. Klassekampen. https://dagens.klassekampen.no/2018-03-14/frykter-falske-leksikon

Rønsen, S. (2017). En bibliotekstudents møte med Wikipedia. Bibliotekaren, (3), 20-21. https://www.bibforb.no/wp-content/uploads/2017/03/Bibliotekaren-2017-03.pdf

Wikipedia: Hva er et troll? (2019, 1. juni). I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Hva_er_et_troll%3F&oldid=19494518